Gå til sidens hovedinnhold

Er AstraZeneca-vaksinen bare 10 prosent effektiv mot sør-afrikansk mutant?

Usikkerheten i sjokk-studie er så stor at den nesten er umulig å tolke.

Det har bygget seg opp en del usikkerhet rundt AstraZenecas vaksine mot covid-19. Sør-Afrika har stoppet bruken av vaksinen, og Sykepleierforbundet har bedt FHI om å revurdere om den skal gis til helsepersonell.

Les også: Sør-Afrika stanser bruk av AstraZeneca-vaksinen etter studie

Årsaken langt på vei en sør-afrikansk studie fra Oxford-universitetet som ikke er blitt publisert ennå, men foreløpige resultatet ble presentert i en nettbasert pressekonferanse. Studien var ikke designet for å måle effekten av mutasjonen.

Denne studien er det nesten umulig å trekke konklusjoner av.

Les også: Raymond Johansen vil ha tilbake kontrollen: - Det går en grense

Studien startet i fjor sommer, og hadde ca 2000 deltakere. Halvparten fikk vaksinen og resten placebo. Sluttresultatet i studien var bare basert på 1467 deltakere. Til sammenligning hadde Modernas siste studie 30.000 deltakere.

Les også: Modernas vaksine er 94,1 prosent effektiv - her er tre grafer som forklarer hva det betyr

Ifølge ArsTechnica viste data fra studien at vaksinen i begynnelsen av perioden var rundt 70 prosent effektiv, noe som er det som tidligere AstraZeneca-resultater har vist.

Men mot slutten av året dukket den nye varianten opp. Resultatet av smitteeksplosjonen var at effekten av vaksinen så ut til å droppe til 22 prosent. For bare det muterte viruset var det nede i ubetydelige 10 prosent.

Les også: FHI: – AstraZeneca er ikke en dårligere vaksine

Enorm usikkerhet i tallene

Problemet er at studien var veldig liten, og den sør-afrikanske varianten bare var tilstede en kort periode av tiden studien ble gjennomført. Det gjør resultatene sårbare for tilfeldigheter.

Kun 44 personer ble smittet gjennom studien, og av disse var 23 personer i gruppen blant de vaksinerte.

Og for å gjøre det mer komplisert: Veksten i antall smittede var mot slutten av studien lavere i gruppen som fikk placebo, enn blant dem som fikk vaksinen.

Ifølge informasjon fra pressekonferansen kunne man si med høy sikkerhet (95 prosent) at effektiviteten på vaksinen lå et sted mellom minus 50 prosent - eller så høyt som 60 prosent. Fra det spennet, har man trukket ut 22 prosent effektivitet.

For den muterte varianten var usikkerheten vanvittige -79 til +55 prosent, og man har landet på 10,4 prosent effektivitet.

Studien åpner altså for at effekten ligger et sted mellom det man tidligere har kommet frem til, og at vaksinen økte smittefaren betydelig.

Les også: Nye mutasjoner kan være immune mot vaksine - mulig løsning er fullstendig revolusjonerende

Enda mer komplisert blir det av at studien primært besto av unge mennesker. Forskernes konklusjon er at vaksinen trolig ikke hjelper mye mot mildt sykdomsforløp forårsaket av mutert virus, men studien sier ingenting om vaksinen reduserte risikoen for alvorlig sykdom og død. I det store bildet er dette det mest avgjørende.

AstraZenecas vaksine ligner for øvrig mye på vaksinen til Johnson & Johnson, som viste seg å være 52 prosent effektiv i Sør-Afrika.

Les også: Johnson & Johnson melder at selskapets koronavaksine er 66 prosent effektiv

Statistikk er ingen eksakt vitenskap

Så hvordan kan resultatene være så sprikende?

Se for deg følgende: Du skal lage en meningsmåling om stortingsvalget til høsten. Du spør én person du kjenner, som vil stemme Rødt. Avslutter du undersøkelsen på dette tidspunktet, har du en meningsmåling som sier at 100 prosent vil stemme på Rødt.

Spør du én til, får du kanskje til svar at den vil stemme Høyre. Da har du 50 prosent til Rødt og 50 prosent til Høyre.

Et slikt valgresultat er fullstendig usannsynlig, men det er hva din begrensede meningsmåling viser.

Les også: Før Norge stengte ned i mars 2020 var en vaksine klar: Derfor fikk vi den ikke

Spør du én til, får du kanskje høre at den vil stemme Ap. Dermed har du dødt løp med 33 prosent av stemmene til de tre partiene.

Dette resultatet fremstår også helt usannsynlig, men at Høyre og Arbeiderpartiet kan komme over 30 prosent er ikke helt umulig. Og jo flere personer du spør, jo mindre blir usikkerheten. Helt sikkert vil det uansett aldri bli, med mindre du spør alle.

Statistikere har egne verktøy for å regne ut hvor stor feilmargin undersøkelser har, og resultatet kalles konfidensintervall.

På en normalt, godt gjennomført politisk meningsmåling er typisk usikkerheten 2-6 prosentpoeng per parti.

I undersøkelsen til AstraZeneca-vaksinen er altså feilmarginen 72 prosent ned og 37 prosent oppover.