RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En aksjemeglers bekjennelser...(Del 9)

Sist oppdatert:
I denne ukens utgave av en aksjemeglers bekjennelser skaper en helt ny Cartier-klokke beundring og problem. Les lesersuksessen her
I snart ti uker har utavMarkedet.nos redaksjon publisert dagboken til en aksjemegler. Hver eneste torsdag formiddag vil vi publisere nye utdrag – så lenge vi er i stand til å få ut innholdet.

Les den forrige utgaven her:

En aksjemeglers bekjennelser.... (del 8)

Fredag 08.04.05

Kjære dagbok:

I dag tok jeg selvsagt fri fra jobben. Jeg stakk i banken, lånte penger på skattepengene som kommer i sommer, og kjøpte meg en flunkende ny Cartier-klokke, som jeg planlagte i går. (se forrige ukes utgave av en meglers bekjennelser. Red. anm.)

Den kostet 55.000 kroner – men som jeg alltid har sagt: "You have to spend money to make money!"

Markedet bare driter jeg i nå. I fryseren er det isbiter og i skapet står Johnny Walker sammen med sin kamerat Jack Daniels og venter på å underholde meg i helgen.

Mandag 11.04.05

Dette er bare helt sykt bra! Kundene ringer inn og vil kjøpe aksjer, og vi kjøper det som er av Norwegian på den ene siden og DNO på den andre.

Den ene aksjen stiger når oljeprisen faller, den andre stiger når oljeprisen stiger. Fantastisk hegde! Gutta på jobben er helt "blown out" – den gjengen med "amatører" tror virkelig jeg er den nye Gordon Gekko!

Men hva skjedde da? Selvsagt: Norwegian går rett til værs mens DNO går rett til værs den og! Gutta i oljeselskapet har f*** helvete meg borra etter svart gull over alle de jævligste stedene i verden – og funnet det!

Min kollega XXXX (sensurert navn. red. anm.) var sinnsykt imponert over klokka. Han hadde selv en kopi selv som han hadde kjøpt på Kreta, men ingenting var som å holde et stykke løvtynn 24-karats gullur i egne hender.

- Fikk den av en kunde på lørdag. Det har jo ikke bare gått bra for meg den siste tiden, sa jeg til han vel vitende om at det bare var kødd. Han så på meg med himmelfallene øyne.

Det er deilig å ha det vinnende instinktet! Det var bare så sinnsykt kult å nonchalant ta telefonen med hånden som prydes av en SATANS Cartier og fortelle kunden:

OK – da kjøper vi en tier til i NAS og en femmer til i DNOen. Bra!

Tirsdag 12.04.05

Alle gutta på bordet har fått øynene opp for klokken min. Det er bare så KULT! Investeringen på 50.000 har jo rakt inn gevinster!

Dessuten kom det enda en halleluja-gladmelding fra DNO i dag! Inn i helvete så kult! Det er helt ramt at dette skjer! Norwegian stiger også!!!! Kundene grosser inn penger!

P.S:

I kveld var dama bare helt imponert over klokken. Hu har vært på Hemsedal med en venninegjeng – og var i strålende humør da hun kom hjem og fikk se klokken. Neste uke har hun bursdag.

Onsdag 13.04.05

Kjære dagbok:

OK. Dette er ikke moro.

I dag ble jeg kalt inn på teppet hos adm. direktør – en gammel Nordlands Trompet som benytter dagene sine til å klø seg i skrittet og se på ekkel porno på sin fancy flatskjerm.

Han er kanskje Norges Minst Attraktive Siviløkonom – EVER! Slike folk fører opp donasjoner til pornonettsider på selvangivelsen som utgifter til helsestell!

Uansett: På kontoret satt han sammen med kontrolleren, en grå mus som hadde glidd rett inn i køen på et sosialkontor slik hun går kledd, sammen med en eller annen barnerumpe med det mest brutalt vannkjemmede håret jeg noen gang har sett. Sikkert revisor som har fått brutal omgang med homsepatruljen.

- Du, få se på den klokka di, spurte sjefen. Jeg viste den frem, og lurte et sekund på hvorfor de hadde samlet hele øvrigheten for å ta min nye og dyre Cartier i øyesyn.

Så kom det: "Har du fått denne av en kunde av deg?" spurte sjefen.

Hva f*** skulle jeg svare! Kjære dagbok! Hva skulle jeg svare! Alle gutta på meglerbordet – til og med de traurige corporate folkene (som ikke likte meg noe særlig) har fått vite at en stor kunde av meg har gitt meg klokken for vel utført arbeide!

- Ja, måtte jeg svare. JA! Hva i helvete er galt med det!

- Nå spøker du, svarte det vasskjemmede homopatrulje-barnet ved siden av meg. Jeg så han ble rød i kinnene.

Jeg greide ikke få ut en eneste lyd.

- Hvilken kunde da? Spør sjefen mens han raslet gjennom noen papirer.

Jeg lekset opp navnet på min største kunde, som nettopp var fullastet med DNO-aksjer og Norwegain-aksjer som mens vi snakket gikk gjennom taket!

- Gi meg klokken, svarte sjefen og rakk frem hånden. – Så glemmer vi hele greien.

Jeg så på han og greide ikke gjøre annet å gi faenskapet klokken min.

Etter at dagen var slutt, og mine kunder var 'UBER' førnøyd med min helt unike markedsinnsikt så jeg faenskapet av en sjef tusle hjem – med min klokke på sin arm...

Men som Ibsen så godt formulerte det: Evig eies kun det tapte.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere