Gå til sidens hovedinnhold

En mor forteller: Slik ødelegger ungdomsvolden livene til barn og unge på Oslo Øst

- Det er flere som kjenner på å ikke ha noe verdi: Hvorfor er de her og hvorfor eksisterer de, når alt de utsettes for er en form for tortur? For noen har mobbing og vold pågått i opptil 8 år.

I et sterkt brev til Nettavisen forteller moren til et av ofrene for ungdomskriminalitet i Groruddalen, hvilke konsekvenser denne kriminaliteten har for barn og unge som blir utsatt for dette.

- Dette er en trist og vond beskrivelse, sier politiinspektør Rune Swahn, som er leder for forebygging i Oslo politidistrikt, til Nettavisen. Han poengterer at de aller fleste ungdommene som vokser opp i Oslo, aldri blir offer for alvorlig kriminalitet, slik gutten til denne moren har blitt.

- 97 prosent av alle under 18 år blir ikke registrert som fornærmede av politiet gjennom oppveksten. Her er det mørketall, og det er noe forskjell mellom bydelene. Likevel er det slik at de aller fleste unngår dette, sier han.

Søkelys på ungdomskriminalitet

Ungdomskriminaliteten får likevel store konsekvenser for de som blir rammet. I en artikkelserie tidligere i år, satte Nettavisen fokus på ungdomskriminalitet i Oslo. Med utgangspunkt i alle dommene mot mindreårige i Oslo tingrett i 2019, skrev vi flere artikler om hva som må til for å hjelpe unge kriminelle inn på bedre spor.

Tall fra august 2020: Stor nedgang i ungdomskriminalitet i Oslo

Denne uken skrev Avisa Oslo om tenåringer som nær drepte en 18-åring, da de gikk løs på ham med kniv og machete på Veitvet. Nettavisen skrev i helgen om 16-åringer som nær drepte en 20-åring på Linderud. I november skrev vi om unge gutter som ble mishandlet på Veitvet senter.

I sommer skrev vi denne artikkelen om ofre for unge ranere, men vi skrev lite om de ungdommene som lever med volden rundt seg i det daglige. De som går på skole med voldelige ungdommer og ikke kan gå ut døren hjemme om kvelden, uten å risikere å møte vold.

Går ikke ut når det er mørkt

Moren ønsker, for sønnens skyld, å være anonym. Han går fremdeles på skole med flere personer som han har blitt truet av, og som har utsatt ham for vold. Nettavisen kjenner hennes identitet, og hvilken straffesak hennes sønn var fornærmet i.

- Mange tør ikke ferdes rundt her når det blir mørkt. Det er mange bekymrede foreldre som har valgt å flytte vekk på grunn av dette, skriver moren.

- De frykter for barna sine og hva de kan utsettes for. Nødvendigvis ikke bare på grunn av de som blir nevnt i saken (straffesaken der hennes sønn var offer red.anm.) men de har jo venner også, som er en del av trusselbildet.

Påvirker skolegang

Moren skriver at mange sliter med å fokusere på skolen på grunn av tidligere eller pågående mobbing, vold, trusler og psykisk mobbing. Mange håper på en ny start på en ny skole. For noen blir det bare en ny skole med de samme psykiske og fysiske overgrepene.

- Det påvirker ikke bare barneskolen og ungdomsskolen, men også videregående. Mange av disse (som har utsatt andre for vold red.anm.) har startet på skole sammen med voldsofre, som da igjen gjør at den «nye starten» blir en vond gjentagelse av foregående skoletid. De skaper utrygghet på et sted de skal fokusere på å lære og ikke bruke all tid og energi på å overleve, skriver moren.

Hun sier at utrygghet og dårlig læringsmiljø reflekteres i karakterer, noe som påvirker muligheten for fremtidig utdanning og jobb.

Påvirker psykisk helse

Moren forteller også at flere ungdommer føler på at de har liten verdi, og har vanskelig med å se noen grunn til å leve, når de utsettes for uro og vold gjennom flere år.

- De utsettes for en form for tortur. For noen så har dette med mobbing og vold pågått i opptil åtte år. Selv med kontinuerlig oppfølging fra foresatte til skole og opp mot politi så hjelper det lite, sier hun.

- Følelsen av ikke å være verdt noe, er en sterk følelse. Det er vondt som en foresatt å bevitne, og man føler seg fullstendig hjelpeløs til tider. Det er av disse årsakene mange ønsker å flytte vekk.

Lett å komme i feil miljø

- Det er ikke bare vold som er utbredt, men også bruk av alkohol og rusmidler. Det begrenser hvem barna kan være sammen med. Til tider er det ingen, sier hun.

Moren skriver at få gode sosiale nettverk gjør det lettere for ungdommen i disse bydelene å finne gode venner med dårlige vaner og holdninger. På den måten kan de havne i miljø som de selv har vært utsatt for tidligere.

- Det å føle seg plutselig populær kan gjøre at ungdom utsetter seg for, eller prøver, ting de ikke burde, fordi de føler på et vennskap som de ikke har hatt opp igjennom livet. Det vennskapet betyr så mye at de risikerer å havne feil ut, og da blir det jo en repetisjon av en handling de selv har vært utsatt for på et tidspunkt, skriver hun.

- Ender med stort klasseskille

Moren tror at fraflytting for å bedre barnas oppvekst, vil forsterke klasseskillene som allerede eksisterer mellom ulike deler av Oslo.

- Til slutt ender det opp med et så stort klasseskille at det vil være umulig å komme seg ut av det, sier hun.

Hun savner tøffere tiltak i områder der vold og lignende er utbredt. Hun tenker ikke da bare på økte politiressurser, men også økt bevissthet blant skole og barnevern til å reagere raskere og sterkere på utagerende oppførsel blant barn.

- Jeg tenker at både skole og hjem burde få en mye tettere oppfølgning dersom et barn viser tendenser til en atferd som ikke er sunn på et tidlig tidspunkt i livet, sier hun. Akkurat det, har voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk snakket mye om i Nettavisen. Hun sier at man tidlig ser hvilke barn som utvikler seg i feil retning, og at mye kan gjøres for å endre utviklingen på et tidlig tidspunkt. Les egen sak: Faresignaler for ungdomskriminelle: - Ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak.

Savner lavterskeltilbud

- Personlig så mener jeg at barn er alle født med de samme mulighetene og at det er foreldre som burde vise mer ansvar og følge opp barna sine dersom de utagerer. Alternativt at de får hjelp til å håndtere dette uten å bli sett på med argusøyne som dårlig foreldre.

- Mange foresatte føler på skammen når barn gjør noe, og blåser det heller bort i stede for å håndtere det, fordi de er redde for å bli sett ned på dersom de ber om hjelp, sier hun. Hun savner et hjelpetilbud som er mindre skremmende enn barnevernet, politi, bup (barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk) eller ppt (pedagogisk-psykologisk tjeneste).

- Jeg tror at om det hadde vært et alternativ, så ville flere foresatte tørre å be om hjelp i stedet for å unnskylde handlingene, som igjen da vil gjøre at ting kan tas tak i tidligere og kanskje ikke få så fatale konsekvenser at barn og ungdom ender opp med ungdomsstraff, sier hun.

Ønsker strengere straff

Hun mener likevel at de ungdommene som blir straffet, ofte får for liten straff, og at flere av ofrene burde få erstatning.

- Hadde personene blitt fanget opp tidligere, og fått bedre oppfølging, så hadde kanskje ikke noe av dette skjedd. Men nå har det skjedd, og mange barn sliter som følge av deres handlinger. Jeg mener de burde få en så streng straff at det skremmer flere fra å gjøre de samme tingene, sier hun.

Les egen sak: Politiet ønsker flere låste dører for unge kriminelle

De som blir dømt i Oslo tingrett har ofte venner i samme miljø, som også utfører vold. Hun ønsker at straffene også kan skremme dem fra å gjøre nye kriminelle handlinger. Frp har i Nettavisen tatt til orde for en mer avskrekkende linje i kriminalpolitikken overfor de unge.

Les egen sak: - De rødgrønnes kyss, klapp og klem-politikk må vi betale for i dag

I dag er listen for å fengsle mindreårige lovbrytere svært høy. I 2014 ble nye straffereaksjoner som ungdomsstraff og ungdomsoppfølging innført. De nye reaksjonene har blitt evaluert i denne rapport fra Nordlandsforskning i 2019, og peker på flere utfordringer ved de nye straffereaksjonene.

Les: Regjeringen revurderer straff mot ungdom

Moren til voldsofferet, mener at det er på tide å beskytte også de som blir utsatt for vold.

- De utsatte er mennesker de også, som skal bygge seg opp igjen og tørre å leve, etter at noen har følt for å tråkke på dem, for moro skyld, skriver hun.

Slik trygger politiet de unge

Politiinspektør Swahn i Oslo politidistrikt sier at konfliktrådene tilbyr gjenopprettende prosesser, der offer og gjerningsperson møtes i ordnede former. Dette er trygghetsskapende for ofrene i de tilfellene gjerningspersonen aktivt deltar positivt i prosessen.

For mange ungdommer som blir utsatt for kriminelle handlinger, er Trygghetsprogrammet et godt alternativ. Dette er et lavterskeltilbud fra Oslo politidistrikt og kommunene Oslo, Asker og Bærum, der ungdom utsatt for slike handlinger får en egen kontaktperson i politiet eller i kommunen.

- De får tilbud om en trygghetssamtale og en egen personlig trygghetsguide. Dette skal hjelpe den unge med å gjenopprette tryggheten og komme gjennom hendelsen, sier Swahn.

Alle politidistrikt i Norge har også støttesenter for kriminalitetsutsatte. Støttesenteret kan hjelpe med psykososial oppfølging underveis i straffesaken og også bistå med søknad om voldsoffererstatning.

Politiinspektøren sier at det er alle voksne sitt ansvar å trygge oppvekstmiljøene til barna, og da tenker han både på foreldre, naboer, trenere, lærere, miljøarbeidere og andre.

- Det er et ordtak som heter «It takes a village to raise a child», som betyr at hele lokalsamfunnet skal involvere seg i å oppdra barna. Det handler om å bry seg i praksis. Være trygge voksne, som både selv er gode forbilder og som griper inn for å forklare, gi råd og noen ganger stanse adferd som går utover andre, fysisk eller psykisk.

- Så er det vanskelig for voksenverden å være tilstede over alt hele tiden. Derfor er det viktig å bygge opp trygghetsfølelsen hos unge, og å gi dem handlingsalternativer hvis noen provoserer for å få en reaksjon, sier han.

Variasjoner i skolene

Line Andreassen, ansvarlig for samarbeid og utviklingsprosjekter i Utdanningsetaten, sier at Oslo skal være en trygg by med gode oppvekstmiljøer, uavhengig av hvor folk bor, men at byen har store variasjoner.

- Noen steder har flere levekårsutfordringer enn andre. Dette påvirker også skolene. Osloskolene jobber kontinuerlig med å kompensere for dette, sier hun.

Utdanningsetaten samarbeider med bydelene og Oslo politidistrikt om rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom samarbeidsmodellen SaLTo.

- På bydelsnivå, i alle bydeler, samarbeider skolene, forebyggende politi og bydelen for å sikre gode læringsmiljø og trygge nærmiljøer for barn og unge. Sammen drøfter de lokale utfordringer i hver enkelt bydel og på den enkelt skole for å finne tilpassede tiltak, både forebyggende og når det er konkrete utfordringer som må jobbes med, sier hun.

- Vi er på riktig vei

Marit Aarskaug Bratlie, avdelingsdirektør oppvekst og kultur i Bydel Bjerke, som er en av bydelene i Groruddalen, sier at bydelen er på riktig vei i arbeidet med å bedre oppvekstmiljøene i bydelen. I begynnelsen av desember var det registrert 26 anmeldte fysiske voldshendelser i bydelen, mot 36 hendelser i 2019.

- Statistikken forteller oss at vi er på riktig vei. Det er fortsatt behov for å jobbe mot å skape gode og attraktive nærmiljøer og mestringsarenaer for alle typer ungdom. Samtidig er det viktig at man har tett oppfølging mot ungdom som begår gjentatte lovbrudd. Dette består blant annet av dialog, frivillig rusoppfølging og økt fokus på psykisk helse.

Bratlie sier at i tillegg til tradisjonelle mestringsarenaer for barn og ungdom (f.eks. idrett), tilbyr bydelen et bredere spekter av fritidsaktiviteter. Et eksempel er Nysirkus Bjerke som ble startet i 2007.

Alle tilbud til unge i Bjerke er samlet på nettsiden UngiBjerke, og inkluderer blant annet fritidsklubber, sommerjobber, ferietilbud, utplassering i bedrifter og utekontakt.

- Dialog er også en viktig brikke i det forebyggende arbeidet. Det er viktig at bydelen er tilstede der ungdommen er, uavhengig av om de deltar i fritidsaktiviteter eller ikke. Bydelen har utekontakter som er ute og ser og snakker med ungdommene. Det er i tillegg kontinuerlig dialogmøter og samarbeid med foresatte, idretten, ungdom og politiet. Dette ser vi på som et godt samarbeid som bidrar mot et felles mål – forebygge kriminalitet, skape trygge miljøer og økt mestringsfølelse hos ungdommen, sier hun.

Kommentarer til denne saken