*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

En trist uke: Jeg har kjent et kaldt gufs fra åttitallet

 

Jeg har kjent et kaldt gufs fra åttitallet, skriver helseminister Bent Høie om den siste ukens hendelser Foto: NTB Scanpix

Den siste uken har lært meg at vi ikke kan ta denne utviklingen for gitt. Hverken internasjonalt eller i Norge.

Av: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister.

Jeg er en homofil mann født i 1971 i Norge. Heldigere er det ikke mulig å være. Før jeg ble bevisst på at jeg var annerledes, ble homofili fjernet som straffbar handling og som en psykiatrisk diagnose.

Jeg var for ung til at aids-epidemien rammet meg og mine jevnaldrende venner. Da min generasjon ble hiv-smittet var behandlingen kommet så langt at vi slapp å gå i alle begravelsene generasjonen før oss måtte i.

I takt med at jeg gikk fra ungdom til voksen ble også samfunnet mer åpent. Da jeg fikk meg kjæreste ble partnerskapsloven vedtatt. Siden fikk vi gjøre det om til ekteskap. I dag kunne vi blitt velsignet i kirken hvis vi ville.

Den siste uken har lært meg at vi ikke kan ta denne utviklingen for gitt. Hverken internasjonalt eller i Norge.

Søndag vant Lov- og rettferdighetspartiet valget igjen i Polen. Etter en valgkamp der de hadde definert homofile som en trussel mot Polen. I diskusjonen om partnerskap og adopsjon sa partileder Jaroslav Kaczynski: «Det vil føre til ødeleggelse av vår kultur. Til ødeleggelsen av det som er grunnlaget for våre liv, vår eksistens og vår overlevelse».

Polen. Det landet som for oss som ble politisk aktive på slutten av 80-tallet først skapte håp om murens fall og en ny tid i Europa.

Nylig hadde NRK en sak om forebyggende behandling av hiv i Norge (PrEP). Bakgrunnen var en evalueringsrapport som viser at etter knappe to år har vi trolig hindret 80 nysmittede med hiv. Oslo har nå så lave tall på nysmittede, at det for ti år siden ville blitt regnet som ønsketenkning.

Men hva var etterlatt inntrykk? Budskapet var at homofile menn nå får støtte til å ha uansvarlig sex. Gufset fra 80-tallet var med ett tilbake.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Denne uken ble PreP-pillen omtalt. Den har vært i bruk i Norge siden 2017. Foto: Wikimedia Commons

Det har kokt i kommentarfeltene og leserbrevspaltene, den harde tonen har blitt stadig hardere. Noen hevder dette er en oppfordring til homofile å ha uforpliktende sex. Noen spør hvor langt ut på det moralske skråplanet samfunnet har havnet.

Noen mener at jeg som homofil statsråd bruker fellesskapets midler på at mine homofile venner skal kunne ha sex med hvem som helst og når som helst. Andre kommentarer er så nedrige at jeg aldri vil gjengi innholdet. I intervjuer jeg har gitt de siste 20 årene har jeg fortalt at jeg har opplevd lite eller ingen form for hets som åpen homofil politiker. Denne uken har endret på det.

Det dødelige hiv-viruset fikk lov til å spre seg fordi samfunnet snudde ryggen til menn som hadde sex med menn. Det var jo deres egen skyld, slik de valgte å leve, tenkte mange. Disse holdningene førte til at viruset fikk spre seg. Det var først da samfunnet la bort moralismen og begynte å forholde seg til virkeligheten, at kampen mot hiv og aids begynte for alvor.

PrEP hører hjemme i denne tradisjonen. Det er en medisin som forholder seg til virkeligheten. Den ble innført i 2017 fordi vi så en bekymringsfull utvikling – at stadig flere ble smittet av hiv. Året etter innføringen var antall hiv-smittede lavere enn på mange år. Men stigmatiseringen og moraliseringen av hiv-positive er fortsatt hovedårsaken til at viruset får spre seg, i Norge og i verden.

Onsdag avslørte Andreas Håtveit, et forbilde og en leder for tusenvis av barn og unge i Kristen Idrettskontakt, sitt syn på homofile. Han sammenlikner det å ha en homofil leder på en leir for kristne, med å ha en instruktør som spiser kjøtt på en camp for veganere. En tydeligere beskjed om å være uønsket, er det lenge siden skeive barn og unge har fått. Fra det miljøet der de har vennene sine og dyrker sin viktigste interesse. En livsfarlig beskjed. Fortsatt er seksuell legning en hovedårsak til at barn og unge vurderer å avslutte livet sitt.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Andreas Håtveit gikk nylig ut mot det å ha ha en homofil eller samboende leder på en leir for kristne. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det har vært en trist uke. Jeg finner trøst i å tenke på årets Pride-arrangementer. Ektemannen min Dag Terje og jeg fikk oppleve den største oppslutningen om paradene noen gang. Vi fikk være med på det som trolig er Europas høyeste Pride-arrangement fra Sota Sæter til Tverrådalskyrkja. Fordi det flotte vertskapet på turistforeningshytten ville ha slutt på at flinke ungdommer reiser fra bygda for å leve ut sitt liv andre steder. Tanken på de mange glade og stolte menneskene som har marsjert gjennom by og bygd gjør meg varm om hjertet og døyver det kalde gufset fra åttitallet.

Kanskje det er håp likevel.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.