*Nettavisen* Nyheter.

Pernille Huseby

En sløyfe med mening

Rosa sløyfe i oktober:

Rosa sløyfe-aksjonen blir markert internasjonalt i oktober.

- I år er rosa sløyfe-aksjonen ekstra viktig for meg, skriver Pernille Huseby. Foto: Steffen Aaland (Kreftforeningen)

Det har blitt høst med fine farger på trærne og kaldere dager. Mange har rosa sløyfe på kåpekragen. Årets sløyfe er helt spesiell for meg.

I vår fikk jeg en vond telefon.

En av dem jeg har blitt kjent med og glad i på livets landevei, var død. Vi hadde fått et forvarsel om at det kom til å bli utfallet. Men likevel var det uendelig trist.

Et menneske - midt i livet - var plutselig ikke blant oss mer.

En liten gutt skal vokse opp uten mammaen sin. En kjæreste skal ikke lenger leve livet med den han elsket så høyt. Og vi som kjente henne, skal ikke møtes og tulle om stort og smått, og høre barnas liv, koronaendrede ferieplaner eller planer for hytteoppussing. Vi skal ikke utveksle synspunkter om verdens store og små utfordringer igjen.

Les også: Studie: Brystkreft er elleve ulike sykdommer

Alkohol og kreft

Kreft rammer mange av oss. Mer enn 30.000 nordmenn får kreftdiagnosen hvert år, ifølge Folkehelseinstituttet. Av disse får om lag 3500 diagnosen brystkreft. Min bekjent var en av dem for en del år siden. Og etter en god periode der kreften var borte, fikk hun dessverre tilbakefall.

Én av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet, ifølge Kreftforeningen. Det er mange, og tallene er forventet å øke hvert år. Kreft går hardt utover den som får sykdommen. Men også de pårørende, familie, venner og kolleger.

Heldigvis blir utsiktene til å overleve stadig bedre for dem som rammes av brystkreft. De som ikke blir friske, lever også lenger nå enn tidligere. Både tidlig diagnostisering og store fremskritt i behandling av brystkreft de siste årene er grunner til at utsiktene er lysere.

Nettavisen Pluss: Fastlege Ewa (42) fikk plutselig selv den alvorlige diagnosen: – Jeg var aldri redd for å dø

Forskningen finner ingen entydige årsaker til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft. Noen får det bare.

Livet er rett og slett ikke rettferdig. Mye tyder imidlertid på at endel tilfeller trolig kan forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet.

Drikk minst mulig alkohol

Mange vet om sammenhengen mellom sigarettrøyking og lungekreft. Mindre kjent er kanskje sammenhengen mellom alkohol og brystkreft. Det er faktisk sånn at alkohol, selv i moderate mengder, kan øke sjansen for å få brystkreft. Jo mindre alkohol du drikker, jo lavere er altså risikoen for kreft.

Noen ganger hører vi at alkohol kan være bra for helsen. Dette stemmer ikke.

Nettavisen Pluss: Volkswagen ID.3 er en genial elbil. Men etter fire dager bak rattet blir dommen: Dette holder ikke

Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ikke en trygg, nedre grense. Det er den totale mengden alkohol som betyr noe, ikke om du drikker vin, øl eller sprit, eller om du drikker litt hver dag eller mye i helgen.

Hvorfor er det sånn?

På grunn av fysiologiske og hormonelle forskjeller mellom kjønnene er det høyere helserisiko forbundet med alkoholinntak for kvinner enn for menn. Kvinnekroppen er ofte mindre, og har en annen fettsammensetning enn menn. Også hormonsystemet er annerledes, noe som påvirker nedbrytningen av alkohol.

Her kan du lese flere innlegg av Pernille Huseby.

Kvinner har også cirka 10 prosent mindre vann i kroppen, noe som fører til høyere alkoholkonsentrasjon i blodet av samme mengde alkohol sammenlignet med menn.

Indre organer, deriblant leveren, er mindre enn menns. Kvinner har også lavere nivåer av enzymet dehydrogenase, noe som blant annet påvirker nedbrytningen av alkohol.

Totalkonsumet er viktig

Særlig for brystkreft er alkohol en faktor. Kvinner som drikker alkohol daglig, og som i gjennomsnitt drikker mer enn én alkoholenhet per dag, har økt risiko for å få brystkreft. Det viser tall fra Kreftforeningen. Det er også godt dokumentert at hvert glass ekstra øker risikoen for å utvikle kreft.

Det er viktig at vi snakker om dette. Flere krefttilfeller kan forhindres hvis informasjonen når ut. Og vi må kunne snakke om det, uten at det betyr at alle sykdomstilfeller kan forebygges.

Les også: Høyre-forslag om alkohol: Avholdsindustrien går som vanlig i vranglås

Det er ikke så lett å vite hva årsaken til den enkeltes kreft er. Kreft er ikke rettferdig.

Noen røykere lever et langt og godt liv, mens andre som aldri har tent en sigarett, dør tidlig av lungekreft. Det samme gjelder brystkreft. Man kan være født med en genetisk sårbarhet. Og siden vi ikke vet hvem av oss som er spesielt utsatt, trenger vi kunnskapen til å ta forholdsregler og redusere risikoen så mye som mulig. Å trene, spise sunt og være forsiktig med alkoholinntak bidrar til dette.

Nettavisen Pluss: Guro (41) er kreftfri, men aldri fri for kreften: – Jeg ønsket så inderlig at alt skulle bli normalt igjen

Årets rosa sløyfe er for meg til minne om en kul og bra dame. Hun burde blitt dobbelt så gammel. Mitt håp er at sløyfene vi kjøper kan sørge for at flere av dem som rammes, blir friske, og at færrest mulig får beskjeden ingen av oss vil ha.

Les mer om kreft og alkohol på Kreftforeningens nettsider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.