*Nettavisen* Nyheter.

Emanuell har bodd hele livet på asylmottak

EMANUELL HAR BODD PÅ ASYL HELE LIVET: Emanuell Rudshaug (7) har bodd hele livet på asylmottak sammen med mamma Freweini Ageta. Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

Nå håper mamma Freweini Ageta at norske myndigheter skal gjøre det mulig for henne å få en leilighet.

ÅS (Nettavisen): - Er du politi, spør sju år gamle Emanuell Rudshaug når Nettavisen besøker ham på Bjørnebekk asylmottak i Ås kommune.

Her bor han på ett rom sammen med mamma Freweini Ageta. Hun har midlertidig oppholdstillatelse i Norge, og har ingen muligheter til å skaffe seg jobb, et sted å bo, bankkort eller andre ting man trenger for å kunne leve et normalt liv i Norge.

Det var TV 2 som først fortalte om morens kamp for å få etiopisk pass, slik at hun kan få fjernet begrensningene i oppholdstillatelsen, og gjøre det mulig for henne å bosette seg i Norge.

Men norsk byråkrati tar tid. Derfor bor Emanuell fortsatt på asylmottak, slik han har gjort hele livet. Der har han sett mye politi. Vanligvis kommer de for å ta med seg personer som ikke lenger skal være i Norge. Men han er også redd for at de skal komme å ta mammaen hans som har oppholdstillatelse med begrensninger i Norge.

Alle venner forsvinner

- Dette er ikke noe sted for en liten gutt å vokse opp, sier mamma Freweini på gebrokkent norsk.

- Det er jo et mottak, så lekekamerater kommer og går. Han får ingen skikkelige venner her. Han kan aldri ta med noen venner hjem fra skolen heller, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

ANTALL BARN: Statistikken viser antall barn som per 31. august 2015 hadde begrenset tillatelse som ikke gir grunnlag for bosetting i Norge, og hvor lang tid det har gått siden de søkte om opphold i Norge. Foto: (UDI)

- Det har store konsekvenser for barns liv å vokse opp på mottak, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

- Desto fortere foreldre får begynne livene sine i kommunene, får mulighet til å jobbe og bli integrert i samfunnet, desto bedre er det for Norge, og det er helt klart mye bedre for barna, sier Martinsen.

Freweini Ageta har levd på asylmottak i 13 år, men fått avslag på asyl. I mars fikk hun innvilget midlertidig oppholdstillatelse i to nye år. Hennes sønn er norsk statsborger, og Freweini håper at hun en dag vil få innvilget oppholdstillatelse slik at hun kan få være mamma til Emanuell her i Norge.

I to år har Freweini forsøkt å få etiopisk pass, men så lang har ikke det vært mulig. Årsaken er at hun har to ulike fødselsdatoer, og at norske myndigheter dermed ikke har en sikker identitet på henne.

Fødselsdag-rot

- Vi feirer ikke bursdag i Etiopia. Folk blir født, og det er bare de siste årene man har begynt å registrere hvilken dag de ble født på, forklarer Freweini til Nettavisen.

Dermed fikk hun tildelt 14. august 1981 fordi hun kom til Norge 14. august.

Men da hun omsider fikk fødsels- og dåpsattest fra Etiopia, sto det 14. juli 1982 på den.

Klikk på bildet for å forstørre.

INGEN PERMANENT LØSNING: Emanuell Rudshaug kan aldri ta med seg skolekamerater hjem, og vennene han får på asylmottaket forsvinner alltid. Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

Fordi norske myndigheter ikke anerkjenner den nye fødselsdatoen, og heller ikke hennes identitet, vil ikke den etiopiske ambassaden i Stockholm skrive ut et pass til henne.

- Jeg føler meg som en fotball som går fram og tilbake, men ikke kommer noen vei, sier Freweini til Nettavisen.

Nå har Skattedirektoratet startet jobben med å endre fødselsdatoen fra 14. august 1981 til 14. juli 1982.

- Utlendingsdirektoratet (UDI) og Skatteetaten ser den vanskelige situasjonen som Freweini Ageta er kommet i, og vi jobber nå sammen for å finne en løsning i saken. Vi må komme tilbake til videre utvikling i saken og akkurat hvordan dette skal gjøres, sier seniorrådgiver Therese Bergwitz-Larsen i UDI til Nettavisen.

Hvor lang tid det vil ta, er usikkert. Etter at datoen er endret, vil Freweini og sønnen måtte vente enda lenger før de eventuelt får grønt lys for å bosette seg i kommunen.

Nedenfor ser du tall over antall lengeværende i norske asylmottak, og hvor i prosessen de er.

Klikk på bildet for å forstørre.

ANTALL BARN I NORSKE MOTTAK: Tallene viser hvor mange barn som har bodd i Norge i mer enn tre år, fordelt på hvor mange år det har tatt siden søknaden ble levert, og hvilken status barna har. Foto: (UDI)


- Dømt til fattigdom

Også barneombudet har engasjert seg i saken.

– Denne familien skal jo helt åpenbart bli i Norge. Ved å ikke komme ut i kommunen og begynne livet sitt så får man ikke mulighet til å jobbe, man får ikke mulighet til å lære språk og da dømmes faktisk både mor og sønn til et liv i fattigdom utenfor samfunnet, sier barneombud Anne Lindboe til TV 2.

Dermed blir Emanuell boende på ett rom på asylmottak sammen med mammaen. Her deler de seng og 10 kvadratmeter.

- Jeg har lyst på et eget rom, sier Emanuell og legger til:

- Og hund.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag