En prominent økonom ved Peterson Institute for International Economics i Washington, Monica de Bolle, har fremmet en særdeles dyster spådom i en vitenskapelig artikkel som ble publisert forrige uke.

Bolle mener regnskogen i Amazonas kan nå sitt irreversible «vippepunkt» allerede om to år dersom avskogingen under president Jair Bolsonaro fortsetter i samme hastighet.

Andre anslag ligger på mellom 10 og 20 år.

Les også: Drastisk spådom: Amazonas er farlig nær «vippepunktet»

- Er dette estimatet for vippepunktet reelt?

- Det er så vidt vi forstår betydelig usikkerhet knyttet til analyser av hvor mye av skogen som må være borte før et slikt vippepunkt inntreffer. Det vi vet, er at vi har mistet om lag 18 prosent av Amazonas siden 1950, og at inntil halvparten av skogen er forringet. Det er grunn til å være svært bekymret for den sterkt økende avskogingen vi nå ser i Amazonas, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til Nettavisen.

Les mer om vippepunktet her.

I sin dystre spådom for Amazonas viser Bolle til skrekktall fra Brasils romfartsinstitutt INPE, som kunne melde at avskogingen økte med 222 prosent i august måned sammenlignet med samme periode året før. Med utgangspunkt i INPEs tall på avskoging siden Bolsonaro tiltrådde som president i januar, kan Amazonas ifølge Bolles beregninger nå «vippepunktet» i løpet av 2021.

Det innebærer i korte trekk at mye av det som nå er frodige skogområder, blir forvandlet til tørre savanneområder.

«Mellom januar og august 2019 har den totale avskogingen mer enn doblet seg sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge INPE, ettersom bønder, kvegeiere og andre stifter branner for å rydde unna skog. I nåværende hastighet vil Amazonas nå et «vippepunkt» hvor 20 til 25 prosent av skogen vil vike for avskoging. Da vil regnskogen ikke lenger kunne generere nok nedbør til å opprettholde seg selv,» skriver Bolle.

«Amazonas kan komme farlig nær det estimerte «vippepunktet» så tidlig som 2021,» skriver hun videre.

Norges bidrag til Amazonasfondet

Norge og Brasil inngikk et samarbeid i 2008 om å finansiere regnskogbevarende tiltak i bytte mot reduksjon av avskoging. Norge har til sammen utbetalt 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet i perioden 2008 til 2017. Samarbeidet skal i utgangspunktet fortsette fram til 2020.

I sommer ble det imidlertid kjent at Brasil har brutt avtalen som skal finansiere tiltak mot avskoging. Norge holder derfor tilbake 300 millioner kroner til Amazonasfondet.

- Hva er status på norske utbetalinger til Amazonasfondet, Elvestuen?

- Avtalen mellom Brasil og Norge er basert på at Brasil ønsker å redusere avskogingen. Norsk betaling for Brasils verifiserte resultater fra redusert avskoging i Amazonas kanaliseres gjennom Amazonasfondet og skal brukes til å støtte opp om Brasils strategi mot avskoging, sier Elvestuen.

- Brasils beslutning om å legge ned styret og den tekniske komiteen i Amazonasfondet er et brudd på avtalen med Norge. Vi er i dialog om veien videre. Inntil vi kommer til en løsning har vi frosset de ubrukte norske bidragene som står i fondet. Vi har også meddelt at vi heller ikke har teknisk eller juridisk grunnlag for å kunne foreta nye utbetalinger til fondet, sier Elvestuen.

President Bolsonaro har satt klimatiltak til side og sagt han heller vil satse på utvikling innen gruvedrift, landbruk og hogst i den sårbare Amazonas-regionen.

- Er det riktig av Norge å holde tilbake utbetalingene til Amazonasfondet, Bolle?

- Akkurat nå synes jeg det. Regjeringen til Bolsonaro har kommet med flere kunngjøringer rundt fondets administrering og mandat, som Norges regjeringen med rette ikke har støttet. Disse endringene ville gjort fondet mindre effektivt og fondet ville blitt gjenstand for en regjering som mener stater ikke har en rolle i bevaringen av Amazonas. Deres holdning, som er understreket av Brasils miljøvernminister, er at Amazonas vil komme bedre ut av det dersom det overlates til markedskreftene. Bevis og vitenskapelig forskning støtter ikke opp under dette synet, uttalte Bolle til Nettavisen forrige uke.