Nå krever opposisjonen sterkere styring av EØS-midlene.
- En større del av potten bør gå til fattigdomsbekjempelse, sier Ine Marie Eriksen (H), leder i Stortingets utenrikskomité til Vårt Land.
Som følge av den reviderte EØS-avtalen, som sikrer norsk laks og andre varer adgang til EUs indre marked, begynte Norge i 2003 å betale nesten to milliarder i året til økonomisk og sosial utjevning i Europa.
Budsjettpostene «Miljøvern og miljøforvaltning», «klima og fornybar energi», «karbonfangst og lagring» og «grønn innovasjon» utgjør 40 prosent av midlene.
Budsjettposten «kompetansebygging og sosial utvikling» utgjør kun 20 prosent. Og posten handler ikke bare om sosial utvikling. Midlene brukes til å bygge opp byråkratiet i EUs nye medlemsland, skriver Vårt Land. (©NTB)
