*Nettavisen* Nyheter.

Enighet om asylavtale

RYKKET INN: Statsminister Erna Solberg gikk selv inn i arbeidet etter at det planlagte forhandlingsmøtet på Stortinget brått og uventet ble avlyst torsdag kveld. Foto: Fredrik Varfjell (NTB scanpix)

- Vi har fått til en avtale på et område hvor det i utgangspunktet var stor avstand mellom partiene, sier statsministeren.

28.02.14 16:32

Oslo (Nettavisen/NTB): - Vi må innrømme at dette ikke har vært det enkeste feltet. Det er en stor politisk bragd vi har gjort i dag, sa Venstre-leder Trine Skei Grande da hun og de andre lederne for de fire borgerlige partiene presenterte den ferske asylavtalen i vandrehallen på Stortinget.

De borgerlige partiene kalte inn til pressekonferanse for å presentere asylavtalen klokka 15.00 i vandrehallen.

Dette er noen av punktene i asylavtalen:


* Asylbarn

Avtalen inneholder utkast til forskriftstekst der det heter at barnets tilknytning skal tillegges særlig vekt for barn som har bodd flere år i Norge. Vurderingen av hva som er «barnefaglig forsvarlig» skal styrkes, og utlendingsmyndighetene skal blant annet legge spesiell vekt på barnets alder, forhold til venner og nærmiljø, år i Norge, barnets behov for stabilitet og kontinuitet i tillegg til helse og omsorgssituasjonen i Norge og ved eventuell retur.

«Avtalepartene gjør klart at intensjonen i endringen er at barns beste tillegges større vekt enn i dag» – heter det i avtalen.

Det understrekes også at «barnefaglig kompetanse skal styrkes i alle ledd».

Dette er å anse som seire for Venstre og KrF.

* Engangsløsning

I tillegg kommer det på plass en engangsløsning for barn og deres familier som har fått endelig avslag, men som har blitt boende mer enn tre år, der identitet er kjent og hvor landet har inngått returavtale med Norge etter at asylsøknaden ble registrert.

Dette kan dreie seg om ca. 170 barn og totalt 360 personer når man tar med foreldre og søsken, ut fra UDIs anslag fra i fjor høst.

* 24-årsgrense

For familieetablering – det Frp omtaler som «å hente seg en ektefelle» – heves aldersgrensen for begge parter til 24 år. Hensikten er å bekjempe tvangsekteskap.

I tillegg har Frp fått gjennomslag for å skjerpe kravene til å kunne forsørge seg selv til lønnstrinn 24 i Statens lønnsregulativ.

Samtidig skal det innføres større grad av skjønn i vurderingen av det som i avtalen betegnes som «faktisk inntjeningsevne».

* Flere typer mottak

En stor del av avtalen beskriver hvordan det nå skal etableres separate mottak for dem som skal integreres og for dem som skal returneres, noe Frp noterer som en seier.

Noe av hensikten er å skjerpe sikkerheten ved returmottakene og øke ressursene til integrering ved mottakene for dem som skal bosettes.

* Kriminelle

Flere punkter i avtalen tar sikte på å få til raskere hjemsendelse av asylsøkere som begår kriminelle handlinger.

I tillegg til raskere saksbehandling og økt adgang til utvisning for personer som er straffet i hjemlandet, åpnes det for økt bruk av DNA-testing og lagring av data.

Se hele asylavtalen nederst i saken.

- Område med stor avstand

- I dag presenterer vi konkretiseringen av en avtale på et område hvor det i utgangspunktet er stor avstand mellom partiene, sa statsminister Erna Solberg (H).

Hun beskrev asylavtalen som omfattende og sa at alle partiene har måttet gi og at alle partiene har fått noe. Både hun og de andre partilederne beskrev forhandlingene om asylavtalen som gode og sa de hadde foregått i samme ånd som forhandlingene i Nydalen etter valget.

– Når vi fire blir tvunget til å sitte i samme rom og bli enige om en asylavtale, tror jeg i sum vi får til en mer rettferdig innvandringspolitikk, sa Skei Grande.

Hun legger ikke skjul på at det har vært vanskelig å godta enkelte punkter, både for Venstre og KrF. Noe er det strammet inn på, mens det er sluppet opp på andre punkter.

- I sum tror jeg dette vil treffe det som er folks rettsoppfatning, sier Venstre-lederen.

KrFs fungerende leder Dagrunn Eriksen sier partiet absolutt kan stå inne for avtalen.

– For KrF har det vært spesielt viktig å få en varig løsning for asylbarna. Vi er tilfreds med det vi har fått til, sier hun.

Avtalen innebærer blant annet at det skal gis oppholdstillatelse til en del barn som har oppholdt seg lenge i Norge – under visse forutsetninger.

Asylforhandlingene mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og støttepartiene Venstre og KrF har vært en floke som partiene i flere dager har forsøkt å løse.

Nå har de omsider klart å bli enige om en avtale for innvandrings- og asylpolitikken etter at statminister Erna Solberg (H) grep inn i forhandlingene.

Ekstraomganger

Allerede onsdag kveld ble det i grove trekk gitt tilslutning til hovedpunktene i avtalen fra de fire partienes gruppemøter på Stortinget. Men i siste liten ble det ekstraomganger på kjernepunktet om hvor mye av eventuell fremtidig asylpolitikk regjeringen fritt kan utforme.

Hovedpunktene i avtalen er at det skal etableres egne retursentre for personer med endelig avslag på asylsøknadene og vurderingen av hva som er «barnefaglig forsvarlig» i saker med barn skal inn i en forskrift.

I tillegg blir det en engangsløsning for barn som har bodd minst tre år i Norge (før 30. september i fjor) uten oppholdstillatelse og fra land der Norge senere har inngått returavtale med.

Det er enighet mellom de fire partiene om å utrede behovet for en regelendring som forutsetter at personer som søker norsk statsborgerskap må beherske et minimum av norsk muntlig. En slik utredning skal være på plass slik at testene kan innføres fra sommeren 2015.


Slik ble avtalen lagt fram:
(Se hele avtalen under)


Se hele asylavtalen her:

Avtale og gjennomføringspunkter om utlendingsfeltet fremforhandlet av Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre.

A: Innledning

Innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling. Variasjon bidrar til nytekning, innovasjon og kreativitet. Samtidig som innvandring har bidratt til økonomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser vi utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Det er derfor nødvendig å regulere innvandringen.

Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form. Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Asylstatus skal innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknaden.

Innvandringen til Norge motivert av arbeid og familiegjenforening/-etablering er i dag mange ganger større enn innvandringen som følge av flukt. Det er et gode at arbeidsinnvandrere ønsker å skape seg en fremtid i Norge. Kunnskap, kompetanse og mangfold bidrar til økt innovasjon og næringsutvikling. Arbeidsinnvandringspolitikken må gi mulighet for opphold på grunnlag av arbeid, også fra land utenfor EØS-området. Særlig må det bli enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft fra andre land.

Alle skal ha samme rettigheter og plikter i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt. Samtidig er det viktig med en mer offensiv politikk som sikrer innvandrere tilgang til arbeidsmarkedet.

B: Varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon

Barns tilknytning til Norge gjennom flere års botid i Norge skal klargjøres gjennom en regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene i større grad vektlegger hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig. Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, men at retur ikke har vært mulig.

Forslag til forskriftstekst:

§ 8-5. Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i lovens § 38 ved søknad om oppholdstillatelse fra barn

Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt.

Dersom opphold skal gis på grunn av barnets tilknytning til riket må foreldrene som hovedregel ha medvirket til å avklare egen identitet og bidratt til å muliggjøre retur.

Ved utlendingsmyndighetenes vurdering i slike tilfeller skal følgende vektlegges:

a)Barnets alder

b)Barnets behov for stabilitet og kontinuitet

c)Hvor lenge barnet har bodd i Norge

d)Hva slags språk barnet snakker

e)Helsesituasjonen, både fysisk og psykisk

f)Barnets forhold til venner og nærmiljø

g)Omsorgssituasjonen i Norge

h)Foreldrenes mulighet til å gi omsorg ved retur

i)Menneskerettslig situasjon ved retur

Ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være barnefaglig forsvarlig.

Høringsutkastet fremlegges avtalepartene før utsending og gjør klart at intensjonen i endringen er at barns beste tillegges større vekt enn i dag.

Forskriftsendring om begrunnelse i vedtak som berører barn:

§ 17-1 a. Begrunnelse i vedtak som berører barn

I vedtak som berører barn, skal det fremkomme

a) hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert,

b) hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert,

c) avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn.

Første ledd gjelder likevel ikke dersom det anses åpenbart unødvendig fordi hensynet til barnet uansett ikke har betydning for beslutningen, eksempelvis fordi det gis opphold på annet grunnlag.

Avtalepartene forplikter seg til å følge opp eventuelt merforbruk av ressurser som følge av endringen i budsjettbehandlingene.

C: Engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier fra land med returavtale

Definisjon av tid: Utgangspunktet for tidsregningen er når søknaden om opphold første gang ble levert for barnet eller når barnet ble født. Hvis det er dokumentert at barnet i perioden har opphold seg i utlandet, skal denne tiden trekkes fra.

Hvor bor barnet/familien: Vilkåret er at barnet bor i mottak eller på annen måte kan dokumentere opphold i Norge.

Status: Engangsløsningen gjelder de som ikke har en tillatelse, ved at de har fått et endelig avslag, og de som ikke har en ferdigbehandlet sak på en gitt dato.

Engangsløsningen gjelder barn og deres familie (foreldre og enslige søsken under 18 år som oppholder seg sammen med barnet) hvor det er mer enn tre år siden søknad om asyl. Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel medvirker til å avklare sin identitet. De må komme fra land med returavtale og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft.

Forslag til midlertidig bestemmelse – utlendingsforskriften § 8-13:

§ 8-13. Midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til lengeværende barn

Det skal gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 til et barn som har søkt asyl og som per 30. september 2013 hadde minst tre års oppholdstid i Norge. Det er en forutsetning at

a) barnet bor i Norge uten oppholdstillatelse, b) Norge har returavtale med barnets hjemland, og c) returavtalen trådte i kraft etter at asylsøknaden ble levert eller barnet ble født. Oppholdstiden beregnes fra det tidspunkt søknad om beskyttelse ble levert eller barnet ble født i Norge. Senere oppholdstid utenfor Norge skal trekkes fra.

Dersom det gis oppholdstillatelse etter første ledd, skal også barnets foreldre og enslige søsken under 18 år gis oppholdstillatelse etter lovens § 38, med mindre særlige grunner taler imot. Det er et vilkår at vedkommende bor sammen med barnet.

Oppholdstillatelse etter første og tredje ledd skal bare gis dersom foreldrene medvirker til å avklare sin og barnets identitet, jf. § 17-7, eller den enslige, mindreårige asylsøker selv medvirker til å avklare sin identitet. I tilfeller hvor den mindreårige reiser uten foreldre, men med andre slektninger, vil ansvaret til å avklare identiteten ligge på disse. Oppholdstillatelse skal ikke gis til en utlending som kan utvises etter lovens § 66 første ledd bokstav b, c, e eller § 126 annet ledd.

D: Lukkede mottak og mer differensierte mottak

1. Igangsette et arbeid for å ta i bruk og gjøre gjeldende bestemmelsene i utlendingslovens §106, første ledd. Herunder vurdere om disse sakene skal kunne behandles av en egen hurtigdomstol før frihetsberøvelse. Loven er;

«En utlending kan pågripes og fengsles når

utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet,

det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket,

Utlendingen ikke overholder meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted etter § 105 første ledd bokstav c, og utlendingen har en sak til behandling som ikke er endelig avgjort eller tidspunktet for utreisefristen ennå ikke er inntrådt,

det er truffet vedtak om utvisning og vedtaket er endelig eller det er ikke gitt utsatt iverksettelse i forbindelse med klage, jf. § 90, og det treffes tiltak mot utlendingen med sikte på utsendelse. Det er et vilkår at utlendingen er utvist på grunn av ilagt straff og at det ut fra utlendingens personlige forhold er fare for at utlendingen vil begå nye straffbare handlinger,

utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument,

utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte på utsendelse, eller

utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og dette er fastslått i et vedtak i utlendingssaken eller i en instruks fra departementet, og det treffes tiltak mot utlendingen med sikte på utsendelse.»

Gjennomføringspunkt:

1. Departementet sender ut rundskriv som presiserer behovet for å benytte handlingsrommet i utlendingslovens § 106. 2. Departementet fremmer forslag om endrede bestemmelser om fremstilling for fengsling, hvor regelverket harmoniseres for utlendingssaker og andre fengslingssaker. Konkret forslag til lovtekst finnes i tilleggspunktene bakerst i dette dokumentet, og avtalepartene forplikter seg til å støtte lovforslaget i Stortinget. 3. Departementet fremmer forslag om adgang til å vurdere fengsling av personer som i dag får sakene vurdert i løpet av 48 timer. Konkret endringsforslag finnes i tilleggspunktet bakerst i dette dokumentet, og avtalepartene forplikter seg til å støtte lovforslaget i Stortinget. 4. Departementet undersøker nødvendigheten av ytterligere hurtigbehandling i domstolene og tar opp forslag til eventuelle tiltak med avtalepartene.

Utvikle to nye typer mottak; integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune og retursentre for personer og familier med endelig avslag. Noen retursentre skal kunne ta imot

utlendinger som får frihetsberøvelse etter § 106, første ledd. Retursentre vil ligne ordinære asylmottak når det gjelder standard, bemanning, aktivitetsnivå og beboersammensetting. Forskjellen vil være en større og gjennomgående oppmerksomhet rettet mot retur, samtidig som integreringsperspektivet faller bort. Dette må gjenspeiles i de ansattes kompetanse.

Gjennomføringspunkt:

1. Regjeringen legger frem forslag om ny mottaksstruktur basert på følgende modell:

2. Det etableres ordinære retursentre (asylmottak hvor det kun bor personer som skal returneres) primært lokalisert i det sentrale østlandsområdet. Det samarbeides med kommunene om å gi nødvendig helsehjelp og vurderes egen ordning med statlig finansiert psykologtilbud på retursentrene. Aktiviteten på sentrene skal fokusere på returarbeid, herunder mulighet for å oppsøke og få kontakt med familie og kjente i opprinnelseslandet. Standarden i retursentrene skal være som på ordinære mottak. UDI instrueres i å innføre den nye mottaksstrukturen så snart det lar seg gjøre og legger frem tidsplan for gjennomføring av dette punkt.

3. Det etableres retursenter med høyere sikkerhet enn ordinære retursenter i området Gardermoen ved Trandum i samarbeid med lokale myndigheter. Mottaket etableres med omkring 500 plasser.

4. Trandum utvides i første omgang med én ny modul, og avtalepartene forplikter seg til å støtte dette. Mulighetene for ytterligere utvidelse vurderes ved behov.

5. Dagens struktur for EMA beholdes, men for enslige mindreårige som får avslag eller som skal returneres etter Dublin-avtalen, skal fokus på rask retur styrkes vesentlig.

E: Mer effektiv saksbehandling og raskere retur av personer uten lovlig opphold og kriminelle

Begrense muligheten for å fremme omgjøringsbegjæringer ved å gjennomføre endringene foreslått i Prop. 180 L (2012-2013) som innebærer raskere og mer effektiv behandling av grunnløse omgjøringsanmodninger. Rettssikkerheten skal ivaretas og ordningen skal evalueres.

Gjennomføringspunkt:

Endringene settes i kraft så snart som mulig etter Stortingets behandling av prp 180 L (2012-2013). Det vurderes hvordan evaluering skal gjennomføres i 2015.

Styrke den juridiske rettledningen før første søknad, for å sikre at søknaden som fremmes er mest mulig korrekt og gir et godt grunnlag for å få saken vurdert etter norsk lov.

Gjennomføringspunkt:

Det gjennomføres en evaluering av informasjonen og veiledningen asylsøkere får under hele asylprosessen, særlig med sikte på å forbedre veiledningen asylsøkere får før mottaks- og ankomstsamtalen. Avtalepartene gjøres kjent med resultatet og konsulteres i arbeidet med videre tiltak.

4. Arbeide med å følge opp NOU 2010:12 og vurdere forslagene om en ny og bedre klageordning for utlendingssaker. Herunder vurdere om oppgaver som i dag ligger i Utlendingsnemnda skal overføres til en forvaltningsdomstol. Målet skal være raskere saksbehandling og raskere retur for de uten grunnlag for opphold.

Gjennomføringspunkt:

1. Det nedsettes et eget utvalg som skal utrede bruken av forvaltningsdomstol også innenfor utlendingsfeltet.

2. Det igangsettes arbeid for å følge opp NOU 2010:12 for å sikre en bedre klageordning for utlendingssaker. Redusere straffenivået som kreves for utvisning av utlendinger som er ilagt straff eller særreaksjon i hjemlandet for forhold som etter norsk lov kan føre til en fengselsstraff i fem år eller mer. Dagens regel er ti år eller mer.

Gjennomføringspunkt:

1. Følgende endring foreslås i lovens § 17 første ledd bokstav h:

«En utlending kan bortvises:

..

h) når utlendingen i utlandet er straffet eller er ilagt særreaksjon for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i fem år eller mer.»

2. Det utformes høringsbrev for å endre loven slik at personer som kan ekskluderes fra flyktningstatus, også skal kunne nektes innreise og opphold på annet grunnlag. (Se tilleggspunktet bakerst i dette dokumentet for mer info.)

6. Arbeide for flere returavtaler, og bruke Norges posisjon til å sikre flere avtaler.

Gjennomføringspunkt:

Det arbeides videre med å koble retur og andre bilaterale avtaler.

7. Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som for eksempel besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.

Gjennomføringspunkt:

1. Departementet evaluerer tiltakene og virkemidlene som foreligger for å behandle asylsøknader fra personer som blir tatt for kriminelle handlinger, og konsulterer partene i det videre arbeidet med eventuelle påkrevde endringer i hjemmelsgrunnlaget for å få fortgang i dette arbeidet.

2. Departementet ber gjennom tildelingsbrevene til POD og UDI sikre at det gis tilstrekkelig prioritet til hurtigbehandling av sakene til kriminelle asylsøkere som kan sendes ut.

Styrke returarbeidet og politiets arbeid med identitet i den innledende asylsaksbehandlingen gjennom Nasjonalt ID-senter. Videreutvikle det nordiske og europeiske samarbeidet på dette området.

Gjennomføringspunkt:

1. Det åpnes for adgang til økt registrering og bruk av biometriske data

2. Lagringstid for biometriske data forlenges til ti år etter behandlet asylsøknad.

3. Regjeringen fremmer forslag om unntak fra taushetsplikt for ansatte ved mottak og omsorgssentre. Forslaget legges fram for avtalepartene før høring.

Bruke utenrikstjenesten mer aktivt i regionene hvor det største antallet grunnløse asylsøkere kommer fra til å informere om manglende muligheter for opphold.

Gjennomføringspunkt:

UD og JD utarbeider skriv til relevante utenriksstasjoner med forventninger til videre oppfølging.

F: Familieetablering/familiegjenforening

Heve underholdskravet i saker familieetableringssaker, men innføre mer liberale skjønnsvurderinger i forbindelse med herboende eller utlendingens inntektsevne. Hensikten med endringen er å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan forsørge seg selv.

Gjennomføringspunkt:

1. Underholdskravet for familieetablerings- og familiegjenforeningssaker heves til

lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ.

2. Det innføres en skjønnsbasert hjemmel for særlige tilfellermed utgangspunkt i

referansepersonens eller utlendingens faktiske inntektsevne.

Unntakshjemmel: «Dersom det er åpenbart at familieetableringen/ familiegjenforeningen ikke er et resultat av tvang, og paret åpenbart er i stand til å forsørge seg selv, kan det gjøres unntak fra underholdskravet.»

Høringsutkastet forelegges avtalepartene før utsendelse.

Heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre år til fem år. Gjennomgå reglene knyttet til personer som opplever mishandling.

Gjennomføringspunkt:

1. Utlendingsloven § 62, første ledd endres slik (endringer i kursiv):

«En utlending som de siste fem årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse dersom

a) utlendingen de siste fem årene ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen,

b) utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse,

c)det ikke foreligger for hold som nevnt i § 66, og

d) utlendingen har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.»

2.For å motvirke ev. negative virkninger av et hevet botidskrav, særlig for dem som

opplever mishandling i familielivet, gjennomgås reglene i utlendingsloven og -forskriften for å finne avbøtende tiltak.

12. I større grad bruke DNA-testing for å avklare identitet i forbindelse med familiegjenforening.

Gjennomføringspunkt:

Bruken av DNA-testing i familieinnvandringsaker utvides og kan gjennomføres ved tvil om identitet og for å avklare faktiske familierelasjoner. Det vurderes om det er behov for lovendringer.

Innføre en 24 års-grense for familieetablering, med liberale skjønnsvurderinger, ut fra at hensikten med endringen er å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan forsørge seg selv.

Gjennomføringspunkt:

1. Det innføres følgende lovbestemmelse om 24-årskrav:

«Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter §§ 40 (ektefeller) og 41 (samboere) at begge parter har fylt 24 år, med mindre:

a) samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens innreise til riket, eller

b) partene har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse.

Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom det er åpenbart at ekteskapet/samlivet er frivillig og paret kan forsørge seg selv.»

2. Partene er enige om å utarbeide tiltak for å forhindre at unge personer tvangsgiftes i

Norge eller opprinnelseslandet/utlandet.

Utrede en ordning med «kjærlighetsvisum», som ikke stiller krav om forlovelse/planlagt bryllup.

Gjennomføringspunkt:

Departementet gjennomfører en utredning med utgangspunkt i forslaget i dok. 8: 85 (2005–2006) om innføring av kjærestevisum med inntil 3 måneders varighet for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste, hvor det stilles noe lavere krav enn dagens ordning med forlovelsesvisum. Hensynet til kontroll, etterprøvbarhet og fare for omgåelsesmuligheter skal inngå i utredningen.

G: Arbeidsinnvandring

Etablere flere servicekontor for politi, UDI, NAV og Skatteetaten for å lette tid og byråkrati ved arbeidsinnvandring.

Ansvar: AD, FIN, KMD, JD

Gjennomføringspunkt:

Det igangsettes et arbeid på tvers av relevante departement for å vurdere hvor servicekontorer for politi, UDI, NAV og Skatteetaten kan etableres og hvordan byråkratiet ved arbeidsinnvandring reduseres.

Enklere regler for arbeidsinnvandring for høykvalifiserte arbeidsinnvandrere med arbeid, inkludert utrede en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter.

Ansvar: AD

Gjennomføringspunkt:

Regjeringen (AD) kommer tilbake til avtalepartnerne med forslag til enklere regler for arbeidsinnvandring for høykvalifiserte arbeidsinnvandrere med arbeid, inkludert en utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter, ved blant annet å vurdere forslag på området fremmet i forrige stortingsperiode.

Jobbe for å styrke Schengens yttergrense og styrke samarbeidet med de store mottakerlandene for å hindre at grunnløse asylsøkere reiser fra land til land innenfor Schengen.

Gjennomføringspunkt:

1. JD samarbeider med UD om hvordan dette kan adresseres best i relevante fora.

Regjeringen arbeider for å sikre støtte til kompetanseheving, utstyr og eventuelt annen

bistand for å bedre sikre Schengens yttergrenser bedre i de store mottakerlandene.

H: Integrering

Endre utlendingsforskriften slik at asylsøkere og andre uten innvilget oppholdstillatelse gis mulighet til å delta i ulønnet frivillig arbeid for humanitære organisasjoner, idrettslag ol.

Gjennomføringspunkt:

Gjennomføres ikke, med henvisning til utlendingsforskriften § 1-1 A, hvor dette allerede er ivaretatt fra 2011.

Alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Prøven skal bestås, men med rimelige unntaksbestemmelser.

Gjennomføringspunkt:

Departementet utreder behovet for regelendringer og legger dette frem for avtalepartene før sommeren 2014, med sikte på å innføre ordningen fra 1. juli 2015.

Styrke språkopplæringen for kvinner med minoritetsbakgrunn, og gi flere mulighet til å delta i arbeidslivet. Koble gratis kjernetid i barnehage til krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring.

Ansvar: BLD, KD og AD.

Gjennomføringspunkt:

Regjeringen kommer tilbake til avtalepartene med forslag til hvordan språkopplæring for kvinner med minoritetsbakgrunn kan styrkes og hvordan flere kan få mulighet til å delta i arbeidslivet. Det sees også på hvordan gratis kjernetid i barnehage kan kobles til deltakelse i aktivitet eller norskopplæring.

Kartlegge barns språkferdigheter og gi språkopplæring til barn med svake norskferdigheter før skolestart. Tilbudet skal også omfatte barn som ikke går i barnehage.

Ansvar: KD, HOD, KMD

Gjennomføringspunkt:

Regjeringen kommer tilbake til avtalepartene med eventuelle endringer som påkreves for å kartlegge barns språkferdigheter og gjennomføre språkopplæring til barn med svake norskferdigheter før skolestart, samt hvordan kartleggingen og opplæringen bør organiseres.

Sørge for raskere godkjenningsordninger, bedre realkompetansevurdering og tilbud om oppdatering av kompetanse for å sikre at utdanning innvandrere allerede har kan brukes i Norge.

Ansvar: KD

Gjennomføringspunkt:

Regjeringen kommer tilbake til avtalepartene med konkrete forslag til raskere godkjenningsordninger, bedre realkompetansevurdering og tilbud om oppdatering av kompetanse for å sikre at utdanning innvandrere allerede har kan brukes i Norge.

Styrke bosettingsarbeidet i kommunene og se på innretningen i tilskuddsordningene.

Ansvar: BLD

Gjennomføringspunkt:

1. Det sees på alternative måter for bosetting, herunder vurdere modeller for selvbosetting, som gjør at personer med innvilget opphold kan få redusert ventetiden på asylmottak og bli bosatt raskere. Innretningen av tilskuddsordningene gjennomgås med samme hensikt om å få til en raskere og bedre integrering. 2. Regjeringen involverer avtalepartene på relevant måte. Prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.

Gjennomføringspunkt:

Departementet innfører ny ordning for prioritering av kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering fra budsjettåret 2015.

I: Forfølgelse basert på religion og tilhørighet til sosial gruppe (seksuell legning)

25. Praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til sosial gruppe (seksuell legning) utredes og sammenliknes med UNHCRs retningslinjer og EUs statusdirektiv.

Gjennomføringspunkt:

Gjennomføres så snart det lar seg gjøre. Avtalepartene konfereres etter at utredningen er gjennomført.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.