RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En varslet nedtur

Sist oppdatert:
Du kan vente deg en markant økonomisk nedtur. Hvis du tror på signalene i rentemarkedet.
(NA24-KOMMENTAR): Et av de mest sentrale varslene om økonomiske nedturer er det som kalles en omvendt eller negativ rentekurve. Dette innebærer at man får lavere avkastning på rentepapirer med lang rentebinding enn med kort. Enklere sagt: Lange renter er lavere enn korte.

Dette er en unntakssituasjon. Det normale er at investorer krever høyere avkastning for å låne ut penger med lang binding.

Som det fremgår av denne artikkelen (PDF-fil) fra Norges Bank har en negativ rentekurve over lang tid vært en god indikator på kommende resesjoner i USA.

En negativ rentekurve har korrekt signalisert alle resesjoner siden 1960 og bare gitt én falsk alarm. Bortsett fra dette ene tilfellet har en resesjon, altså fallende bruttonasjonalprodukt, fulgt etter fire til seks kvartaler.



På vippen i Norge
Nå er vi på nippet til å se en negativ rentekurve i Norge. De siste månedene har kortere renter steget klart mer enn de lange. Derfor får du nå den samme avkastningen (rundt 4,3 prosent) hvis du kjøper norske statsobligasjoner med tre års rentebinding som med ti år.

De korteste rentene er fortsatt noe lavere. Disse styres i stor grad av Norges Banks rentesettelse. Men hvis sentralbanken gjør som den har varslet, og fortsetter med sine rentehopp, er det ikke lenge før også de aller korteste markedsrentene er på høyde med de lengste.

Det vi ser nå er historisk sett lave, lange renter. De korte er ikke spesielt høye.

Normalt tilsier lave lange renter at markedsaktørene venter svak vekst i de kommende årene. Det kan være vanskelig å få dette til å rime med dagens Norge, hvor det meste koker for tiden. Også i USA har man de siste årene hatt problemer med å forklare svært lave langrenter.

Ikke som før?
Som det pekes på i artikkelen fra Norges Bank, kan det være at dagens situasjon skiller seg fra tidligere eksempler på flat og negativ rentekurve. Kanskje er det ikke utsikter til resesjon og kommende rentekutt, men uvanlig stor risikovilje som ligger bak?

Faktorer som vellykket inflasjonskontroll fra sentralbankene og velfungerende finansmarkeder kan ha redusert usikkerheten. Asiatiske og oljerike nasjoner har store eksportoverskudd, og har plassert milliarder i amerikanske statsobligasjoner selv om forventet avkastning er laber. Jo flere som vil kjøpe rentepapirer, jo lavere blir renten.

Kanskje medfører slike faktorer at de lange rentene blir liggende lenge på et lavt nivå – uten at vi får den varslede nedturen.

Men bremser norsk økonomi opp i 2007 og faller i 2008, kan du være sikker på at mange i etterpåklokskapens klare lys vil peke på dagens rentekurve og postulere: Hva var det jeg sa?

Ikke at jeg har tenkt å gjøre det. Neida.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere