*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

En ettermiddag i 1996 ble tre skudd avfyrt i Mogadishus hjerte

Nobels fredspris 2019:

 

Ismail Ali Hussein. Foto: (Privat)

Gode historier er til å minnes, en fredshistorie er til å hedres. Nå kan fredsfamilien Elman vinne fredsprisen, skriver den unge studenten i dette innlegget, som vet hva én manns tilstedeværelse har ført med seg av positive ting.

Av Ismail Ali Hussein, student

En kraftig mann med krøllete hår gikk på en folketom gate i Mogadishu. I hånda holdt han en gutt på 13 år. De småpratet om dagens fotballkamp. «Mitt lag skal vinne, ditt skal tape». Bak dem kom tre menn og skjøt mannen i hodet. Mannen falt forover. Gutten løp avgårde. De tre gjerningsmennene kjørte fra åstedet.

Lyste opp byens mørke gater

Året var 1996. Mannen som lå død på bakken het Elman Ali Ahmed. Han som møtte byens barnesoldater med slagordet «drop the gun, pick the pen».

Fotballentusiasten som startet opp Somalias meste populære fotballag; Elman. Han som bygde skoler og rehabiliteringssentre for barnesoldater. Ingeniøren som satte opp lys i byens mørke gater.

Tidlig på 1980-tallet studerte Elman til å bli elektroingeniør i Tyskland, og flyttet senere til Canada der han bosatte seg. Rett etter borgerkrigen brøt ut i Somalia, valgte han å flytte tilbake til hjemlandet. På den tiden var hovedstaden herjet av motstridende krigsherrer som ruinerte kystbyen og omgjorde den til en fryktet spøkelsesby.

Barnesoldater og ofre

Som all annen krig var det barna som betalte den mest brutale prisen, både som ofre og soldater. Dette gjorde sterkt inntrykk på ham, og han startet opp organisasjonen Elman Peace And Human Rights Center, som i år er nominert til Fredsprisen.

Med slagordet «drop the gun, pick the pen» hentet han mange barnesoldater tilbake til skolebenken. En av dem var onkelen min som i dag eier sin egen butikk. En annen var barneskolelæreren min som fikk sin utdanning gjennom en av Elmans skoler, og hadde et bilde av ham på kontoret for å vise hvor mye denne mannen betydde for ham.

Gode historier er til å minnes, en fredshistorie er til å hedres.

I farens fotspor

I år er datteren Ilwad, som leder farens organisasjon, en av favorittene til fredsprisen sammen med de to unge aktivistene Hajer Sharief fra Libya og Nathan Law Kwun-Chung fra Hongkong.

En nominasjon som kommer i en viktig tid og ved et veiskille for jordas framtid - en tid der det vokser frem en ny og ambisiøs generasjon som tar til gatene, på sosiale medier og engasjerer seg på ulike områrder til det beste for verdensfreden.

Og med en fredspris til denne trioen er vi med på å anerkjenne de unges bidrag til fred og utvikling rundt om i verden.

Mye mer enn krigshelter og krigsherrer

En fredspris til fredsfamilien Elman vil også bety mye mer for Somalias historie som er full av krigshelter og krigsherrer. En litt annerledes fortelling om Somalias borgerkrig, de gode menneskene som bygde opp landet nedenfra.

Mannen med krøllete hår som mistet sitt betydningsfulle liv for Somalias fred når folk flest var enten opptatt av sitt - eller hvilken gruppe som tapte/vant i borgerkrigen.

Med andre vil dette være en hyllest til dagens generasjon som Ilwad er et godt forbilde for, og ikke minst en historisk takketale til dem som har gått foran, somalias fredssønn Elman.

Både i dag og i mange generasjoner fremover.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.