Gå til sidens hovedinnhold

En håravrivende opplevelse

Over 200 km/t på sjøen. Livet blir aldri det samme igjen.

Når 2900 turbinhester gyver løs, får fartsopplevelse på sjøen en helt ny mening.

Jeg står på marinaen ved Marriott Hotel i Biscayne Bay, Miami – base for Miami Boat Show Poker Run 2007 – og ser den ene maskuline fartsbåten etter den andre gli inn i havna.

Denne saken er hentet fra Kastloss.no.

Skjønt, ordet «båt» er egentlig ikke dekkende nok. Dette er kort og godt overmotoriserte monstre, den ene mer fargesprakende, svulstig og aggressiv enn den neste.

Medfølgende, bikinikledte silikondamer – som åpenbart utgjør en del av showet – skvetter rundt på enorme, flammelakkerte dekk i et forsøk på å gjøre seg nyttige ved tilleggingen.

Vann-dukken
Selv skal jeg mønstre på en Nor-Tech 50 Supercat ved navn «Miss Aqua Doll».

Jeg finner henne med hekken inn ytterst ved marinaen. Den dyprøde og sølvfargede farkosten – lakkert som et krigsfly fra 2. verdenskrig – er uten tvil det heftigste jeg har sett på sjøen.

Kjempekrefter
Inntrykket forsterkes ytterligere da motorlukene heves, og to glinsende turbinmotorer kommer til syne, motorer du vanligvis finner i helikoptre eller propellfly.

Og det spiller ingen rolle hva du fyller på denne drivstofftanken: Motorene går både på flybensin, ren parafin, bensin eller diesel. Ved 25.000 o/min er den totale effekten på svimlende 2.900 hestekrefter!

Som en liten fartsarmada cruiser båtene forbi Miamis vegg av skyskrapere. Det eneste som mangler for å pynte på stemningen, er musikken fra TV-serien Miami Vice på høyttalerne.

Turbinhylet
Under den siste broen, og et grønt, åpent hav ligger stille og venter på oss. Det hyler i turbinene, kroppen presses mot de røde skinnstolene, og før jeg rekker å summe, meg ligger den 50 fot store båten i planefart.

Ved 60 knop snører jeg jakka og tar av meg cap'en. Ved 80 knop er turbulensen bak solbrillene for stor, og jeg må fjerne dem også. Alle forsøk på kommunikasjon med medpassasjerene er for lengst gitt opp. Åpner jeg kjeften nå, må jeg ha hjelp til å lukke den igjen.

Ved passering av 100 knop er det som om håret mitt er i ferd med å løsne ved røttene. Jeg sliter med å holde øynene åpne, og det er vanskelig å få luft ned i lungene.

Hinsides
Jeg skimter fotohelikopteret i øyekroken. De rekker å ta noen bilder før vi legger ytterligere på gassthrottlene, og «flyr» fra dem i 110 knops fart!

Vi har passert 200 km/t på sjøen ...

... og det er vanskelig å forestille seg hvordan det er mulig å holde seg fast i toppfarten på 150 knop.

Da klarer verken Gjelsten eller Ugland å følge med lenger.

Noen få timer senere, med beina trygt på landjorda, må jeg konstatere at mitt maritime verdensbilde er snudd opp ned etter turen langs Floridas sørlige kyststripe.

Flere båtnyheter finner du på Kastloss.no og i Nettavisens båtmagasin.

Reklame

Shoppingfesten fortsetter - Sjekk søndagens Black Weekend-salg