*Nettavisen* Nyheter.

George Gooding

Er hatytringer et alvorlig lovbrudd eller ikke, Tajik?

Hadia Tajik på talerstolen i Stortinget. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

Hadia Tajik og flere fra Arbeiderpartiet ønsker å bøtelegge hatytringer på samme måte som mindre alvorlig kriminalitet - men beholde alvorlig strafferamme.

Hadia Tajik og flere andre fra Arbeiderpartiet har nylig fremmet et forslag hvor de ønsker å gi politiet mulighet til å bøtelegge folk som bryter loven om hatytringer, uten lov og dom, via det de kaller et overtredelsesgebyr:

Legge til rette for at politiet får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller annen administrativ sanksjon for netthets.

Per i dag har politiet allerede myndighet til å ilegge forelegg for denne type lovbrudd, noe de gjorde 27 ganger i perioden 2002–2017. I samme periode var det 42 domfellelser for samme lovbrudd, som innebærer at det i cirka én av tre saker blir skrevet ut forelegg fremfor at det rettsbehandles.

Opptrapping av straffereaksjoner

I 2017 var det 11 forelegg og 14 domfellelser, som reflekterer at det har blitt en opptrapping av straffereaksjoner mot dette lovbruddet i senere tid, og da spesielt forelegg.

Siden 2014 har straffereaksjoner mot dette økt kraftig, og vært på et vesentlig høyere nivå enn under forrige regjering. Det kan skyldes økt prioritering, at det har blitt lettere å anmelde (via internett), eller det kan skyldes flere lovbrudd.

Når Tajik og partikollegaene ber om adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, ønsker de å opprette særregler for behandling av akkurat denne type lovbrudd, på siden av forskrifter og lover om bruk av forelegg.

Dette er emokrati i praksis; selvmotsigende og inkonsekvente lover utformes lemfeldig basert på følelser, ikke rettspraksis og juridiske prinsipper.

Det ironiske med dette forslaget er at man kunne fint økt bruken av forelegg i steden for å lage et nytt overtredelsesgebyr - dersom strafferammen for straffelovens § 185 var på et litt mer edruelig nivå enn de tre år (alternativt ett år for ytringer i det private rom) som står i loven i dag.

Ingen har noensinne blitt dømt til noe i nærheten av tre års fengsel under denne paragrafen; gjennomsnittet for de som har fått fengselsstraff for dette har vært under én måned.

Så hvorfor ikke foreslå å senke strafferammen, som da gjør det enklere for politiet å bruke forelegg som straffereaksjon?

Det tør selvsagt ikke Tajik og Ap å foreslå, for da kommer hylekoret etter dem, til tross for at det ikke kommer til å ha noen praktisk betydning overhodet, og de oppnår det de ønsker å gjøre samtidig som loven blir mer i tråd med rettspraksisen.

Å opprette en særregel for akkurat denne type lovbrudd er også juridisk tvilsomt, og setter Arbeiderpartiets forhold til rettssikkerhet i et underlig lys.

Rettssikkerhet for de som lyver seg til statsborgerskap, men ikke for ytringer?

I den såkalte Mahad-saken mente Ap at man måtte styrke rettssikkerheten for personer som Mahad ved at det ikke ble fattet vedtak om inndragelse av statsborgerskapet uten dom. Behandling hos UNE og UDI mente de altså ikke var nok, det måtte også gå til domstolen, for å «bedre rettssikkerheten».

Men når det gjelder de som anklages for å bryte loven om hatytringer, som har en strafferamme på tre år, så vil de altså helst koble domstolene helt ut og at politiet skal øke bruken av bøter.

All tilgjengelig erfaring tilsier at dette innebærer at mange uskyldige bare vil godta en bot fremfor å ta kampen videre for retten. Det betyr i praksis at mange som ikke egentlig har brutt loven om hatytringer kan ende opp med å godta en bot for noe de har sagt eller skrevet. Implikasjonene for ytringsfriheten er påfallende.

Rettssikkerhet er visst ikke Arbeiderpartiet så opptatt av, likevel.

Det andre interessante momentet er at Ap ønsker å lage helt egne regler for akkurat denne type kriminalitet, for å omgå reglene som gjelder om bruk av forelegg. Adgangen til å bruke en slik saksgang er jo nettopp utformet sånn for at alvorlig kriminalitet som oftest skal tas for retten for å ivareta rettssikkerheten.

I pose og sekk

Ap vil altså behandle hatytringer som mindre alvorlige lovbrudd - ja faktisk som de aller minste lovbruddene hvor det er adgang til forenklet forelegg - samtidig som de vil fastholde strafferammen for et alvorlig lovbrudd. De vil ha i pose og sekk om hatytringer.

Dette er emokrati i praksis; selvmotsigende og inkonsekvente lover utformes lemfeldig basert på følelser, ikke rettspraksis og juridiske prinsipper.

Tajik og partikameratene burde heller fremme forslag om å senke strafferammen til § 185 til et saklig nivå basert på rettens domspraksis, som da åpner nettopp for denne muligheten om å bruke (forenklet) forelegg.

Men det tør de ikke, for da blir hylekoret på Twitter lei seg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag