Gå til sidens hovedinnhold

En nødvendig åpning

Vi skylder barna å åpne skolen tross en viss smitteøkning, så får vi voksne ta det som er vårt ansvar: Å sørge for at de er så trygge der som det går an.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Faser og bølger. Det er sånn vi har lært oss å snakke om den pågående pandemien de siste månedene. Forståelig nok.

All naturlig utvikling går nemlig gjennom faser, og vi vet fra tidligere erfaring at de fleste epidemier også kommer i bølger: Faser der veksten i antall smittede og døde vokser svært raskt etter å ha stagnert en periode.

Les også: Erna sier det skal være trygt. Men lærerne er redde

Bølge nummer to

Under Spanskesyken i 1918 kom det nettopp en slik andre bølge etter utbruddet på våren. Det kom sent på høsten, og det var denne bølgen som drepte flertallet av av de 50-100 millioner mennesker som døde under den pandemien.

Vi vet ennå ikke om koronaviruset også vil komme i en slik andre bølge. I 1918 muterte viruset og ble mye farligere enn før, denne gang kan det hende vi slipper akkurat det.

Uansett vil vi få se en oppblomstring i antall smittede når høsten kommer, enten vi kaller det en ny bølge eller en ny fase.

Les også: Dødeligheten i byen er nesten som under spanskesyken

Snufsing og hosting

På vår frosne kant av verden er høsten og vinteren tid for innekos og samvær hjemme, og smittefaren ved dette viruset kan være så mye som 20 ganger høyere inne enn ute.

Dessuten er høsten høysesong for snufsing og hosting av andre årsaker enn korona, noe som vil øke presset på helsevesenet fra mennesker som frykter forkjølelsen er pandemien.

Da gjelder det å holde hodet kaldt, selv om nesen renner.

Ikke minst gjelder dette gjenåpningen av våre skoler. Høsten er nemlig også tid for skolestart.

Les også: Prinsesse Ingrid Alexandra begynner på denne videregående skolen i Oslo til høsten

Skolestart er smart

Denne uken begynner tusenvis av unger på skolen for aller første gang, mens enda flere vender tilbake til klasserommet etter måneder med stort sett hjemmeskole eller sommerferie.

Dette vil uunngåelig føre til mer smitte, likevel er det helt nødvendig å gjøre det.

Da den første koronabølgen traff oss i mars var noe av det første som skjedde at skoler og barnehager ble stengt. I ettertid er det bred enighet om at det neppe var nødvendig.

Det er likevel forståelig at så skjedde. Ingen visste mye om det nye viruset, og selv om skolene hadde vært åpne risikerte man at foreldre uansett ville holdt barna hjemme. Da ville de ikke fått det tilbudet om fjernundervisning som raskt ble etablert.

Vet mer nå enn da

I dag vet vi mer, både om viruset og om de sosiale og psykologiske effektene på barn og unge av å isoleres hjemme i månedsvis uten kontakt med andre enn foreldrene.

Her kan du lese flere innlegg av Stein Sneve.

Det er ikke slik at barn ikke kan bli smittet av korona, eller at barn aldri dør. Men antall kjente tilfeller er svært lavt. Antakelig lavere enn antall barn som hvert år dør i ulykker forbundet med lek eller transport til og fra skolen.

På samme måte som vi bruker ressurser på å hindre slike ulykker - i stedet for å holde barna hjemme - må vi bruke ressurser på å dempe smittetrykket på skolene.

Det vil kunne bli et problem i enkelte kommuner der lærerressursene er blitt redusert foran dette skoleåret, ikke styrket.

Det er et merkelig trekk midt inne i en pandemi, og et voldsomt politisk ansvar å ha tatt skulle vi nå få en sterk smitteøkning i lokalskolen.

Å åpne skolen igjen er uansett en risiko vi er nødt til å ta.

Barna har båret mye av byrden

Barn og unge har så langt båret en uforholdsmessig tung bør i kampen mot korona. Og de har gjort det på vegne av alle andre enn seg selv.

For selv om det hersker en viss usikkerhet om hvor utsatte barn, og særlig unge voksne egentlig er for smitte, er det ingen tvil om at det nesten utelukkende er godt voksne mennesker som dør av korona.

Av de 261 dødsfallene så langt i Norge er kun én person under 40 år. En eneste person. Tragisk for vedkommende og hans eller hennes nærmeste, men statistikken er krystallklar: Korona er primært farlig for godt voksne!

Liv på vent

Samtidig vet vi at svært mange ungdommer har måttet sette sine liv på vent denne våren og sommeren, og som helseminister Bent Høie sa det i april: Neste sommer finnes ikke når du er ung.

Vi vet også at den sosiale isolasjonen mange barn og unge har opplevd kommer til å føre til permanente psykiske lidelser for enkelte, og selvmord for noen.

Generasjonsskillet har faktisk økt drastisk på grunn av koronaepidemien, og da til fordel for oss godt voksne.

Nettavisen Pluss: Huseieren fikk sjokk da han fant ut hvem han leide ut til: – Det har vært et renn av folk der til alle døgnets tider

Barnas beskyttere

Det minste vi kan gjøre for våre barn og unge er da å la dem begynne på skolen igjen, så får vi voksne, politikere og skolemyndigheter, sørge for at de er så trygge der som det går an.

Det er faktisk vårt ansvar. Uansett faser og bølger: Å gi barna våre beskyttelse, ikke ofre dem for å øke vår egen sikkerhet.

Reklame

NÅ: Gjør julegavekupp hos to friluftsgiganter