Arild Rønsen

Er det lov å fleipe med Arne Treholt?

Treholt, Titov og Lopatin i Wien august 1983. 

Treholt, Titov og Lopatin i Wien august 1983.  Foto: Pst (NTB scanpix)

Ja, det er det. Men ikke gjennom å befeste «sannheter» som beviselig er oppspinn. Jeg skal til TV-programmet «Tidsbonanza».

Denne ukas utgave av det ganske morsomme programmet «Tidsbonanza» handla i hovedsak om spionasje. Da er det naturlig å ta utgangspunkt i den største spionsaken i vår historie – Treholt-saken. Men også humorister må forholde seg til fakta.

(Jeg velger å hoppe lett over det faktum at programleder Thomas Felberg forveksla den legendariske forleggeren Harald Grieg med en rapper fra Bergen, Jonas Grieg. Ikke bra, men ikke vesentlig.)

Men dette er viktig: I Felbergs manus står det at Arne Treholt ble arrestert med 65 «graderte dokumenter» - på vei til møte med agenter fra KGB. Det var feil den gang NRK meldte dette i 1984, og det er like feil i dag. De «graderte dokumentene» viste seg å være kulepenner og tilfeldig sammenraska notater. Ingen av disse «dokumentene» er å finne i dommen mot Treholt.

Det er dette som er kjernen i Treholt-saken: Med unntak av et lavt gradert manus til et foredrag han fikk tilgang til på Forsvarets høyskole – som han selv har fortalt at han leverte til russerne – har ingen sett ham overlevere ett eneste dokument. På vei til møte med sine russiske kontakter i Wien i januar 1984 hadde han beviselig intet hemmelig i sin stresskoffert. Dette veit norsk etterretningstjeneste. Derfor er heller ingen av disse «dokumentene» referert til i dommen.

Det samme er tilfelle med pengene han skal ha mottatt av sine russiske føringsoffiserer. Dette er oppspinn som dessverre lever i beste velgående - blant annet fordi politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, og mangeårig nyhetsredaktør i NRK, Stein Bjøntegård, holder fast ved fiksjonen at politiet har «sett dollarsedler skifte hender».

VG og NRK fortsetter å spre denne merkelige fantasien – til tross for at norsk etterretning sier det stikk motsatte: De så aldri at Treholt mottok penger fra sine russiske kontakter. Hvis de hadde kunnet dokumentere dette, ville jo Treholt-saken slik vi kjenner den aldri vært noen sak. Da hadde saken vært grei, for å si det enkelt.

Dette har jeg grundig dokumentert i min bok «Det umulige pengebeviset».

Illustrert av et velkjent foto av Arne Treholt i hyggelig passiar med sine russiske venner på ei gate i Wien, omtaler programleder Felberg «Treholts hemmelige møte med KGB i Wien». Kan noen virkelig i fullt alvor tro at en storspion spankulerer på åpen gate i en spionbefengt hovedstad midt i Europa, i møte med sine føringsoffiserer, i fullt dagslys? I all hemmelighet?

Jeg er kjent med at NRK planlegger en podkast om Treholt-saken. Det er å håpe at presisjonsnivået denne gang ligger på et annet nivå enn researchen bak «Tidsbonanza».

En av deltakerne i «Tidsbonanza», stand-up komikeren Rune Andersen, skal forresten ha poeng for dette: Han mente han var til stede da Treholt deltok i en orgie i Moskva. Årsaken til at han ikke synes på bildet som skal dokumentere seansen, var rett og slett at det var Andersen som tok bildet!

Treholt-saken er dessverre i all hovedsak fake news – lenge før uttrykket var oppfunnet. Jeg ser fram til podkasten i NRK.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.