*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

En oppskrift på mer vold mot ansatte i psykiatrien

En pasient blir behandlet for metanolforgiftning på Ullevål sykehus.

Siden 2015 har antall voldsepisoder ved akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål mangedoblet seg. I første halvdel av 2019 ble det rapportert om ikke mindre enn 227 tilfeller.  Foto: (NTB scanpix)

Psykiatrien bygges ned, det blir færre ansatte, og de som legges inn er langt sykere enn før. Det er en oppskrift på mer vold, skriver psykiater Fred Heggen.

De ansatte på akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål sykehus, melder om en betydelig økning av vold mot ansatte de siste årene. Siden 2015 har antallet rapporterte voldsepisoder mangedoblet seg. I første halvdel av 2019 var det rapportert om ikke mindre enn 227 tilfeller av pasientvold.

Trenden er klar

Dette er dessverre en trend som rammer flesteparten av landets akuttpsykiatriske avdelinger, og det er en utvikling som er helt som forventet. Ingen som kjenner til forholdene i akuttpsykiatrien, kan reagere med overraskelse. Dessuten er det ingenting som tilsier at pasientvolden ikke bare fortsetter å øke de neste årene.

Det er flere grunner til dette.

Nedbyggingen av psykiatrien

Den viktigste grunnen er utvilsomt den systematiske nedbyggingen av psykiatrien som har skjedd i Norge de siste tiårene. Antallet sengeplasser i lukkede psykiatriske avdelinger har blitt dramatisk redusert, i takt med at bemanningen har blitt skåret ned til et minimum.

Særlig har langtidspsykiatrien fått merke kuttene, og per i dag er det knapt sengeplasser igjen til de sykeste pasientene som krever langvarige innleggelser. Men også akuttpsykiatriske avdelinger mister senger jevnt og trutt.

Konkurranse om sengeplassene

Samtidig har det blitt beinhard konkurranse om de sengeplassene som fortsatt eksisterer i psykiatrien. Pasienten som opplever forverrelse av sin alvorlige sinnslidelse, og som er i behov av en umiddelbar innleggelse, vil en del steder måtte konkurrere om den samme sengeplassen med pasienten som er dømt til behandling.

I tillegg vil en betydelig andel av flyktninger eller asylsøkere fra krigs - eller katastrofeområder, som kommer til Norge, bringe med seg ubehandlede sinnslidelser, som også krever sykehusinnleggelse.

Samtykkekompetanse til besvær

Da endringen i Psykisk helsevernloven kom høsten 2017, ble det bestemt at man heretter skulle vektlegge personens eventuelle samtykkekompetanse, når man vurderte tvangsinnleggelse på sykehus.

Er personen samtykkekompetent, skal han, i henhold til lovendringen, ikke kunne innlegges mot sin vilje, uansett hvor psykotisk fungerende han ellers er. Vel å merke hvis han ikke vurderes å være til fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Høyere terskel for tvangsinnleggelse

Denne lovendringen har utvilsomt hevet terskelen for når en tvangsinnleggelse finner sted. Man venter i dag til personen har blitt så syk at det ikke lenger er noen tvil om at samtykkekompetansen har gått fløyten, før han legges inn med begjæring om tvungent psykisk helsevern.

Konsekvensen av denne utsettelsen er at pasientene som innkommer akuttpsykiatriske avdelinger, jevnt over er sykere i dag enn noen gang tidligere.

Ressurskrevende pasienter

Fordi de er mer preget av psykotiske eller maniske symptomer, vil de kreve intensiv behandling, tett oppfølging og lange innleggelser. Dette kan det være vanskelig å gi dem, nettopp fordi pågangen til avdelingen er så ekstremt stor.

En strøm av psykisk syke mennesker banker på ytterdøren, og vil inn i en avdeling som allerede er full. Løsningen blir å skrive ut pasienter som er i bedring, men på langt nær ferdigbehandlet, til en oppfølging ute, som sannsynligvis ikke vil være optimal.

Dette fører igjen til reinnleggelser, og dermed er man inne i den onde sirkelen, hvor svingdørspasientene dominerer.

En oppskrift for pasientvold

Psykotiske pasienter med skyhøye symptom – og lidelsestrykk, overfylte avdelinger og utilstrekkelig bemanning vil være faktorer som spiller inn når voldshendelser skjer.

Selvfølgelig gjøres det en voldsrisikovurdering idet pasienten ankommer avdelingen, eller det gjøres under oppholdet, men ofte mangler de nødvendige opplysninger for at risikovurderingen kan bli fullverdig.

Eller man evner ikke å iverksette hensiktsmessige håndteringstiltak for den aktuelle pasienten.

Det kan selvfølgelig være flere grunner til at pasienten ikke håndteres riktig. Kanskje er ikke kompetansen til stede på avdelingen på akkurat dette skiftet. Kanskje er man rett og slett for få ansatte.

Eller kanskje skyldes den mangelfulle håndteringen at det er for mange pasienter med høy voldsrisiko innlagt til samme tid. Man mister rett og slett oversikten.

Voldspotensialet er betydelig

Det er viktig å være klar over at mange pasienter som er i behov av opphold på lukkede enheter, har et betydelig voldspotensiale. Volden skjer ofte lynhurtig, og den kan være svært alvorlig.

Min erfaring er at voldsepisoder vanskelig kan unngås, dersom man ikke har lagt en voldsforebyggende plan på forhånd.

Selv om de fleste mennesker som innkommer med psykose, ikke er voldelige, er det en kjensgjerning at psykose i seg selv er en robust risikofaktor for fremtidig bruk av vold.

Psykose og rus

Den vanligste psykoselidelsen er paranoid schizofreni. Dette er en lidelse som til enhver tid rammer 1 % av befolkningen. Hvert år dukker det opp omtrent 1000 nye tilfeller. Halvparten av disse har samtidig et rusproblem. Kombinasjonen psykose og rus vil øke risikoen for vold ytterligere.

Minst 6% av drapene som finner sted, gjøres av personer med paranoid schizofreni.

Inntil videre kan man beltefiksere pasienter som fysisk utagerer, for å forhindre at pasientene skader seg selv eller andre. Når Stortinget om ikke så lenge vedtar den såkalte tvangsbegrensningsloven, vil muligheten til å beltelegge farlige pasienter forsvinne i løpet av en tre års periode.

Hvordan man skal håndtere utagerende pasienter når tre år har gått, er det selvfølgelig ingen som kan gi et fornuftig svar på. At volden mot de ansatte kommer til å øke som en følge av belteforbudet, er jeg ikke det minste i tvil om.

Lytt til dem som står i stormen!

Hvis man ønsker å gjøre noe for å forebygge volden mot ansatte i psykiatrien, vil våre myndigheter måtte begynne å ta inn over seg de erfaringer som fagfolk innen akuttpsykiatri, psykosebehandling eller sikkerhetspsykiatri har gjort seg gjennom mange år.

Først hvis dette skjer, vil Stortinget og Regjeringen kunne danne seg et bilde av den virkeligheten som ansatte i disse delene av psykiatrien møter i sine yrkeshverdager.

Dette er nemlig en helt annen virkelighet enn den man vanligvis opplever på DPS døgn, i en allmennpsykiatrisk poliklinikk, eller i andre åpne institusjoner.

En annen utfordring

Det å møte pasienter med psykoseproblematikk og et ledsagende rusmisbruk, byr på andre utfordringer, sammenliknet med det å møte mennesker med lettere psykiske lidelser. Det er veldig synd at våre myndigheter ikke ønsker å la seg realitetsorientere på dette punktet.

I stedet tviholder de på sine rigide og premature forestillinger om at det er bruken av tvang som er årsaken til alt som går galt i psykiatrien.

Hadde de lyttet til de ansatte i tungpsykiatrien, ville de forstått at voldsproblemet på ingen måte skyldes tvangstiltakene som iverksettes.

Kanskje hadde de da til og med forstått at problemet først og fremst handler om raseringen av norsk psykiatri. Men de lytter ikke, og derfor kommer volden mot ansatte i psykiatrien til å øke ytterligere i årene som kommer.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.