RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En sjokomans bekjennelser

Sist oppdatert:
Det er kveldene som er verst. En økende uro sprer seg i årene, rastløsheten kommer sigende.

Frenetisk neglebitende skuler man side til side med mord i blikket. Desperate tanker og bekymringsverdige ønsker om å skade gir grunn til å tro at noe er i gjære. Sutrende og sint på livet, en slave av eget misbruk. Det er ikke snakk om å ha lyst på. Det er snakk om å måtte ha. Abstinenser¿

Og så får man. En tilfredsstillelse uten sidestykke, en åpenbaring av dimensjoner. Nedoverleppen er erstattet med et salig glis, enn så tilgriset av dette lille stykket himmelrike. Gledesrus og helhetsfølelse, et paradis på jord. O lykke!

Men så går det for langt. Misbrukets mangel på selvbeherskelse trer i kraft. Menneskets siviliserte atferd er borte, igjen sitter et primitivt rovdyr klar til å nedlegge sitt bytte. Begrensning er intet ord, måtehold en ukjent faktor. Galskapen tar overhånd, det er ingen vei tilbake. Man sitter bekvemmelig plantet i sjokoladeorgiets kjerne, øyne som lyser av galskap og grådighet..

Så er det tomt. Man blir småskjelven, men gud så lykkelig. Høy på sukker må man skrapes ned av veggene. Sjokomaniens sirkel er atter en gang fullendt.

Diskuter ukens spalte her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere