RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)

Er EUs overvåkingskrav egentlig ille?

Sist oppdatert:
Vi har sett på hva konsekvensene egentlig kommer til å være.

Det har det siste året vært et omfattende fokus på EUs såkalte datalagringsdirektiv, også gjerne kalt overvåkingsdirektiv, som er et krav fra EU om at norske teleoperatører skal lagre en lang rekke data om din bruk av internett og mobiltelefon.

I Soria Moria 2-erklæringen til regjeringen ble det klart at det er uenighet innad i regjeringen om direktivet skal innføres, men Arbeiderpartiet og Høyre er begge positive, og de har flertall i Stortinget. Dermed går det mot innføring i Norge.

De siste dagene har det derimot i bloggsfæren blitt satt spørsmålstegn om all motstanden mot direktivet er basert på faktakunnskap. Og alt tyder på at én detalj i direktivet har blitt fremstilt feil. Så i denne artikkelen tar vi en gjennomgang av hva som er riktig, hva som er feil - og hva som er mer uklart.

Så hva er egentlig Datalagringsdirektivet?
Datatilsynets avdelingsdirektør Leif T. Aanensen har tidligere definert det ganske greit overfor Nettavisen:

«Datalagringsdirektivet, når implementert i norsk rett, innebærer en plikt for tilbyder av elektroniske kommunikasjonsløsninger å føre register over følgende:

Hvem som kommuniserer med hvem, når kommunikasjonen fant sted, hvor de kommuniserende befant seg og hvilken kommunikasjonsform som ble benyttet. Informasjonen skal lagres for en periode av minimum 6 måneder, maksimum 24 måneder.»

I praksis betyr dette følgende: Din internett- og teleoperatør skal loggføre en rekke ting om hva du benytter telefon- og internett til, utelukkende i den hensikt å gi politiet eller andre statlige myndigheter tilgang til informasjonen hvis de etterforsker «alvorlig kriminalitet».

Dette skal lagres
De viktigste tingene som skal lagres ifølge direktivet er følgende:

  • Hvor du befant deg når du mottok en SMS/MMS-melding, når du fikk den, hvem du fikk den fra – og hvor personen som sendte meldingen befant seg. Og selvsagt det samme om det er du som sender en melding.
  • Hvor du befant deg når du mottok en telefonsamtale, når du fikk den, hvor lenge samtalen varte, hvem du fikk den fra – og hvor personen som sendte meldingen befant seg. Dette gjelder både mobiltelefon, fasttelefon og IP-telefon. Med mobiltelefoner skal det også lagres nøyaktig hvilken mobiltelefon du benyttet – ikke bare at det var din telefon.
  • På samme måte som med SMS-meldinger, skal det lagres informasjon om hvem du sender og mottar e-post med, og tidspunktet for e-posten. Det står ikke presisert i direktivet om hvordan en forholder seg til e-post på mobil.
  • Det skal lagres hvilken IP-adresse du har hatt på internett til enhver tid.

Én ting er feil
Det har blitt omfattende hevdet fra en rekke aktører at hvilke nettsider du besøker skal lagres, og dette er gjengitt som fakta i media. Dette er en oppfattelse som er basert på Danmarks implementering av direktivet, hvor en nettopp lagrer hvilke steder du besøker. Men Danmark har gått lenger enn det direktivet krever, og denne sammenligningen er derfor ikke korrekt så lenge Norge ikke går like langt.

Konsekvensen av denne forskjellen er at det ikke vil bli lett å vite hvor du har beveget deg på nett med mindre politiet også får tilgang til loggene fra stedene du har besøkt.

For politiets etterforskning vil denne forskjellen trolig ikke være veldig stor. I de fleste tilfeller vil etterforskning av personers nettbruk starte med beslag av en server et eller annet sted (et vanlig brukt eksempel er en server med barneporno). På denne serveren vil en så finne logger som sier noe om hvem som har benyttet serveren. Da er det en logg av hvilken IP-adresse folk bruker som politiet trenger.

Feiloppfattelsen utgjør derimot den forskjellen at det ikke vil bli så enkelt for politiet å fortsette oppnøstingen av hvilke andre steder folk har besøkt. En kan for eksempel tenke seg at en person som har brukt en barnepornoserver også har brukt en annen – men det vil da for politiet ikke bli like enkelt å finne ut av dette, hvis de ikke allerede vet om den andre.

Upresis på flere måter
Direktivet er derimot litt mer upresis på en rekke punkter, spesielt når det kommer til den rivende teknologiske utviklingen. Om kommunikasjon av typen Skype og Windows Live Messenger skal omfattes av direktivet er ikke spesifisert, og Datatilsynet beskriver det som en gråsone. Både Skype og Messenger kan brukes til å foreta samtaler, og ikke minst kan begge deler benyttes på mobilen som en uthuling av direktivets intensjoner.

Direktivet ser også ut til å pålegge at mobiltelefoner skal spores hele tiden så lenge de er tilkoblet internett, noe spesielt avanserte telefoner gjerne er hele tiden.

«data identifying the geographic location of cells by reference to their location labels (Cell ID) during the period for which communications data are retained.»

Oversatt til fornuftig norsk: Det skal lagres hvilken basestasjon mobiltelefonen din er tilkoblet så lenge en form for mobil kommunikasjon foregår. Er telefonen alltid koblet til nett, så kan en se bevegelsene dine.

Lurer du på hvor nøyaktig en slik loggføring er, kan du ta en titt på Telenors oversikt her.

Du kan selv lese hele datalagringsdirektivet her.

Enorme prinsippforskjeller
Mye av den informasjonen som vi her snakker om lagres allerede i dag, og den største endringen med direktivet er noe som kanskje kan virke som en uviktig detalj: I dag har nettleverandører tillatelse til å lagre denne informasjonen i en kortere periode for bruk til feilretting, fakturaformål og lignende.

Med direktivet så vil derimot aktørene ha en plikt å lagre mer informasjon, i en lenger tidsperiode, med den eneste hensikten at myndighetene skal få tilgang til informasjonen hvis de etterforsker «alvorlig kriminalitet» - og de får medhold i retten.

Hva «alvorlig kriminalitet» egentlig er eksisterer det ingen definisjon for, men det har blitt antydet saker med en strafferamme over 6 måneders fengsel.

Det som er hevet over tvil er at denne typen logger, som altså til en stor grad allerede eksisterer i dag, har hjulpet politiet i en del saker.

Lett å utvide?
Ifølge kritikerne av direktivet, er prinsippforskjellen det aller største problemet.

Hvis en først får gjennom en aksept for at hva alle nordmenn gjør i den digitale verdenen skal lagres i den hensikt å gjøre etterforskning enklere – er det veldig lite som skal til for at en i fremtiden vil se behov for at enda mer informasjon skal lagres. All erfaring viser at utvidelse av overvåkning gjøres i små steg for at hvert steg ikke skal virke overveldende.

Det er ikke vanskelig å se for seg saker der politiet vil ha vesentlig nytte av å se hva to mistenkte sendte i SMS-meldingene mellom seg, eller hva som ble sagt på lynmeldingsprogrammet.

  • Sendte drapsmannen en bursdagshilsen til en venn – eller var det et forsøk på å få gi ham et alibi for drapsnatten?
  • Var det løsprat om jenter i en vennegjeng, eller planla de en terroraksjon?
  • Ble det utvekslet innsideinformasjon fra direktøren til megleren som førte til at småinvestorer tapte milliarder – eller var det en invitasjon til fest?

I dag argumenterer justisministeren for direktivet på denne måten overfor Aftenposten:

- Sakene med Nokas, Baneheia og Lommemannen ble oppklart fordi man kunne gå inn i denne typen data, men vi sliter i store overgrepsbilder, på grunn av den korte lagringstiden av IP-adresser.

Et høyverdig poeng – som det er vanskelig å argumentere mot direkte. Men det store spørsmålet er om det er verdt å kaste personvernet på vannet for dette.

Eller som datatilsynets direktør Georg Apenes sier:

«Holdningene i justisforvaltningen og i de politiske partiene later stort sett til å variere fra passiv aksept til forsiktig betenkelighet. Noen ganske få er øredøvende begeistret: Det er de totalitære svermere, de som har notert seg som et historisk faktum at i samfunn som gikk langt i retning av å holde sine borgere under kronisk oppsikt, var det også hyggelig kriminalstatistikk å finne.»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere