NRK nyheter hadde nylig en reportasje der den hijab-kledde Zehlia klagde over de norske passreglene, som krever at hun må vise ørene sine for å ta passbilde.
Hun gav uttrykk for at hun kjente seg krenket som muslim, og for at loven ikke tar hensyn til hennes og hennes likesinnedes religionsfrihet. Hun krevde dermed unntak fra loven på dette punktet.
Ørene må vises
Loven praktiseres konsekvent og likt for alle, uavhengig av religiøse preferanser. Det er rett og slett nødvendig å vise ørene på passbilder fordi ørene i mange tilfeller vil være den mest presise metoden for å kunne identifisere en person.
Stadig oftere opplever vi slike religiøse særkrav fra enkeltgrupper i vesten.
Lover og regler som er like for alle oss andre må tøyes og bøyes for å tilpasses enkelte som rett og slett ikke ser ut til å ville oppdatere seg og leve etter lovene satt i et moderne, demokratisk samfunn.
Iranske kvinner driver frem sitt eget «leppestift-jihad» på sosiale medier
Det er bekymringsfullt at stadig flere argumenterer med at de blir krenket over det ene eller det andre, og at de med det stiller krav om at storsamfunnet må særbehandle dem og tilpasse regelverk og ordninger i samsvar med deres særegenheter.
Tror på trosfrihet
Jeg er for trosfrihet og respekterer retten å utøve religiøs tro i et åpent og fritt demokrati.
Mitt land, Iran, er med sine fryktelige islamske sharia-lover et av verdens minst tolerante samfunn mot religiøse minoriteter. Minoritetene har ingen rettsikkerhet.
Protestene fra diverse konservative minoriteter og deres norske støttespillere haglet, og saklighetsnivået og fornuften sank proporsjonalt med temperaturen i debatten.
Sufienes gudshus stenges, kristne misjonærer blir arrestert og fengslet og Bahaienes graver blir ramponert. I Kina blir det begått grove og omfattende overgrep mot de muslimske uighurene i Xinjiang-provinsen, der kanskje én million mennesker holdes internerte i statsdrevne, hemmelige omskoleringsleire.
Det pågår i det hele tatt grove, omfattende menneskerettighetsbrudd mot minoriteter i en rekke land.
Å vise fram ørene sine når en skal ta passbilde, slik alle andre borgere i dette landet må gjøre av sikkerhetsmessige hensyn, er verken diskriminering eller brudd på menneskerettigheter.
– Synlige ører på pass bryter med religionsfriheten
Trekker krenke-kortet og krever
Jeg er ikke alene når jeg mener at enkelte muslimske grupper altfor ofte trekker krenke-kortet her i Norge.
Det er feil utvikling når vi stadig mer beveger oss i retning av at denne type krav fra minoritetsgrupper innfris, og lager misnøye i samfunnet.
Dette er spesielt synd fordi vi lever i et samfunn som allerede har hatt sine kamper mot religiøse dogmer og har nådd et stadium av demokrati, frihet og likestilling etter sekulære og humanistiske krav.
Tristere er det når «velmenende» nordmenn støtter slike krav.
Til nå har vi hatt så mange og omfattende debatter om denne type problemstillinger i Norge. Niqab er blitt dyttet på det norske samfunnet, selv om synlighet er en svært viktig samfunnskontrakt mellom våre borgere.
Derfor vil jeg ha vekk rasismeparagrafen
Jeg ser et par niqab-brukere der jeg bor, og til og med en kvinne som går med heldekket ansikt på Tøyen. Jeg synes dette er trist både ut fra et feministisk og et samfunnsmessig perspektiv. Barnehijab dyttes på små jentebarn som ikke engang er gamle nok til å skjønne det islamske konseptet om at deres hud og hår frister menn.
For en stund siden kunne man lese om enkelte muslimer som ikke tar opp lån fordi lån er ikke lovlig. De krever at det opprettes halal-bank uten renter.
Lover og regler som er like for alle oss andre må tøyes og bøyes for å tilpasses enkelte som rett og slett ikke ser ut til å ville oppdatere seg og leve etter lovene satt i et moderne, demokratisk samfunn.
Kjønns-segregerte svømmebasseng
Nå har segregerte, offentlige svømmebasseng blitt en realitet i Danmark. Denne uka kunne man på dansk TV2 lese om en dansk far i Tingbjerg som ikke får lov å svømme med sin egen datter i et offentlig basseng, som ligger i et innvandrertett område.
Svømmebassenget har nemlig blitt kjønnsmessig segregert. Og selv om formannen i badeanlegget hevder at denne segregeringen ikke skjer av religiøse grunner, nevnes det at segregeringen skjer for å tiltrekke seg mest mulig kvinner og jenter til bassenget - og av hensyn til integrering.
Telia-trøbbel
For en stund siden ble det utrolig mye mediebråk fordi en kvinne, i en reklamesnutt for Telia, tok av seg hijaben. Det hele skjedde i løpet av få sekunder og utgjorde bare en detalj i reklamefilmen.
Protestene fra diverse konservative minoriteter og deres norske støttespillere haglet, og saklighetsnivået og fornuften sank proporsjonalt med temperaturen i debatten.
Dette skjer i Norge samtidig med at millioner av kvinner verden over opplever at de daglig blir tvunget til å bruke hijab eller andre dekkende plagg, ikke minst i mitt land Iran.
Reagerer på at Telia sammenligner frihet med å ta av hijaben
Den libanesisk-amerikanske matematikeren Naseem Taleb, skrev for tre år siden en glimrende artikkel om små minoriteters diktatur.
Storsamfunnet blir stadig vekk tvunget til å innpasse seg etter særkrav fra minoriteter, fordi noen minoriteter rett og slett er intolerante (enten frivillig eller ufrivillig) og ikke i stand til å tilpasse seg til normene som finnes i et demokratisk samfunn.
For å illustrere dette, vises det til eksemplet hvor en person er allergisk mot nøtter, og ergo må passasjerer på en hel fly avstå fra å spise nøtter.
Intolerante forlanger toleranse
De intolerante forlanger at andre skal være tolerante. Samfunnet skal forandre seg, slik de krever, men selv vil de ikke tilpasse seg samfunnets normer. Dette gjør at samfunnet sakte men sikkert beveger seg i feil retning. I de overnevnte eksemplene ofrer man likestilling på toleransens alter.
Argumentet for kjønnsmessig segregering i bassenget går for eksempel ut på at kvinnene og jentene vil holde seg hjemme, og at de da ikke vil bli integrerte i samfunnet. Eller kanskje drukner de fordi de ikke har lært å svømme, hevdes det.
Med andre ord må storsamfunnet gjøre kompromisser og gå på deres premisser for å verne sine borgere. Den type argumentasjon også gjør at vi stadig skal lage parallelle løsninger.
Mangfold og variasjon
Muslimer er selvsagt en mangfoldig og variert gruppe. De fleste har tilpasset seg vestlige normer og levesett og lever i fred og fordragelighet sammen med andre.
All grunn til å være kritisk til politikernes gjøren og laden, især når det flagges med religiøse symboler
Men når antallet personer med særkrav går opp, blir det stadig vanskeligere å finne gode løsninger, uten å måtte endre de universelle reglene og normene som er laget til det beste for alle i et mangfoldig samfunn.
De intolerante forlanger at andre skal være tolerante.
Som innvandrer bekymrer jeg meg spesielt over denne særkrav - trenden som utelukkende bidrar til å øke graden av fremmedfiendtlighet i samfunnet og til å skape avstand, motstand og skepsis mot innvandrere i majoritetsbefolkningen. Dette gjør livet mye vanskeligere for oss andre som ikke har noe imot samfunnets normer og regler, men aksepterer og forstår hvorfor disse er nødvendige i et åpent, fritt og liberalt demokrati.