RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En menneskerett å få barn?

Foto: BananaStock (Getty Images/BananaStock RF)
Sist oppdatert:
Surrogati er omstridt. Les hvorfor.

(SIDE2): Surrogati er ikke lov i Norge, men i land som for eksempel USA, India, Russland, Ukraina, Belgia, Danmark, Nederland, Spania og Storbritannia er dette lov.

Og nordmenn benytter seg av tilbudet.

Har du tips eller erfaringer med surrogati? Send oss en mail ved å klikke her.

Ifølge bioteknologinemnda benytter nemlig norske borgere surrogatitjenester i disse landene i stadig økende grad, spesielt i lavkostland som India, Russland og Ukraina, der også lovgivningen er tilrettelagt for kommersiell surrogati.

Side2 har vært i kontakt med fem instanser, men ingen har oversikt over hvor mange som benytter seg av surrogati i Norge.

De involverte parter er forøvrig Skattetaten, Barne, ungdoms-og familieetaten, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Bioteknologinemnda og NAV. Dessuten fins det en surrogatiforening som jobber for at surrogati skal bli lovlig i Norge og som hjelper til med å svare på spørsmål om surrogati i utlandet til de som ønsker dette.

- Fins det noen oversikt over hvor mange nordmenn som benytter seg av surrogati i utlandet?

- Nei, slike opplysninger føres ikke i folkeregisteret får vi vite fra Anne Kirkhusmo, senior kommunikasjonsrådgiver i Skattedirektoratet.
- Det finnes ingen tall på dette. Nordmenn har benyttet surrogati i mange år og kommet hjem uten at dette har medført registretrering av noe slag, forteller Mie i Surrogatiforeningen.
- Du må ringe infoavdelingene i NAV og Buf-dir, mener Raheela Chaudhry, seniorrådgiver i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
- Vi har ingen tall, sier kommunikasjonsrådgiver i NAV, Marianne Pedersen.

Men så endelig;

- Vi har tall på de som har søkt om stebarnsadopsjon i 2011 og der har vi 18 søknader som er kommet inn. Men barna kan jo ha blitt født tidligere. Disse tallene er heller ikke stabile eller representative da dette er forholdsvis nytt og man ikke vet hvordan utviklingen er foreløpig, sier Morten Stephansen, avdelingsdirektør i barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til Side2.

Stebarnsadopsjon er en måte å søke om foreldreansvar for samboer eller partner. Eller der man har benyttet surrogati med både donoregg og sæd.

Ikke en god måte å gjøre det på ifølge Surrogatiforeningen.

Ifølge foreningen fører dette til en problematikk som kan skade alle involverte parter i surrogatiprosessen: surrogat, foreldre og barnet.

- Surrogati inngås via kontraktfestede avtaler hvor begge foreldrene går sammen om å skape et barn med hjelp fra en tredjepart via medisinsk behandling. Disse kontraktene ender opp med at foreldreskap etableres via dom i det landet barnet fødes. Det vil si at når foreldrene kommer hjem til Norge har barnet allerede foreldre og surrogaten og hennes mann er fradømt foreldreretten. Barnet, foreldrene og surrogaten er juridisk ivaretatt i henhold til alles ønsker, sier Mie i Surrogatiforeningen.

Etter norsk lov blir surrogaten stående som foreldre til barnet. I sitt land er hun ikke mor. Barnet har da i realiteten ingen juridisk mor i Norge slik reglene er er.

- En mor, selv om hun ikke har født selv, vil ikke ønske å gi fra seg sitt morskap for å kunne stebarnsadoptere sitt eget barn, mener Mie.

- I tilfeller der det fins en biologisk far, er farskapet stadfestet og vi får kun de sakene der det søkes om foreldreansvar for ytterligere en forelder, sier Morten Stephansen i barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Er det riktig å «kjøpe» et barn?

- I USA får surrogaten ca 30000 dollar, rundt 180 000 norske kroner. I Canada er det ingen pris, men det er vanlig å gi en gave (denne kan ikke avtales på forhånd ved skriftlige avtaler ol). gaven kan være på tilsvarende pris som det surrogat får i USA, men dette er helt individuelt i Canada, sier Mie i Surrogatforeningen.

For mange av motstanderne av surrogati igger problematikken i om kvinner som velger å være surrogatmødre, egentlig har et reelt fritt valg. eller styres av økonomisk, emosjonell eller sosial nødvendighet?

Fattigdom og kulturelle forhold kan også gjøre sitt til at ikke alle kvinner som stiller sine kropper til rådighet for surrogatsvangerskap, har noe reelt fritt valg.

For er det en menneskerett å få barn? Men på den andre siden kan man lure på om staten bør gripe inn i individets selvbestemmelse med et totalforbud?

Dessuten kan man også se surrogati som en forlengelse av assistert befruktning. Som jo allerede er lovlig i Norge.

Har du tips eller erfaringer med surrogati? Send oss en mail ved å klikke her.

Er det lov?
Grunnen til at surrogati er en såkalt gråsone er at det altså ikke er lov i Norge men i utlandet. Spørsmålet er om man kan bli straffeforfulgt i Norge allikevel?

Det kreves klar hjemmel for å ilegge straff, men her er loven vag. Det kan nemlig være straffbart å medvirke til surrogati, muligens også i utlandet, men rettstilstanden er ikke helt klarlagt. Det er uklart hva som omfattes av forbudet mot «medvirkning», og om bioteknologilovens straffebestemmelse også kan anvendes på forhold i utlandet.

Kan det reguleres?
Både flertallet og mindretallet i Bioteknologinemnda har liten tro på at det vil være mulig å regulere surrogati i utlandet på en hensiktsmessig måte for nordmenn. Et lovforbud mot surrogati som også gjelder nordmenn i utlandet vil ikke være effektivt, vil i praksis være umulig å følge opp og vil ramme ulike grupper mulige foreldre forskjellig.

I Norge er det slik at den som føder barnet er mor til barnet og en avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindene. Allikevel er det ingen lover som forbyr nordmenn å gjøre dette i utlandet.

Det er bioteknologiloven som er den loven som omhandler surrogati. Her spesifiseres det at befruktede egg ikke kan settes inn i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra. I tillegg sier at den kvinnen som har født barnet skal regnes som barnets mor, og at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne ikke er bindende.

Men bioteknologinemnda er delt i synet på surrogati. Flertallet mener at det er så mange etisk problematiske sider ved surrogati at det ikke bør tillates som medisinsk behandling mot barnløshet i Norge. Mindretallet mener på sin side at surrogati er en forlengelse av andre typer assistert befruktning som er lovlig, akseptert og støttet av myndighetene i dag.

HVA MENER DU? Diskuter under!

Hva er surrogati?
Surrogatmor kan stille med eget egg, eller bære fram et barn unnfanget ved eggdonasjon fra en annen kvinne.
Surrogatmor kan velges ut av en lege, eller av de genetiske foreldrene selv (blant familie/kjente eller blant andre frivillige).
Innsatsen til surrogatmor kan være altruistisk, kompenseres med utgiftsdekning eller honoreres (med individuelt fastsatt betaling eller gjennom for eksempel statlige satser).
Surrogatoppdraget kan reguleres gjennom ulike former for juridiske avtaler/kontrakter.

Hva er en surrogatmor?
En surrogatmor er en kvinne som etter avtale (før unnfangelse) bærer fram et barn i den hensikt å overlate barnet til en bestemt annen person. Barnet kan stamme fra surrogatmorens eget egg eller egg fra en annen kvinne.

Hvordan finner en donor?
En kan finne mennesker som ønsker å donere egg, sæd eller ev. embryo via en donorbase ved klinikken en benytter (ofte er det mennesker tilknyttet klinikken som donerer) eller via egne donorbyråer.

Det er også mulig å få en person som man kjenner til å donere.

Hvem er det som benytter surrogat?
Det er kvinner som av ulike grunner ikke selv kan bli gravide pga sykdom eller fordi de mangler livmor. Det kan også være enslige menn eller homofile par som ønsker å få barn.

Hvor mye koster en surrogatprosess i helhet?
Det er ulikt fra land til land men en skal betale for alle forhold ved prosessen. Klinikken, psykologen \ rådgiveren, advokat og det juridiske, lege og svangerskapsomsorg samt forsikringer og ev. tapt arbeidsinntekt og hjelp i hjemmet for kvinnen som er surrogat med mer.

I alle land må en også regne med at det kan bli ekstra kostnader i forbindelse med svangerskap og fødsel hvis det oppstår komplikasjoner eller ved flerling – graviditet. En må også beregne kostnader for reise og opphold.

RETTIGHETER SURROGATI

Farskap
Farskap kan bare registreres i Det sentrale folkeregister (DSF) når farskapet er fastsatt etter reglene i barneloven kapittel 2, eller er anerkjent i medhold av § 85 om godkjenning av farskap som er fastsatt i utlandet. Det følger av barneloven § 8 at domstoler og andre myndigheter må legge farskap fastsatt etter barneloven til grunn, og ikke kan prøve farskapet i andre saker.

Farskap kan etter norsk rett endres ved dom (bl. § 6) eller ved at en annen mann erkjenner farskapet, når erkjennelsen godtas skriftlig av moren og den mannen som har vært regnet som far. NAV må finne det trolig at den andre mannen er far til barnet

Morskap
Som mor til barnet skal regnes den kvinnen som har født barnet, dvs. surrogatmoren. Etter norsk rett kan juridisk morskap bare overføres ved adopsjon.

Statsborgerskap
Barn født etter 1. september 2006 får norsk statsborgerskap dersom mor eller far er norsk statsborger. Ervervet av norsk statsborgerskap skjer automatisk, uten hensyn til mors og fars sivilstand, og uten hensyn til om fødselen fant sted i Norge eller i utlandet. Det er barneloven som avgjør spørsmålet om hvem som er mor og hvem som er far eller medmor til barnet og dermed hvem som får norsk statsborgerskap ved fødsel. For å ha rett til norsk pass, må passøker være norsk statsborger.

Farskap og tilknytning til Norge
Farskap bare kan fastsettes etter barneloven når moren var bosatt i Norge da barnet ble født, hvis barnet senere har bosatt seg i Norge og moren eller vergen til barnet ønsker å få farskapet fastsatt her, eller dersom den som er oppgitt som far er bosatt i Norge. I surrogatitilfellene vil normalt én eller begge bestillerforeldre være bosatt i Norge.

For norske statsborgere som ikke er bosatt i Norge og som får barn ved hjelp av surrogatmor i et annet land, kan ikke farskap etableres etter norsk rett.

Surrogatmor er ugift
Dersom den som er oppgitt som far er bosatt i Norge, kan farskap fastsettes etter norsk rett. Farskapet kan erkjennes overfor norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann, dersom surrogatmor oppgir den norske mannen som barnets far.

Det er ikke tilstrekkelig med en fødselsattest for å dokumentere farskap etter utenlandsk rett. Underliggende dokumenter som for eksempel farskapserkjennelse for kompetent myndighet eller domsslutning må forelegges NAV Internasjonalt. DNA-analyse som påviser biologisk slektskap kan ikke erstatte denne formelle anerkjennelsen.

Barneloven
Kvinnen som har født barnet, skal regnes som mor til barnet. Norsk rett inneholder ingen regler som direkte gjelder behandling av saker der barn er født av surrogatmor i utlandet, bortsett fra barneloven § 2 annet ledd som slår fast at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne ikke er bindende.

Slik er reglene
I Norge gjelder ingen særregler for etablering av morskap og farskap og søknad om adopsjon etter bruk av eggdonasjon eller surrogati. Dette innebærer at den som føder barnet er barnets mor, og at farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer. Dersom morskap/farskap ikke kan etableres etter barneloven, må den som ønsker å bli juridisk forelder til barnet søke om adopsjon. Folkeregistermyndigheten har til oppgave å registrere foreldreansvar. Foreldreansvar kan registreres i folkeregisteret såfremt farskapet/morskapet er avklart etter norsk rett. Det er viktig å være oppmerksom på at etablering av farskap ved erkjennelse eller endring, eventuelt anerkjennelse, ikke innebærer at foreldreansvar fastsettes automatisk. I slike tilfeller må foreldreansvar fastsettes ved avtale, og forelderen må selv kontakte folkeregistermyndigheten om registrering.

Det er kommet nye regler som sier at foreldreskap gitt i det landet barnet fødes ikke nødvendigvis godkjennes i Norge. En må sjekke regelverket både i Norge og i det landet en ønsker å benytte surrogati før en starter prosessen.

Dette må du gjøre ifølge Surrogatiforeningen
En må undersøke norske regler for å få foreldreretten også i Norge, til tross for at en er barnets eneste foreldre.

Norge godkjenner, etter nye regler, ikke nødvendigvis farskap og de godkjenner ikke morskap via surrogati, men anser surrogaten som mor til tross for at hun har fraskrevet seg foreldreretten. Mor kan eventuelt søke om stebarnsadopsjon dersom far har foreldreretten.

Bufdir og departementet (BLD) er opptatt av å legge til rette for at barn født ved surrogati blir sikret trygge juridiske rammer rundt oppveksten i familien sin. For de fleste vil stebarnsadopsjon være løsningen, for å få etablert et rettslig forhold mellom barnet og den som ønsker å bli juridisk forelder til barnet i saker der barnet er født ved surrogati.

Surrogatiforeningen anser disse nye Norske reglene som meget uheldige for barn, foreldre og surrogat og jobber mot dette.

Det er mulig å benytte tradisjonell surrogati (TS) i Norge ved at den kvinnen som føder sier fra seg foreldreretten og gir denne alene til genetisk far. Surrogatiforeningen er skeptisk til denne type surrogati fordi fagfolk ikke overser prosessen.

For de fleste vil stebarnsadopsjon være løsningen, for å få etablert et rettslig forhold mellom barnet og den som ønsker å bli juridisk forelder til barnet i saker der barnet er født ved surrogati.

(Kilder: Surrogatiforeningen, Bioteknologinemnda, BUFDIR)


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere