2023 nærmer seg med stormskritt og krigen i Ukraina ser ikke ut til å stoppe med det første. I den anledning har Nettavisen spurt en rekke norske og utenlandske eksperter følgende spørsmål:
– Hvordan tror du krigen i Ukraina vil utspille seg i 2023?
– Hva blir viktigst for partene det kommende året?
– Tror du krigen vil være over i løpet av det kommende året?
Stillingskrig
Jacob Kaarsbo er senioranalytiker for Tenketanken Europa og tidligere sjefanalytiker i det danske forsvarets etterretningstjeneste. Ifølge ham er det mest sannsynlige at krigen de neste månedene vil utarte seg som en fastlåst konflikt.
– Vinteren vil være kjennetegnet ved stillingskrig langs den nåværende frontlinjen. Russland kan ikke få til avgjørende gjennombrudd hos de ukrainske forsvarslinjer, og vil derfor forsøke å konsolidere defensive posisjoner ved hovedparten av frontlinjen. Russland kan utnytte «remis» (uavgjort spill i sjakk red. anm.) over vinteren til å mobilisere, trene og forbedre utrustningen av deres enheter.
– Ukrainas suksess i Kherson betyr at de skal omgruppere og hvile deres enheter. Derfor har de ikke kapasitet til nye offensiver. Krigens parter fortsetter omfattende artilleribeskytning for å nedslite motparten, men annet enn symbolske landvinninger kan det ikke bli til, skriver han for Tenketanken Europa.
«Vinterblitz»
Nylig mottok Ukraina det amerikanske luftforsvarssystemet «Patriot» og Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, har hele veien tryglet vestlige myndigheter om bistand i form av våpen. Kaarsbo er helt klar på at materielle forsyninger vil være avgjørende for Ukraina.
– Det viktigste parameteret for begge parter vil være forsyninger med materiell. Hvis NATO og de øvrige allierte land støtter Ukraina med mer avanserte våpentyper, er det min vurdering, at Ukraina sannsynligvis vil kunne gjøre store offensive gjennombrudd og gjøre det som jeg i analysen kaller «vinterblitz». Det er dog ikke sannsynlig at disse våpentyper rekker å komme i spill med det første, så det blir nok snarere en «vårblitz». De våpentyper som kan hjelpe Ukraina til at få overtaket i krigen er hovedsakelig, vestlige kampvogner, langtrekkende missiltyper og vestlige kampfly som for eksempel F-16 eller Gripen, sier Kaarsbo til Nettavisen.
Alltid oppdatert: Følg krigen i Ukraina her.
Kaarsbo, som hyppig brukes som ekspert i danske medier, mener at krigen kan komme til veis ende i 2023, men det krever kontinuerlig vestlig bistand.
– Hvis «vinterblitz» eller «vårblitz» finner sted, kan det sette en ny politisk dynamikk i gang, som kan føre til en krigsavslutning. Hvis ikke Vesten støtter Ukraina med mer avanserte våpen, er sjansen for en avslutning på krigen minimal. Jeg forutser, at det under alle omstendigheter er usannsynlig, at Russland vil kunne knekke Ukraina militært. De vil dog fortsette med å kaste soldater inn i kampen, men de har ikke kapasiteten til å gjøre store offensive gjennombrudd. Det får de heller ikke til, avslutter dansken til Nettavisen.
Omgrupperer
Palle Ydstebø er oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen. Han mener russerne bruker vinteren til å utdanne nye soldater og spesielt offiserer.
– Russland ventes å ville holde det de har tatt, og prøve å bygge opp og trene større avdelinger for nye offensiver i 2023. Disse vil tidligst være klare til våren og sommeren, og neppe klare for å gjennomføre noen offensiver i vinter, men først etter at bakken har tørket opp etter teleløsningen. Det er usikkert på hvor mye materiell de har tilgjengelig, og om de har nok erfarne offiserer til å utdanne og trene opp alle de soldatene de har mobilisert, skriver Ydstebø i en e-post til Nettavisen.
Eksperten om Putins oppsiktsvekkende uttalelse: – Da kan han ikke holdes ansvarlig
Han sår også tvil rundt hvorvidt russerne har gode nok offiserer til å lede brigader (4-5000 soldater) eller armékorps (50.000 soldater). Ukraina derimot vil være mer angrepsvillige denne vinteren, skal vi tro Ydstebø.
– I tillegg må de (Russland) overhale forsyningssystemet sitt for å klare og understøtte så store avdelinger i offensive operasjoner. Her er det et etterslep etter to-tre ti-år med forfall. Ukraina vil sannsynligvis utnytte vinteren til nye offensiver for å hindre russerne å sette seg fast, og gjøre det vanskeligere for de til å komme på offensiven igjen til våren.
Ammunisjon
På lik linje med sin danske kollega mener Ydstebø at det mest avgjørende for Ukrainas del er nye våpenleveranser, og spesielt artilleriammunisjon.
– De må også få våpen til å angripe de basene inne i Russland russerne bruker til sine angrep på ukrainske sivile mål.
– Russland må få erstattet de tapene av sine beste soldater og militært materiell i 2022, og finne alternativer til vestlige komponenter for å kunne produsere nye avanserte våpen, som krysserraketter, stridsvogner og annet kritisk materiell. De må også holde kontroll på en befolkning som vil preges mer og mer av de økonomiske og sosiale følgene av krigen.
Lavrov: Ukraina må godta Moskvas forslag
Oberstløytnanten er også helt enig med Kaarsbo når det kommer til hva som trengs for at krigen skal kunne ende i 2023, men han trekker også frem en x-faktor.
– Får Ukraina så mye ekstra tung militær bistand at de kan bygge opp overlegen kampkraft i utvalgte områder og utnytte det strategiske initiativet til stadige offensiver, som tvinger russerne til å trekke seg ut av de okkuperte områdene, kan de muligens avslutte krigen i 2023. Hvis ikke blir det en seigere og enda mer kostbar utmattelseskrig enn det vi har sett så langt. Om det da ikke blir et plutselig sammenbrudd i Russland. Det er x-faktoren.
To alternativer
Svenske Joakim Paasikivi som er lærer i militær strategi og oberstløytnant i det svenske forsvaret, mener det finnes to hovedalternativer til hvordan krigen i Ukraina vil utspille seg i 2023.
– Jeg tror Ukraina har gode sjanser til å vinne. De kan angripe mens jorden er frossen og gå på offensiven i vinter, før eventuelle russiske forsterkninger ankommer fronten. Skulle dette lykkes, noe jeg tror det er store sjanser for, kan de låse av flere viktige byer og sørge for at russiske forsyninger ikke når frem til de russiske styrkene. Klarer man å kutte av logistikken slik man gjorde i Kherson, kan det skape store problemer for russerne, sier Paasikivi til Nettavisen.
– Det andre alternativet er at det blir en dårlig vinter med temperaturer rundt null grader og at russerne forsterker med 150.000 soldater ved frontlinjene. Fremfor alt tror jeg at de vil forsvare det de allerede har tatt, og da får vi samme situasjon som i 2014 med en skyttergravskrig, legger han til.
– For tidlig med badeferie på krim
Hva er det viktigste for partene fremover?
– For Ukraina vil det være å holde offensiven i gang, samtidig som man får hjelp fra vesten. Og vesten gir mer støtte når Ukraina lykkes, mens ukrainerne lykkes når de får hjelp fra vesten, så disse to momentene er jo helt avhengig av hverandre. De har jo fått mye støtte fra Vesten, men savner stridsvogner og våpen med lengRE rekkevidde. Ukraina får liksom det de trenger, men gjerne litt for sent. Men nå nærmer vel Finland seg en enighet om å gi stridsvogner, og da vil for eksempel kanskje Tyskland hive seg på, sier Paasikivi.
– For Russland vil det være viktig å beholde roen i eget folk og at Putin ikke mister all troverdighet. Samtidig er det ingen russisk politiker som noensinne har blitt belønnet for å starte en krig, sier han.
– Denne uken vil være viktig for Ukraina fra et politisk synspunkt, uttaler president Volodymyr Zelenskyj i denne videotalen 27. desember 2022.
Den svenske eksperten kommer derimot med lovende spådommer for det ukrainske folket, selv om han ikke er helt klar til slippe jubelen løs ennå.
– Jeg tror det er en stor sjanse for at krigen er over innen 2023, og at Ukraina kommer til å vinne. Men hvordan denne seieren ser ut vet jeg ikke helt. Men som sagt, jeg tror det er en stor sjanse for at Ukraina vinner krigen innen utgangen av 2023.
Når på året kan dette skje, tror du?
– Nei, det er vanskelig å forutsi, jeg vet ikke helt, men det er for tidlig å bestille billetter til Krim og legge badeferien dit, sier Paasikivi, avslutningsvis.
– Gjenerobre mye, men ikke alt
Karsten Friis er seniorforsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han har troen på at ukrainerne kan gjenvinne mye, men ikke alt.
– Jeg tror Ukraina vil klare å gjenerobre flere okkuperte områder, men ikke alt, skriver han i en e-post til Nettavisen.
Når det kommer til hva som blir særs viktig fremover for de ulike partene er han klar i sin sak.
– For Ukraina vil fortsatt fremgang på slagmarken og opprettholdelse av vestlig støtte være viktigst. For Russland vil fortsatte kamphandlinger og bombing av sivil infrastruktur være viktigst. De vil forsøke å styrke seg militært på de felt de kan.
For at krigen i Ukraina skal ta slutt mener han at en helt vesentlig og mye omdiskutert hendelse finner sted.
– Krigen vil fortsette så lenge Putin sitter ved makten. Selv om Ukraina skulle klare å frigjøre hele territoriet sitt, vil Russland fortsette angrepene. Noe fredsavtale vil aldri komme med dagens regime i Kreml. Så med mindre noe skjer i Kreml vil krigen fortsette. Men det kan hende at intensiteten i krigen reduseres, ettersom Russland sliter med å skaffe ammunisjon og missiler.