OSLO (Nettavisen): Nordmenns holdninger til begrepet rase overrasker, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det sier hun etter å ha sett rapporten direktoratet bestilte fra forskningsstiftelsen Fafo.
Se rapporten Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge (PDF)
Det var NRK som først omtalte rapporten, der forskerne bevisst har brukt begrepet «rase» for å undersøke hva folk legger i det. Forskningsrapporten viser blant annet at én av fire nordmenn er enige i denne påstanden: «Noen menneskeraser er mer intelligente enn andre raser», tanker som blant annet lå til grunn i nazismen og som ledet til folkemordet på seks millioner jøder under 2. verdenskrig.
- Hvorfor bestilte dere denne rapporten?
- Vi er fagdirektorat for regjeringen og gir råd til utforming av likestillingspolitikken, og vi jobber med å få fram kunnskap om diskrimineringsområdet. Derfor ville vi undersøke hva folk mener om diskriminering og likestilling, sier Bufdir-direktør Mari Trommald til Nettavisen.
- Rasebegrepet er tabubelagt
- Og hvorfor har dere med spørsmål om rase og intelligens?
- Vi har ønsket å se på stereotypier. Rasebegrepet er tabubelagt, og det er ikke brukt mye forskningstid for å se på folks holdninger til rase som ide. Det er nedslående for eksempel å se at så mange som 25 prosent gir uttrykk for at vi har et rasehierarki hvor noen er mer intelligente enn andre. Dette var overraskende funn, slik vi ser det. Særlig bekymringsfullt er det at dette synes å være en mer utbredt forståelse hos yngre aldersgrupper. Det tyder på at det er behov for mer kunnskap om historien vår.
Trommald sier seg også overrasket over et annet funn som avdekker stor aksept for å diskriminere noen grupper av befolkningen i arbeidslivet, slik som muslimske kvinner med skaut.
Hun forteller at det er første gang Bufdir har fått gjennomført en undersøkelse som dette.
Andre funn i Fafo-rapporten er at nordmenn er at nordmenn er forholdsvis konservative når det gjelder hvem som kan «bli norske».
Vanskelig å bli vurdert som «helt norsk»
Én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri vil kunne bli helt norsk, selv om vedkommende bor i Norge store deler av livet. Dersom innvandreren kommer fra Somalia, er det dobbelt så mange – 39 prosent – som mener at vedkommende aldri vil kunne bli helt norsk, ifølge rapporten.
4443 personer har deltatt i Fafos undersøkelse. På spørsmål om hvem nordmenn diskriminerer, peker et flertall på romfolk, sigøynere og muslimer.
Undersøkelsen viser også at det er disse gruppene som scorer lavest på spørsmål i undersøkelsen om mulig statsminister og potensiell nabo.
En av seks: Vil ikke ha muslim som nabo
Hver sjette nordmann gir uttrykk for at de ikke ønsker muslimer som nabo. Rom eller sigøynere er likevel den gruppen som flest uttrykker motstand mot som naboer. Her svarer 38 prosent at de helst ikke vil ha noen fra denne gruppen som naboer. Her er holdningene til rom og sigøynere på linje med holdningen til alkoholikere og psykisk ustabile, viser Fafo-undersøkelsen.
Når det gjelder holdningen til homofile og lesbiske, er skepsisen noe høyere i Norge enn i naboland som Sverige, Nederland og Island.
Rapport om diskriminering og hatprat
- Fafo-rapporten "Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge" presenterer resultatene fra en studie av nordmenns holdninger til likestilling, hatprat og virkemidlene i likestillingspolitikken.
- Studien kartlegger holdninger på tvers av de diskrimineringsgrunnlagene som i dag er beskyttet i likestillings- og diskrimineringsloven; kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, og kjønnsuttrykk.
- Analysene bygger på en landsdekkende undersøkelse blant 4443 respondenter, gjennomført våren/sommeren 2018.
(Fafo)
Fafo-rapporten viser betydelige forskjeller mellom ulike samfunnsgrupper i holdninger til om homofile bør få adoptere. Her er det særlig store forskjeller mellom aldersgrupper; motstanden mot at homofile skal få adoptere, er mer enn dobbelt så stor blant dem over 34 år sammenlignet med dem under, og kvinner er langt mer åpne for at homofile skal kunne adoptere, enn det menn er.
- Det er viktig å være opptatt av holdninger blant innbyggerne. Det positive er at de fleste nordmenn slutter opp om det faktum at vi har en diskrimineringspolitikk, sier Trommald ifølge NRK.
