*Nettavisen* Nyheter.

Er du en sofavelger?

Foto: Laurvik, Henrik (Scanpix)

Hva frister mest? Jens, Jensen, Solberg eller sofaen?

14.09.09 15:35

Det som karakteriserer en typisk sofavelger er at han eller hun er litt yngre, har lavere utdanning og er generelt mindre interessert i politikk enn den øvrige befolkningen.

- Den viktigste grunnen til at folk ikke stemmer er av praktiske årsaker. Det kan skyldes at de ikke rakk å stemme. Det er ikke sånn at de 25 prosentene er misfornøyde og ikke gidder å stemme. Rundt halvparten av disse kommer til å delta ved neste valg. Vi vet ikke hvor mange som alltid sitter hjemme, sier valgforsker Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning til Nettavisen.

Ifølge Karlsen er det om lag elleve-tolv prosent som sitter hjemme ved to påfølgende valg.

- Hvorfor benytter de seg ikke av muligheten til å forhåndsstemme?

- Valgkampen bygger opp til selve valgdagen. Først og fremst husker man at i dag må vi stemme. Hvis man da befinner seg i en kommune der man ikke er folkeregistrert, så får du ikke stemt.

Høyere deltakelse i Sverige
Slik er det ikke i Sverige hvor velgerne kan avgi stemme hvor som helst i landet. Det er årsaken til at svenskene har en høyere valgoppslutning med et gjennomsnitt på cirka 83 prosent, ifølge Karlsen.

Videre påpeker Karlsen at alder er en viktig variable i valgdeltakelsen.

- 55 prosent blant førstegangsvelgere stemmer ved sitt første valg, men dette øker til 80 prosent når man nærmer seg 40–50 år. Det handler ikke nødvendigvis om alder, men man får stemmerett i den perioden man er mest frikoblet fra samfunnet, man bor kanskje et annet sted og er student, sier han.

Eldreomsorg og barnehage
Dessuten appellerer kanskje ikke de typiske sakene som eldreomsorg og barnehagedekning, den yngre velgergruppen i like stor grad som den eldre velgergruppen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Solum, Stian Lysberg (SCANPIX)

De siste målingene viser at det er lite som skiller blokkene i Stortinget. Statsminister Jens Stoltenberg vil derfor appellere til sofavelgerne og be dem komme seg opp av sofaen og gå til valglokalene.

- Det er utrolig jevnt løp. I noen fylker skiller det noen få hundre stemmer på det siste mandatet til Arbeiderpartiet. Derfor er det utrolig viktig at man går og stemmer hvis man vil at jeg skal fortsette som statsminister, sier Jens Stoltenberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

- Hvilke politiske partier er det som taper mest på sofavelgerne?

- Det er vanskelig å si. Det de hadde stemt hvis det hadde vært påbudt å stemme, ser ut til å ligne valgresultatet, så det ser ikke ut som at noen taper eller vinner på det, sier Karlsen.

Konfliktnivå i samfunnet
Men Karlsen mener sofavelgere kan være et sunt samfunnstegn.

- Det at valgdeltakelsen ikke er på 100 prosent kan vi være ganske fornøyd med. For stor valgdeltakelse sier noe om at det er et stort konfliktnivå i samfunnet, sier han.

Han trekker blant annet fram EU-valget i 1994 som et godt eksempel på dette. Da var konfliktnivået stort og valgdeltakelsen på hele 89 prosent. Dette er den høyeste valgdeltakelsen ved noe norsk valg etter krigen.

Derimot var deltakelsen under EF-valget i 1972 langt lavere.

- Det skyldes krysspress. I Arbeiderpartiet var det mange som var mot EF, men partiet var for, så i stedet for å stemme, så satt man hjemme. Men i 1994 var de mer opptatt av å fristille egne velgere og ikke minst politikerne, sier Karlsen.

Den høyeste valgdeltakelsen under stortingsvalg var i 1894 med hele 90 prosent oppslutning. Etter krigen er den høyeste oppslutningen i stortingsvalg 85,4 prosent i1965, og laveste var i 2001 med 75,5.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.