Gå til sidens hovedinnhold

Er iPad i skolen et ubetinget gode?

Vi kan ikke i digitaliseringens navn skape flere skoletapere.

Av Afshan Rafiq og Elisabeth Isachsen Rye-Florentz, medlemmer av Høyres utdanningsfraksjon i Oslo Bystyre

Dette er en kommentar. Det er skribentenes holdning som kommer til uttrykk.

I en reportasje i Aftenposten 25. oktober (for abonnenter) forteller mor, Anniken Beyer Fjeld, hvordan hennes syv år gamle sønn sliter med konsentrasjonen når han gjør lekser på iPad - og hvor trist det er å se det.

Stadig flere foreldre melder om dette.

Les også: SV-politikeren bør skamroses for å gi millionlønn til direktører i Oslo-skolen

Nettbrett rulles ut på skolene

Fagfornyelsen er her med oppdatert læreplan for å gi norske elever en enda bedre skole. Et av målene er styrking av elevers digitale kompetanse og økt bruk av teknologi i alle fag for å styrke de grunnleggende ferdighetene.

For å nå dette målet rulles nå nettbrett/iPad ut til et ukjent antall elever helt ned til første klasse, men er nettbrett et godt verktøy for å nå disse målene og få digitalt kompetente elever?

Som et kunnskapsbasert skoleparti er Høyre i Oslo opptatt av å ta ansvar og sørge for at alle elever får et pedagogisk godt grunnlag for å komme igjennom skoleløpet på en solid måte.

Les også: Kutter hardt i valgløfter - men gir fete lønnstillegg til direktører

Fakta, forskning og erfaring

Vi er opptatt av at skolepolitikken ikke kan baseres på en god idé der hver enkelt elev, ved hjelp av et nettbrett blir sett og møtt på sitt nivå. Eller legge som premiss at nettbrett er et ubetinget gode og at eventuelle negative aspekter bare skyldes lærerens manglende digitale kompetanse.

Skolepolitikken må baseres på fakta, forskning og erfaring.

Oppveier fordelene ulempene eller gjør de det ikke?

Forskning så langt viser at det klareste positive funnet er selvrapportert økt motivasjon. Dessverre er det få tegn til at den rapporterte motivasjonen omdannes til bedre skoleprestasjoner og mestring.

Bøker og håndskrift

Ny hjerneforskning viser at barn lærer mer og husker bedre ved bruk av håndskrift, og at skoler der det leses på digitale flater leses det mindre og kortere tekster.

Tilbakemeldingene fra stadig flere bekymrede foreldre, som Anniken Beyer Fjeld, må også tas på alvor!

Les også: Teknologigigantene må ta mer språkansvar

De underbygger akkurat det forskningen viser hittil. Det er mange aspekter vi må tenke gjennom ved bruk av nettbrett; selve læringseffekten, skjermbruk og sosiale forskjeller, mindre tilgang på tradisjonelle læringsverk, og datadeling- og sikkerhet.

Å overlate digitaliseringen til den enkelte lærer og skole er derfor ikke en tillitserklæring - men en unnlatelse.

Delmål er nådd

Derfor er vi veldig glad for at vårt forslag som vi fremmet i forbindelse med stortingsvalgprogrambehandling i Oslo Høyre om å «kartlegge og evaluere bruk av digitale verktøy, som nettbrett for å måle effekten av bruken av disse», ble enstemmig vedtatt sist lørdag.

Les også: Nok en gang er kampsaken til Ap å vrake en viktig valgfrihetsreform

Nå skal forslaget behandles av den sentrale programkomiteen i Høyre, og vi håper de ser viktigheten av å få en skikkelig kartlegging og evaluering av bruken av de digitale verktøyene/nettbrett i skolen, slik at alle elever kan få en kunnskapsbasert opplæring i digitale ferdigheter.

Vi kan ikke i digitaliseringens navn skape flere skoletapere.

Det er tross alt våre barns fremtid, og hvordan de skal klare å fullføre utdanningsløpet på en trygg og god måte, som står på spill.

Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken