*Nettavisen* Nyheter.

Er Jonas Gahr Støre en tåkefyrste?

GIR IKKE KLARE SVAR: Det er ikke enkelt å få tak på hva Ap-leder Jonas Gahr Støre mener. Foto: Paul Weaver

Døm selv! Les Støres «klare svar» om asylbarn og skatt!

16.04.15 15:57

Manges blikk er rettet mot Folkets Hus, hvor Ap torsdag innleder sitt landsmøte.

Like før klokken 14 holder Ap-leder Jonas Gahr Støre sin første tale til delegatene som partielder.

Mange mener det er vanskelig å få tydelige svar fra Støre. I forbindelse med at Støre i fjor høst ga ut boken «I bevegelse» var det flere som kritiserte AP-lederen for å gi få konkrete svar.

Kritikerne mener Støre uttaler seg uklart, og han har derfor blitt kalt en «tåkefyrste». Det er en merkelapp Støre selv har uttalt at han ikke setter pris på.

Nå kan du avgjøre selv om merkelappen «tåkefyrste» er passende for Støre.

Les hele intervjuet

Nettavisen har gått gjennom og transkribert hele intervjuet han ga i «Politisk Kvarter» på NRK P2 torsdag morgen - med programleder Bjørn Myklebust.

Her er intevjuet, så kan du selv bedømme hvordan Støre svarer om asylbarn og skatt:

- Velkommen til «Politisk Kvarter» fra Folkets Hus i Oslo. Scenen og salen bak oss her er tom, men hovedpersonen står her, velkommen Jonas Gahr Støre.

- God morgen. Om noen timer holder du din første landsmøtetale som partileder. Kan det hende delegatene tenker etterpå: «Hva var det egentlig han mente?»

- Du får spørre delegatene etterpå, det er nesten uvirkelig å være i denne store salen og den er helt tom. Jeg føler på forventningene som ligger i det, her skal det bli helt fullt, men jeg har jobbet mye den talen og jeg tror den plukker opp mye av det jeg har sett det året jeg har vært partileder. Jeg forsøker å se fremover, først og fremst. Det jeg kan bruke fra en talerstol er ord, og de ordene skal beskrive både en virkelighet og en ambisjon. Så får du spørre delegatene etterpå.

- Jeg skal ikke ha alle svarene

- I dag skal du motbevise alle som mener at Støre ikke gir klare svar?

- Jeg er leder for et stort parti, og da er det viktig å utløse kreftene i det partiet, ideene i det partiet. Jeg skal ikke ha alle svarene, i alle fall ikke på gale tidspunkt. Ideen med et landsmøte er at svarene kommer her, veldig mange av dem. Jeg gir svar, men ikke minst gir landsmøtet svar. Det er 600 forslag som har kommet inn her. Vi har det første digitale landsmøtet slik at det som normalt ville være 2-3 kilo per delegat ligger nå på et nettbrett foran hver av dem. Så her kommer det til å komme politikk og svar. Dette er trinn én. Så skal vi ha et landsmøte til før neste stortingsvalg, så vi har en plan om å utvikle politikk og tar hintet om at vi tapte et valg i 2013. Så vi trenger ny politikk – og da er landsmøtet et av de flotteste verkstedene vi kan bruke til det.

- Sjansen til klar tale får du nå. Hvor klare svar har Ap gitt i asylsaken og du har kommet med noen uklare løfter om at du i talen din kanskje vil si noe nytt om hvordan Norge skal møte situasjonen med flyktningestrømmen fra Syria. Spørsmålet er hvor mange flyktninger Norge skal ta imot, og kommer du med et tall eller må du tolkes?

- Du får høre talen. Jeg skal ikke avsløre det her nå, jeg skal bruke muligheten og privilegiet jeg har og si at talen kommer litt før 14, og da får du høre sammenhengene. Klar tale, Ap er opptatt av humanitet, solidaritet og å stille opp for mennesker i nød. Norge er et land som skal ta imot folk som trenger beskyttelse etter internasjonale avtalene vi har. Veldig klar tale på det. Så ser vi at i den såkalte «asylbarnsaken» vi har hatt nå, en sak som engasjerer veldig mange, jeg lytter til de som sier at Ap burde være klarere, men forstå også det at her har vi vært et parti som har vært utenfor regjeringen og to partier. De har gått ut og inn, forhandlet, opp og ned, om enigheten seg imellom, der har ikke vi har noen stor plass. Det har ikke vært stortingssak, men en sak mellom dem. Det jeg forsøker å bidra med nå er klarhet, det er viktig at regelverket er tydelig og blir behandlet på en ordentlig måte, er at forskriften regjeringen endelig klarte å utfordre, den utfordrer ikke vi. Nå er det grunnlaget til stede for hvordan vi behandler den.

- Du er enig i den?

- Jeg sier at den ligger nå til grunn, og da støtter vi opp om at den blir brukt. Så tror jeg det er viktig at den som for andre regler på dette området, må det gå noe tid før vi kan evaluere hvordan den blir praktiser. Vi la frem en stortingsmelding som skulle vektlegge «barns hensyn» mer, og da måtte iv evaluere etter ett år om det var tilfelle eller om det måtte justeringer til. Nå er det ikke vi som har regjeringsansvaret, de som har det får finne ut av det – og vi ser jo måten det skjer på.

Generelt imot at regler skal gis tilbakevirkende kraft

- Vi har hørt deg si at nå har de kommet frem til en god løsning som dere aksepterer slik at barnefamilier som er kastet ut, kan få sakene sine behandlet på nytt.

- Korrekt.

- Men for et par uker siden hadde jeg din innvandringspolitiske talsmann i studio, Eirik Sivertsen, som argumenterte hardt mot dette, regler må ikke gis tilbakevirkende kraft. Hva skjedde?

- Det er vanlig at vi ikke gir regler tilbakevirkende kraft. Det er mulig hvis det er til gunst for de personer det gjelder. På det tidspunkt var også Høyre og Frp knallharde på det samme standpunktet.

- Men hva er logikken, de forhandlet med to småpartier for å komme frem til et kompromiss. Men i alle dager - Ap sier rett før påske at «dette er vi mot», så sier du nå at «dette er vi for»?

- Vi er generelt sett mot at regler skal gis tilbakevirkende kraft. Det skaper uklarhet om reglene. Samtidig var det nødvendig å rydde opp i den uklarheten som var skapt mellom de partiene, hva de var enige om etter valget, hva som ikke var forskriftsmessig og hvordan det berørte utsendelser. Og da sier vi nå, vi får ta utgangspunkt i det, vi utfordrer ikke den løsningen. Det at nå rundt 60 barn skal få prøvet sin sak på ny, er greit og det legger vi til grunn. Nå må det skje, på en skikkelig måte.

- Jeg forstår likevel ikke hvordan Ap kunne komme dit, når Ap ved Sivertsen var den eneste som snakket om at asylbarna sier at denne løsningen, fra V og KrF, er Ap helt i mot. Så sier du i forrige uke at «dette er en god løsning».

- Arbeiderpartiet har som generell holdning at tilbakevirkende kraft av lover og regler er uvanlig.

- Nå er du for sier du.

- Jo. Men jeg sier at den løsningen de har kommet frem til nå mener jeg det er riktig at vi slutter opp om, slik at det blir avklart den usikkerheten som har vært for de barnefamiliene.

- Hvorfor sa ikke Sivertsen det før påske?

- Meninger utvikles

- Jo, for da var det en veldig uavklart situasjon. Det kan hende at du utvikler meninger underveis når du ser.

- På et par uker?

- Ja, det kan skje på et par uker, ja. Og nå mener jeg at det viktige for de som kom i en usikker situasjon fordi statsråden feilinformerte, ikke fulgte opp, ikke gjorde det han hadde sagt i avtalen med de to andre partiene. Når det da ble klart, og de fant en løsning, vel så sier vi at vi ikke gjør mer ut av det og sier at vi støtter det. Nå får det bli gjennomført på ordentlig og ryddig vis.

- Man kan jo få inntrykk av at dere da ikke står på fast grunn, men manøvrerer i innvandrings- og asylpolitikken dit Høyre og Frp til enhver tid står.

- Ja, det får være din beskrivelse. Det jeg sier nå du ser på dette bildet og regelverket i Norge i dag, så er det jo bred enighet i Stortinget om hovedreglene i asyl- og innvandringspolitikken. Så har det vært en sak for å håndtere de som har fått avslag, som ikke skal få beskyttelse, men har vært her med barn så lenge at det kommer et grensetilfelle hvor det kom spørsmål om hvor mange som var sendt ut. Da har det pågått intense forhandlinger. Det vi ikke visste på det tidspunktet Sivertsen snakket, var jo at den avtalen skulle ha en motytelse om innstramming på andre områder.

- Står på utsiden av forhandlingene

- Men det har vel ingenting for å si for om dere er for at disse asylbarna og disse familiene skulle få behandlet sakene sine på nytt?

- Jo, men da sier jeg. Ja, men han argumenterte på prinsipielt grunnlag om tilbakevirkende kraft regler. Jeg sier nå og Arbeiderpartiet sier at løsningen de har kommet frem til om at de skal få sin sak prøvet på ny, det utfordrer ikke vi og da bør det skje.

- Frp vil at søknaden om familiegjenforening skal komme fra utlandet. Krf og Venstre fra Norge. Hva mener du?

- Dette er igjen et utrykk for at for oss å stå på helt utsiden av disse forhandlingene. Det er ikke enkelt Bjørn Myklebust. For her vet vi at det antakeligvis også er andre avtaler som også blir koblet inn. En statsråd som forsøker å mildne kritikken fra konstitusjonskomiteen hvis han gir noe annet på asyl.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

- Men du må vel kunne ta stilling til om søknaden bør komme fra Norge eller utlandet?

- Da vil jeg si på generelt grunnlag at det er vanlig når du søker asyl i Norge så skjer det når du kommer til Norge, de som nå skal få sine saker behandlet på ny, de kan gjøre det fra der de er i utlandet. Men nå vil ikke jeg går mer inn i detaljene på det, for det er en avtalen, en forhandling og oppklaring de driver som ikke jeg kjenner og som jeg ikke er tilstede i.

- Hva mente han nå?

- Tror du det er noe lyttere/seere som tenker: Hva var det han mente nå?

*Støre ler*

- Det kan godt hende. Da kan de jo benytte muligheten til å høre det en gang til. Men la meg bare si at jeg vil da se hva de kommer fram til, se hele bildet før jeg konkluderer. Vi kan ikke være løpende kommentatorer av det som går. Det får være deres jobb og så skal vi ta stiling til det som er innholdet.

- Vil du gjeninnføre formueskatten om de borgerlige fjerner, hvis du blir statsminister?

- Jeg vil sikre at de som har de sterkeste skuldrene tar den tyngste børen i vår velferdsstat. Hvorvidt det skjer ved å skru poengene på formueskatten tilbake til der det var i 2013 eller om det blir del av et mer helhetlig skatteopplegg, det vil jeg ikke konkludere med i dag. Og det er fordi at i 2017 så vet vi mer om inntektene til felleskapet er. Hvor mange som jobber og hvordan skattesystemet ser ut. Vi står kanskje foran en stor skattereform, hvor hele beskatningen av formue, arv, eiendom skal opp til ny vurdering. Og da er det i den sammenhengen vi må se på hva som blir fremtidens skattesystem.

- Det samlede skatte- og avgiftsnivået, Arbeiderpartiet gå til valg på å øke skattetrykket, siden dere er så klare på at kutt rammer velferd?

- Vi er opptatt av at det skattenivået vi hadde i 2013, var godt for den perioden vi var i. Denne regjeringen bygger det kraftig ned og de gir skattelettelser, halvparten av det til de tre rikeste prosentene i landet. Det er feil profil, det tar Norge i gal retning.

- Samlede skatteinntekter bør ikke gå ned

- Men da må vel den logiske konsekvensen være at dette vil du – et ord du ikke liker – reversere.

- Da er den logiske konsekvensen det den har vært fra Arbeiderpartiet å si hvilke oppgaver skal vi løse i fellesskap. Hva koster det? Hvordan skal vi fordele regninga. Og jeg kan ikke stå her i 2015 og si nøyaktig hvor det innslagspunktet kommer til å være. Men jeg mener jo at når de systematisk tar ned skatteinntektene, som rammer velferden i kommunene, som rammer måten vi har til å løse oppgaver felles, så mener jeg at vi får mer igjen som fellesskap ved at vi investerer mer i fellesskap.

- Men den logiske konsekvensene av det du sier nå må vel være at der ønsker å øke skattene – i hvert fall akkurat i dag?

- Ja, jeg vil si at det samlede skatteinntektene det bør ikke gå ned, det bør kunne, vi har oppgaver foran oss med flere eldre, med store kollektivsatsinger, som, hvor jeg tror at den beste oppskriften er at vi investerer i det sammen. Og det samlede skatte- og avgiftstrykket, eller inntektene til fellesskapet, de vil nok være høyere med oss enn med Høyre og Fremskrittspartiet slik de tenker. Hvordan det skal fordeles, det skal vi gi velgerne et klart svar om før 2017.

- Men det vi hørte du si nå var at dere faktisk kan gå til valg i 2017 på å øke skattene?

- I forhold til det denne regjeringen legger opp til, så er ikke det umulig.

- Ja, ikke for neste periode, for dette nivået, for i 2005 – samme situasjonen hvor dere har argumentert mot skatteletter …

- Jo, men…

-… når dere fikk makt, så økte dere ikke skattene, dere bare beholdt de skattelettene, og da … det du sier da er at dere vil gjøre det samme i 2017.

- Vi må finne et referansepunkt som er forutsigbart, så folk forstår skattesystemet. Men jeg møter på den ene siden i politikken de som sier at skattekutt er svaret, hva var spørsmålet. Og så de som sier at skatteøkninger er svaret, hva er spørsmålet. For oss er spørsmålet: hvilke oppgaver skal vi løse sammen, hva koster det, og hvordan tar vi den regningen sammen. Og der har vi større ambisjoner for å løse ting sammen enn Høyre og Fremskrittspartiet, og det betyr at vi legger større vekt på at de som har mye – bidrar til det fellesskapet.

Vil ikke konkludere

- Men skal vi strekke oss da til at dere kan ikke utelukke at dere faktisk kan gå til valg på å øke skattene i 2017?

- Jeg vil ikke konkludere på det nivået nå, jeg sier vi skal …

- Du vil ikke utelukke det?

- Jeg vil ikke konkludere på det nå, jeg vil se hvilke oppgaver velferdsstaten har for den stortingsperioden 2017 – 2021, og så skal vi gi et ordentlig, forutsigbart, ryddig svar. Vi går kanskje inn i arbeidet med en stor skattereform hvor vi tidligere har vært uenige om struktur, eh – enige om struktur, men uenige om nivå, og nivået kan ikke jeg stå å si her i 2015, men det er store oppgaver vi har foran oss, og det må vi kunne stille opp for i fellesskap.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

- Hva tror du det gjør med kraften i argumentene dine at det du er så mot, så har du ikke noe klart svar på hva du skal gjøre med det?

- Jo, men det du vil ha, er en prosent, et milliardbeløp, en …

- Det er det dere pleier å lande på?

- Jo, men når vi er i 2015, to år før et valg, to landsmøter før et valg, så vil ikke jeg stå og konkludere på det nå, annet enn at å si: Vi tror på det er en effektiv, en rettferdig og vellykket måte å investere i skole, helse, kollektivtrafikk sammen – ta regningen sammen, og dele den. Vi får mer kvalitet igjen for det. Og da skal vi argumentere for at det skatteopplegget vi har både er rettferdig, og bringer de inntektene vi trenger for å løse de oppgavene.

- Dette tror jeg er klar tale

- Til Aftenposten sier du, om noe helt annet, at du ikke vil fjerne K-en for kristendom i KRLE-faget hvis du får makt. Vil det være delte meninger om det i salen bak oss?

- Ikke bare vil det være det, men det ER delte meninger om det.

- Men i en KrF-sal ville det vel ikke være delte meninger om det?

-Jeg er i en Arbeiderparti-sal, så vi får ta hver vår sal.

- Men var ikke det poenget ditt med å svare på denne måten?

- Nei, men poenget mitt er at jeg ser det, og mange i Arbeiderpartiet mener at den k-en bør ut, den er jo da også symbolisert med innhold. Men det jeg sier, og det jeg mener er at det sier noe om hvilke oppgaver vi har i politikken, at det å skifte frem og tilbake, enten det er nivåer på avgifter, nivåer på skatter, innhold i utdanning …

- Du velger litt fritt der også da … når det gjelder arbeidsmiljøloven, så vil du reversere en del og sier et klart ja, mens på andre ting så sier du at her får vi ikke tannpastaen tilbake på tuben.

- Men det jeg sier at det er ikke sikkert i 2017 at veien framover går til 2013, om du skjønner hva jeg mener – dette tror jeg er klar tale. Det er ikke sikkert at det å skru tilbake til der vi var i 2013 er svaret for å utvikle moderne politikk mot 2020. På ett område har jeg vært veldig klar, dette med midlertidige ansettelser, det vil vi gjøre om, om vi får flertall. Når det gjelder innholdet i utdanningen for ungene våre så er jeg opptatt av at vi må se på hva som er situasjonen, ikke ha disse brå kastene, det samme er det innenfor helsevesenet, innenfor utdanningen. Da Stefan Løfwen overtok i Sverige var det 300 000 elever som gikk i videregående skoler, private skoler som konserner drev, flere av dem gikk konkurs. Han sa til meg, jeg kan ikke gjøre om det over natten, og det er litt tannpasta ut av tuben, jeg må gå til verks litt på andre måter, og derfor er det viktig å forhindre at vi går den samme veien. OG så får vi vurdere på de ulike områdene, som sagt, hvordan er det riktig å utvikle politikk som ser mot 2020, det er ikke alltid da å skru tilbake igjen til 2013.

- Du har sagt at du tror at Arbeiderpartiet kan få over 40 prosent? Det borger for et profilert fall dette her hvis dette ikke går i oppfyllelse?

- Når dine kolleger spurte meg om jeg trodde det kunne skje, når vi har målinger som sier vi er over 40 prosent, så kan jo ikke jeg si nei. Det er høye tall for Arbeiderpartiet, og jeg sier også det er uttrykk for en tillit og en forventning, ikke en takk, så det forplikter oss.

- Takk, Jonas Gahr Støre, og lykke til med landsmøtet.

- Takk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag