I årsmeldingen som utvalgets leder Eldbjørg Løwer overleverte til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen onsdag, fremgår det at PST i en stor andel saker har overlevert informasjon til klareringsmyndigheter på muntlig vis uten å dokumentere det skriftlig.

Videre påpeker utvalget at PST ved ett tilfelle har registrert opplysninger om politisk engasjement og utlevert det til en klareringsmyndighet. Dette er forbudt og utvalget kritiserte tjenesten.

Utvalget har også kritisert PST for å innhente en chatlogg på et ulovlig grunnlag.

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) skal føre en uavhengig kontroll av om de hemmelige tjenestene holder seg innenfor regelverket, spesielt for å hindre at enkeltpersoner blir utsatt for ulovlig overvåking.

Klareringsmøter

Opplysninger som PST har utlevert om i underkant av tjue personer fra 2015 til 2017 er gjennomgått. I tillegg har utvalget undersøkt hvilke opplysninger tjenesten har registrert om disse, samt hvordan klareringsmyndigheten har behandlet opplysningene.

Utvalget mener at tjenesten rutinemessig har lagt opp til at det holdes møter med klareringsmyndigheten om tjenesten har «flere detaljer enn det som gjengis i brevet eller at fagseksjonen ønsker å presisere informasjonene som blir gitt».

I halvparten av sakene som utvalget undersøkte, gjennomførte PST møter med klareringsmyndigheten.

«Dette betyr sannsynligvis at utlevering av informasjon i møter skjer i større utstrekning enn det PST beskrev i sitt svar til oss. Vi mener at gode grunner taler for at personkontrollopplysninger skal utleveres skriftlig, skriver utvalget.

PST har uttalt at tjenesten med fordel kunne gitt mer informasjon skriftlig til klareringsmyndigheten i enkeltsaker. Tjenesten har også opplyst at dokumentasjonen av hvilke personkontrollopplysninger som ble utlevert i møter, ikke har vært tilfredsstillende.

Tjenesten har skjerpet praksisen, bemerker utvalget.

E-tjenesten

E-tjenesten blir også gjenstand for kritikk. E-tjenesten mente de hadde hjemmel til å gå gjennom informasjon som stammer fra kommunikasjon mellom personer i Norge, selv om den var ulovlig samlet inn. Utvalget konkluderte med at E-tjenesten ikke har lov til dette.

Bakgrunnen for at utvalget spurte om dette, var at de først hadde fått inntrykk av at E-tjenesten hadde hørt gjennom innhold som var ulovlig innsamlet, og som ble omtalt i årsmeldingen for 2017. I etterkant opplyste E-tjenesten at de ikke hadde lyttet på innholdet i denne saken.

Videre skriver utvalget at det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av E-tjenestens innhenting av informasjon fra åpne kilder om norske personer mens de oppholder seg i Norge.

Rapporten behandler også varsleres rolle. Her mener utvalget at vern av varslere bør vurderes regulert i EOS-kontrolloven og eventuelt også i tjenestens regelverk.