Gå til sidens hovedinnhold

- En myte at det er flere selvmord i julen enn resten av året

Kritikere mente omtalen av Ari Behns død ble nærmest en glorifisering av selvmord. Nå deler de tankene sine rundt selvmordsomtalen nesten ett år etter det tragiske dødsfallet.

Ari Behn (47) begikk selvmord 1. juledag i fjor. Familien til avdøde Behn valgte selv å offentliggjøre både dødsfallet og selvmord som årsak samme dag tragedien rammet.

Selvmordet ble massivt omtalt i både redaktørstyrte medier og på sosiale medier i dagene og ukene som fulgte. Enkelte kritiske røster mener pressens massive omtale av dødsfallet ble nærmest en glorifisering av selvmord.

I Vær Varsom-plakaten, som er etiske normer for pressen, oppfordres pressen til å være nettopp varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Frykten er at omtale av selvmord skal føre til en smitteeffekt som utløser nye selvmord og selvmordsforsøk.

Les også: Maud Angelica Behn om minneordene i farens bisettelse: - Jeg var skikkelig redd

Forskning og statistikk viser at selvmordsfrekvensen i USA økte etter skuespiller Robin Williams’ selvmord for seks år siden, og etter Netflix-serien «13 Reasons Why».

I Norge er det Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister som fører statistikk over antall selvmord. Statistikken for 2020 – som er et helt ekstraordinært år grunnet pandemien – blir ikke tilgjengelig før neste høst.

Statistikk for antall selvmord som ble begått i romjulen 2019 i kjølvannet av Ari Behns selvmord første juledag, ble tilgjengelig denne uken.

I perioden 25. desember til og med nyttårsaften 31. desember ble det begått 14 selvmord i Norge, viser tall Nettavisen har innhentet fra Folkehelseinstituttet.

Les også: Psykiater tror vi ser effekten av åpenheten etter Ari Behns selvmord: – Dette har jeg aldri før sett i en dødsannonse

I 2018 var det registrert 7 selvmord i samme periode. I 2017 og 2016 var det registret henholdsvis 9 og 13 selvmord i samme periode.

I årene 2015, 2014, 2013 og 2012 var det henholdsvis 15, 12, 10 og 13 selvmord i samme periode.

I 2019 er det registrert 650 selvmord, som tilsvarer et snitt på 12,5 i uken.

- Glorifisering av selvmord

Fredrik A. Walby, som er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), var blant dem som var tidlig ute med å kritisere pressens massive omtale av Ari Behns selvmord. Snart ett år senere mener han fortsatt at summen av dekningen ble en glorifisering av selvmord.

- Det voldsomme medietrykket handlet i veldig liten grad om hva som faktisk hadde skjedd utover at han tok sitt eget liv. Det ble fylt på med hyllester fra fjerne og nære. Jeg synes det er bra at pressen formidlet familiens åpenhet, men summen av omtalen og totaliteten synes jeg ble en glorifisering og romantisering av det som skjedde, sier Walby til Nettavisen.

- Men Maud Angelica klarte å sette tragedien og lidelsen inn i en kontekst da hun talte i begravelsen. Det var en veldig fin balansering av det hele. Det var mye snakk om åpenhet og selvmordsproblematikk i løpet av de dagene. Men det var egentlig ikke noe åpenhet rundt selve dødsfallet, bortsett fra at det var et selvmord. Det ligger alltid noe under. Og det synes jeg Maud Angelica klarte å formidle veldig fint, uten å gå inn i detaljer som utenforstående ikke har noe med, sier han.

- Hva burde pressen gjort annerledes, Walby?

- Jeg tenker det er helt riktig at man skriver om det, men man kunne dempet totaliteten og sensasjonspreget. Jeg synes heller man kunne benyttet anledningen til å sette et bredere lys på problematikken: Hvorfor noen velger å ta sitt eget liv? sier Walby.

Les også: Mistet sønnen: - Selvmord er de uoppklarte dødsfallene

Glorifisering av kjente personer

Reidun K. Nybø, som er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, skrev en ny veileder om selvmordsomtale sammen med generalsekretær Arne Jensen, bare noen måneder før dødsfallet til Ari Behn. Glorifisering av kjente personer som har begått selvmord, er ett av punktene i veilederen.

- I all hovedsak mener jeg pressens omtale av dødsfallet til Ari Behn ikke var en glorifisering av selvmord. Men de første dagene etter dødsfallet og fram til begravelsen, synes jeg det var mye omtale på sosiale medier som var på grensen til å være en hyllest av den som var død. Det er spesielt selvmord som er knyttet til kjente personer hvor det kan være risiko for glorifisering, sier Nybø til Nettavisen.

- Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke skal kunne si fine ord om den avdøde. Men det kan oppfattes som en glorifisering når selvmordet presenteres som noe lyst og positivt, og som eneste utvei av smerten. Jeg er veldig glad for at det var stor offentlig oppmerksomhet rundt selve begravelsen til Ari Behn, og spesielt rundt talen til Maud Angelica Behn hvor hun snakket mye om sorgen og tapet av faren sin. Det ble en motvekt til den massive hyllesten i dagene før begravelsen, sier Nybø.

Les også: Leah Isadora (15) snakker for første gang om tapet av pappa Ari Behn: - Jeg er ikke så åpen om sånne ting

Nybø trekker også fram andre innslag fra begravelsen, som talene til Ari Behns bror Espen Bjørshol - som sa at selvmord ikke må forherliges - og biskop Kari Veiteberg som advarte mot å heroisere eller mytologisere hendelsen.

- Kan ha utløst en smitteeffekt

- Tror du pressens omtale av Ari Behns dødsfall kan ha økt smitteeffekten og utløst selvmord og selvmordsforsøk, Walby?

- Ja, det tror jeg. Basert på mange tidligere studier er vi alltid bekymret for massiv omtale av selvmord. Men om vi i et lite land som Norge vil kunne være i stand til å måle det når statistikken en gang blir tilgjengelig, er usikkert. Vi opplever nå i pandemien at en del aktører hevder at vi har en svær økning i antall selvmord. Men foreløpig data fra Norge og andre land viser det motsatte – at det foreløpig ikke har vært noen økning i selvmord. Jeg er mer bekymret for langtidskonsekvensene av pandemien, og det kan avhenge av hvordan det går videre. Men på kort sikt har vi ikke hatt noen økning, sier Walby.

Folkehelseinstituttet har hentet ut foreløpige tall for perioden mars til og med mai måned i 2020. Det er registrert 140 selvmord i denne perioden. Folkehelseinstituttet skriver at det er «lavere enn for de andre årene i perioden 2014–2018, men fortsatt innenfor hva man kan forvente ut fra tilfeldig variasjon». I 2019 var det også registrert 140 selvmord i samme periode.

Les også: Kong Harald forteller i ny bok: Hyller Maud Angelica og beskriver følelsen da terroren rammet 22. juli

- En myte at det er flere selvmord i julen

- Kan den massive omtalen av dødsfallet til Ari Behn ha utløst en smitteeffekt blant sårbare grupper i romjulen, Walby?

- Det er det ingen tvil om. Den effekten er ikke veldig sterk. Men når du får en voldsom eksponering, kan det ramme noen sårbare. Det er ingen tvil om at for mange som har det vanskelig eller er ensomme, så er høytiden en ekstra tung periode. Men samtidig er det en myte at det er flere selvmord i julen enn resten av året. Selvmord er jevnt fordelt gjennom året, sier han.

- Selvmord er alltid sammensatt. Det er ingen som tar livet sitt isolert sett fordi det er en pandemi, fordi det er jul eller fordi det har en smitteeffekt. Det er summen av alle de tingene som kan vippe noen ut i et selvmord, sier Walby.

Ny tilnærming til omtale av selvmord?

Pressens Faglige Utvalg behandlet i november en klage mot Oppland Arbeiderblad som gjaldt en selvmordssak. Da ble avisen felt for brudd på god presseskikk for å omtale et dødsfall som selvmord etter at de etterlatte hadde klaget inn omtalen. Nybø og kollega Arne Jensen skrev et innlegg der de argumenterte for at PFU-fellelsen var unødig streng.

- Har dødsfallet til Ari Behn endret måten pressen omtaler selvmord på, Nybø ?

- Pressens omtale av selvmord har forandret seg en del over mange år, men vi kan ikke si at det var et før og et etter Ari Behns død. Det er klart at når en person som har så nær tilknytning til Norges mest offentlige familie, tar sitt eget liv, vil det føre til at selvmord blir diskutert i større grad enn det har vært tidligere. Omtalen av Ari Behns dødsfall har i hvert fall ført til at selvmord har kommet på dagsorden i større grad enn før, sier hun.

- Jeg mener pressen bør omtale selvmord som det samfunnsproblemet det er, og vie det den plassen det fortjener. Når vi ser hvor mange liv som går tapt som følge av selvmord, rundt 600 i året, så har ikke dette temaet fått stor nok oppmerksomhet i samfunnsdebatten eller i media, sier hun.

Les også: Ari Behn (47) er død

- Etterlyser mer åpenhet rundt selvmord

Fram til 2006 var hovedregelen i Vær Varsom-plakaten at pressen ikke skulle omtale selvmord. Nå er regelen at en skal være varsom ved omtale av selvmord, og «unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov».

Norsk Redaktørforening lanserte en egen veileder for omtale av selvmord i november i fjor. Her etterlyser de mer åpenhet rundt selvmord, men advarer samtidig mot glorifisering når kjente personer tar sitt eget liv.

Nybø mener det nå er rom for at pressen i større grad bør opplyse allmennheten om dødsårsak ved typiske hendelsesnyheter der selvmord som årsak ofte utelates.

- Jeg mener vi i større grad skal kvitte oss med de omskrivingene vi har holdt på med. Omskrivinger som «ikke mistanke om noe kriminelt», «personlig tragedie» eller «person funnet død» blir oppfattet som «koder» for selvmord. Vi bør heller fortelle hva som har skjedd på en skånsom måte. For eksempel kan det være en leteaksjon som har fått mye oppmerksomhet i pressen, men så blir det plutselig helt stille. Da bør vi heller kunne fortelle at det er mistanke om selvmord, sier Nybø.

Det ble registrert 650 selvmord i 2019, noe som tilsvarer 12,3 selvmord per 100.000 innbyggere. Raten er litt lavere enn i 2018 (12,9 per 100.000), som var et år hvor det var registrert litt flere selvmord enn i årene før.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken