På sofaen lå Per død. Med store sår på kroppen. Omgivelsene bar mer preg å være en søppelhaug enn en bolig der et menneske bodde, skriver Demokraten.

- Per hadde på mange møter en trøblete liv med store smerter og rus. Men hvor var samfunnets omsorg da Per trengte det som mest? Jeg går ut med historien fordi jeg mener Per fortjener en oppreisning, sier Jan Holm.

Holm mener broren ikke fikk noe verdig slutt på livet.

- Her er det etter min mening noen som ikke har gjort jobben sin. Hvordan kan man la et menneske ligge slik uten å gripe inn? Etter min mening burde han vært på sykehus lenge før han døde. Det burde ikke ha vært vanskelig å se, sier Holm.

Har du tips om lignende saker? Tips oss på vaktsjef@nettavisen.no!

- Han var en snill gutt
Broren Jan forteller at han alltid har forsøkt å ta vare på sin hardt prøvede bror. I den grad han har vært i stand til det.

- Vi dro til sjøs sammen i ungdommen. Han bodde oss meg i Finnmark da jeg drev et serveringssted der oppe. Han var med meg da jeg jobbet som trailersjåfør. Per kunne nok virke tøff i kjeften, men han var en snill gutt. Han ville ikke noen andre vondt, forteller Holm.

- Både i ungdommen og senere i livet ble han utsatt for blind vold. Det preget ham. Han fikk store smerter og fikk stadig større problemer med å bevege seg.

En gang fikk han knust kjeven. Det til de grader at han måtte fjerne alle tennene. I flere år måtte han klare seg uten tenner. To ganger fikk han avslag på søknaden om å få dekket utgiftene til implantater. Den tredje gangen fikk han ja.

- Da hadde han allerede gått i flere måneder uten å kunne spise skikkelig. Det led han av, Men han var glad og fornøyd da de nye tennene var på plass. Da følte han at livet smilte til ham - for en stakket stund, sier Holm

Les også: - En tragisk sak

Rødsprit
- Men smertene ble han aldri kvitt. Han var ut og inn av sykehuset og gjennomgikk flere operasjoner. Blant annet i hoftene som han fikk ødelagt i ganske ung alder.

I etterkant fikk han smertestillende preparater for å holde ut i hverdagen. Såkalte B-preparater - som er strengt reseptbelagt.

- Det var jeg, etter råd fra legen, som administrerte medisinutdelingen. Men så kom det nye å strengere regler rundt bruken av B-preparater. Det endte med at Per ble fratatt medisinene, forteller Holm.

- Smertene ble uutholdelige. Det var da Per begynte å drikke rødsprit. Noe annet hadde han ikke råd til. En skvett rødsprit tynnet ut med litt vann fikk duge.

Per fortalte broren at rødspriten ikke smakte godt, men det dempet den verste smerten.

- Noen ganger fikk han delirium. Han klarte ikke å holde på urin eller avføring. Alt fløt. Jeg tømte ut rødspriten i de flaskene jeg fant, men til ingen nytte. Han hadde et lager. Gjemt å på de underligste plasser. I blomstervaser, i kobberkjeler og i andre ting, forklarer Jan.

- Slik jeg ser det ble han presset over på rødspriten da han ble fratatt medisinene, tilføyer han.

De siste dagene
Fredag 10. desember i fjor dro Jan innom for å sjekke situasjonen. Da sto rødspritflaska på bordet. Per virket veldig medtatt og det fløt rundt ham.

- Jeg fikk vasket av ham det verste og ryddet litt i kaoset. Jeg registrerte at han hadde store sår på kroppen, Det var iskaldt i huset. Jeg fikk tak i litt ved og sørget for at han fikk litt varme i huset. Per, dette går ikke lenger. Nå gjør vi en ”deal”. Gi meg all rødspriten så skal jeg kjøpe ei flaske med skikkelig brennevin til deg, sier han.

Det gikk Per med på. Samme dag stakk broren innom med ei helflaske vodka.

Per var fornøyd
- Nå skal jeg kose meg. Se på TV-sporten og roe ned, sa Per da jeg var innom på lørdag. Jeg smurte noen brødskiver til ham. Han spiste godt og vi satt og pratet et par timer. Det virket som han var ved godt mot, men han klaget over at smertene ble sterkere og sterkere. Vi snakkes, sa han før jeg gikk.

- Søndag ringte Per meg opp. Det gjorde han stort sett bare når det var noe han trengte hjelp til. Denne gangen var det annerledes. Han snakket om barndommen, oppveksten, turene og opplevelsene vi hadde hatt sammen.

- Alt har jo ikke bare vært dritt. Vi har jo hatt det litt morsomt sammen også Jan, sa Per i telefonen.

- Slik hadde jeg aldri hørt ham før. Kanskje han forsto at han skulle dø? Han tok en slags oppsummering av livet. Samtalen varte i tre timer før hann la på røret. Da virket han glad og fornøyd.

Har du tips om lignende saker? Tips oss på vaktsjef@nettavisen.no!

Mandag formiddag dro Jan innom igjen. Da fikk han det store sjokket. I sofaen i stua lå Per død. Rundt ham fløt det igjen. Det var et fryktelig syn.

- Jeg ringte legen hans som ordnet det formelle med dødsattest. Synet som møtte meg har forfulgt meg hver dag etterpå. Hvordan kan et menneske ligge og dø under slike forhold? I Fredrikstad i Velferds-Norge 2010?

Mange spørsmål
- Jeg har stilt meg mange spørsmål etter det som skjedde. Kunne jeg gjort noe mer? Hvor var hjemmesykepleien som skulle ha tilsyn med han? Jeg kjenner til at hjelpeapparatet ikke har nok rett til å trenge seg inn hos folk dersom de ikke ønsker å motta hjelp. Per uttrykte aldri noe ønske om ikke å få hjelp - slik jeg har oppfattet det. Om omsorgsetaten oppfattet det slik burde han selvsagt vært sykehusinnlagt med tvang.

Lovverket gir adgang til det dersom man har en atferd som er til fare for seg selv eller andre. Per var på ingen måte til fare for andre. Men måten han levde på den siste tiden gjorde at han åpenbart var til fare for seg selv.

Det gikk da også så galt som det kunne. For meg står det helt klart at han burde vært hentet ut og brakt til sykehus. Noen måtte vel ha ansvaret i den situasjonen han befant seg i, avslutter Jan Holm.

Les også: - Dette kan jeg ikke kommentere.

- Noen faller mellom to stoler
Leder av sosial om omsorgutvalget i Fredrikstad kommune, Per Lebesby (KrF) kunne ikke kommentere den konkrete saken rundt avdøde Per Holm, men sier på generelt grunnlag:

- Noen ganger er det slik at enkelte faller mellom to stoler av forskjellige årsaker. Jeg har personlige erfaringer fra arbeid i omsorgsetaten og har sett lignende tilfeller før.

- Et forhold som ofte går igjen er at den hjelpetrengende de ikke ønsker hjelp utenfra. Det ser vi blant annet ofte i rusomsorgen. Det å bruke tvangsinnleggelse sitter langt inne med det regelverket vi har i dag.

Lebesby får forelagt bildene Jan Holm har tatt kort etter dødsfallet.

- Det er klart det er rystende å se slike bilder. Det gjør inntrykk. Hvilke vurderinger som ligger til grunn og hva som er gjort i denne konkrete saken må jeg understreke nærmere før jeg eventuelt kan si noe mer. Slike saker er jo også taushetsbelagt. Jeg foreslår at du ringer virksomhetslederen for åpen omsorg i Rolvsøy. Kanskje kan hun gi mer utfyllende opplysninger.

- Jeg har i alle fall ingen grunn til å tro at hjemmesykepleien i Rolvsøy ikke har gjort hva de har kunnet i denne saken ut fra de ressursene de har til rådighet, avslutter Per Lebesby.

Fredrikstad kommune: - Noen faller mellom to stoler.

Les flere saker fra Demokraten her.