RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Enorm krisepakke skal redde Europa

(Epa)
Sist oppdatert:
I natt har EU skrapt sammen flere tusen milliarder kroner.

Et krisemøte bestående av finansministere fra panikkrammede EU-land og Det internasjonale pengefondet IMF vedtok mandag morgen en krisepakke på flere tusen milliarder kroner, i håp om å redde eurosamarbeidet.

4.000 milliarder
Ifølge den treårige kriseplanen skal EU-kommisjonen stille 60 milliarder euro til rådighet innen kort tid, mens de landene som utgjør eurosonen lover å bilateralt støtte opp med 440 milliarder euro. Dermed stiller eurosonen opp med 500 milliarder, nesten 4.000 milliarder kroner, ifølge internasjonale medier.

I tillegg vil IMF stille opp med minst halvparten av dette, eller 250 milliarder euro, i ytterligere finansielle muskler. Samlet blir dermed nesten 6.000 milliarder kroner etter dagens kurs tilrettelagt for krisefondet. Til sammenligning var oljefondet på 2.763 milliarder kroner ved utgangen av årets tre første måneder.

Les mer her: Tjente 125 milliarder på to måneder

- Vi skal beskytte euroen med alle midler, uttaler den finske EU-kommisæren Olli Rehn.

Den europeiske sentralbanken ESB skal kjøpe både statlige og private obligasjoner når det skal være nødvendig, men kjøpene skal ikke øke pengemengden. ESB gjenopptar også midlertidige swaplinjer med Federal Reserve og dollarlikviditetstiltak, slik som først skjedde i finanskrisen.

Pakken er dermed designet for å redusere markedsfrykten om at flere EU-land vil måtte restrukturere gjelden sin, noe som sannsynligvis ville rammet europeiske banker knallhardt, da de sitter på store mengder statsobligasjoner. Flere har ment at en slik krise ville kunnet fått eurosamarbeidet til å forvitre. Det har også vært bekymringer, blant annet i USA, om at den globale økonomiske oppbyggingen etter finanskrisen er for svak til å kunne takle en europeisk bankkrise.

- Europa fremtid i fare
De enorme summene legges på bordet etter en uke der flere ledere i eurosonen har beskyldt «spekulanter» for å drive med angrep på både gresk statsgjeld og euroen. Blant annet har flere politikere sett rødt på at spekulanter har kjøpt beskyttelse som sikrer dem gevinst dersom Hellas misligholder gjelden, uten at de selv har lånt landet penger.

Men investorer som selger greske statsobligasjoner, og dermed har gjort det stadig dyrere for landet å ta opp nye lån, har også rett og slett vært redde for å tape pengene de har lånt ut.

Les også Are Slettan: EU skyter på budbringeren

- Vi står overfor så eksepsjonelle omstendigheter i dag og de mekanismene vil være på plass så lenge som de trenger, for å beskytte den finansielle stabiliteten, sier finansministerne i en felles bemerkning.

I forrige uke beskrev den tyske statslederen Angela Merkel problemene på denne måten.

- Ikke noe mindre enn Europas fremtid, og med det fremtiden til Tyskland i Europa, står på spill.

Varsler flere kutt
Den siste tiden har problemene knyttet til flere EU-land generelt og Hellas spesielt preget verdens finansmarkeder.

Stor statsgjeld, økende underskudd og sminking av statsregnskapet har gjort at Hellas har mistet tiltro i de internasjonale finansmarkedene. Landet blir nå reddet av felles krisepakke fra EU og IMF på 110 milliarder euro over tre år, hvorav flere milliarder kan trekkes på umiddelbart for å få betalt store låneforfall. Hadde ikke dette skjedd ville landet etter alle solemerker misligholdt gjeldsforpliktelsene sine 19. mai, og dermed gått konkurs.

Spania og Portugal, som har begynt å se samme problemer som Hellas hadde for tre måneder siden, har forpliktet seg til å ta nye og betydelige grep i 2010 og 2011 for å bedre på statsfinansene. Disse nye tiltakene skal bli presentert for EUs finansministere den18 mai, ifølge EUs uttalelse.

I retningslinjene for eurosamarbeidet (Maastricht-kriteriene) står det at underskuddet på statsbudsjettet i ett enkelt år bare helt unntaksvis kan være over 3 prosent, samtidig som statsgjelden ikke skal utgjøre mer enn 60 prosent av BNP.

Et teoretisk alternativ til Hellas krisepakke har vært at landet misligholder gjelden og/eller går ut av eurosamarbeidet og lar sin valuta falle i verdi.

Valutasamarbeidet har gjort det mulig for disse landene som å låne til lavere renter enn før, nettopp fordi risikoen for devaluering er mindre. Dette handlingsrommet har de kunnet benytte til å redusere gjelden, noe de i liten grad har gjort.

Disse europeiske landene har i finansverdenen gått under økenavnet PiGS-land (Portugal, Italia, Hellas (Greece) og Spania) siden 1997. Etter at finanskrisen inntraff, og det ble økt fokus på europeiske lands statsfinanser, har også Irland og Storbritannia blitt knyttet til PIGS, noe som gjør at man nå både har samlebetegnelsene PIIGS og PIIGGS.

Børsene stiger
Finansministerne hadde håpet at den nye krisehjelpen hadde kunnet blitt annonsert før markedene åpnet i Asia, men forhandlingene tok lengre tid enn ventet. Møtedeltakerne skulle etter planen holde en pressekonferanse klokken 18.00 norsk tid søndag. Men dette skjedde ikke grunnet interne drakamper og at Tysklands finansminister Wolfgang Schaeuble ble sendt til sykehus etter en allergisk reaksjon

Etter en blodrød uke stiger børsene i Asia for det meste mandag morgen. Oppgangen ledes frem av markedene i Japan og Hongkong, som begge er opp vel en prosent.

Her kan du følge børsene

Ikke uventet styrker euroen seg på nyhetene. En euro stiger mandag morgen til 1,2952 mot dollaren og en euro koster nå 7,91 kroner. Euroen falt i forrige uke til det laveste nivået mot dollar på 14 måneder

Her kan du følge valutakursene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere