*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

En reformering av psykiatrien, eller en oppskrift på kaos?

Tvangsbegrensningsloven:

 

Illustrasjonsbilde. Foto: (Colourbox)

Nok en gang skal psykiatrien «reformeres». Tvangsbruken skal ned, og aller helst helt bort. En ny lov står på trappene, og denne gangen mener man alvor.

For at ingen skal være i tvil om hva som skulle gjøres med norsk psykiatri, nedsatte helseministeren i 2016 et utvalg han like så godt kalte Tvangsbegrensningsutvalget.

Dette utvalget la den 18.06.19 frem forslag til en ny lov, som er ment å skulle erstatte Pasient-og brukerrettighetsloven kap. 4A (tvangsbruk i somatikken), helse- og omsorgstjenesteloven kap 9 (psykisk utviklingshemmede), helse- og omsorgstjenesteloven kap.10 (rusbehandling), og Psykisk helsevernloven.

Utvalgets rapport skulle vise seg å være meget omfangsrik, og består av hele 31 kapitler fordelt på 781 sider.

Utvalgets sammensetning

Utvalget, som ble ledet av jusprofessor Bjørn Henning Østenstad fra universitetet i Bergen, hadde til sammen 14 medlemmer. Når man ser på utvalgets sammensetning, forstår man raskt at dette bærer helseminister Bent Høies avtrykk.

Én eneste psykiater ble funnet verdig å sitte i dette utvalget fra 2016, som altså fikk i oppgave å komme med tvangsreduserende lovforslag.

Denne psykiateren fikk sannsynligvis være med i utvalget fordi vedkommende verken arbeider på en akuttpsykiatrisk avdeling, eller i en lukket psykosepost. Han har i tillegg flagget at han er lite glad i tvangsbruken som skjer i deler av psykiatrien.

Er det slik at man har sin arbeidsplass på et distriktspsykiatrisk senter (DPS), blir man i stor grad skjermet mot de mest krevende pasientene innen psykisk helsevern. Jeg tenker da på pasienter med sammensatte sykdomsbilder, hvor psykose, rus og vold er de dominerende elementer.

De mest krevende pasientene

Denne typen pasienter legges nemlig inn på akuttpsykiatriske avdelinger når de blir psykotiske. Der vil de av behandlingsmessige hensyn være underlagt tvang, og ofte må det i løpet av oppholdene fattes en rekke tvangsvedtak.

Når de omsider anses som stabiliserte, kan de overflyttes til en langtids sengepost (hvis det finnes slike lenger). Eller de kan skrives ut til oppfølging på DPS, hvis de er i klar bedring.

Jeg savner en stemme

Så vidt jeg vet, jobber heller ingen av utvalgets øvrige medlemmer med denne pasientgruppen. Burde man ikke i et utvalg, hvis mandat var å fremme et såkalt tvangsreduserende lovforslag, hatt med minst én representant fra den delen av psykiatrien hvor tvangsbruken er høyest?

Burde man ikke benyttet seg av den ekspertisen som finnes blant fagfolk som til daglig arbeider med kombinasjonen psykoseproblematikk, rus og vold?

Den endimensjonale helseministeren

Nei, mente Bent Høie, og viste nok en gang at han bare er villig til å lytte til personer som i bunn og grunn er enig med ham selv. Høies arroganse bør være godt kjent nå. Helseministeren, som selv verken har utdannelse eller yrkeserfaring innen helsefag, velger bevisst ikke å innhente informasjon eller råd fra kompetente fagfolk som arbeider med psykoseproblematikk, dobbeltdiagnoser eller farlighet.

En annen virkelighet

Disse fagfolkene, enten de er psykiatere, psykologspesialister, sykepleiere, eller noen av de andre yrkesgruppene som arbeider med denne pasientgruppen, møter en virkelighet som er helt annerledes enn den virkeligheten man møter i en alminnelig psykiatrisk poliklinikk, eller i en åpen psykiatrisk døgnavdeling eller på et kompetansesenter.

Virkeligheten de står overfor, handler om å ta hånd om svært syke pasienter med aktive psykosesymptomer, gjennomgripende angst, abstinenssymptomer, eller fysiske utageringer.

Dette skjer på overfylte sengeposter, som fort kan preges av uforutsigbarhet eller utrygghet.

Det er her tvangen finner sted

Det er i denne virkeligheten mesteparten av tvangstiltakene finner sted. Det er disse behandlingsstedene som først og fremst kommer til å måtte lide når den nye loven pliktmessig blir vedtatt av Det norske storting noen måneder frem i tid. (Ja, for hvem kan vel gå imot et lovforslag som heter Tvangsbegrensningsloven?)

De ansatte vil selvfølgelig merke lovendringene, men først og fremst er det pasientene på disse stedene som kommer til å bli rammet av de uklarhetene som følger det store antallet paragrafer og de mange kapitlene som finnes i lovforslaget.

Bare tro meg; dette kommer til å bli kaotisk.

Bare trist

Man har ambisjoner om å begrense tvangsbruken i norsk psykiatri, og kaller for sikkerhets skyld lovforslaget for tvangsbegrensningsloven. Samtidig unnlater man å rådføre seg med det fagfeltet som står for hoveddelen av tvangsbruken i Norge.

Dette har vi vel egentlig vennet oss til, for det er slik Høie arbeider.

Jeg blir derfor ikke overrasket. Jeg blir bare sint. Sint og bedrøvet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.