*Nettavisen* Nyheter.

Arild Rønsen

Er NAV-skandalen større enn 22. juli-katastrofen?

Daværende statsminister Jens Stoltenberg taler til Arbeiderpartiets landsmøte.

SKANDALER: NAV-skandalen er oppsiktsvekkende. Men ingen tok ansvaret for at minst 69 ungdom døde på grunn av elendig beredskap 22. juli 2011. Det skjedde på statsminister Jens Stoltenbergs vakt. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

77 drept. Minst 69 av dem, alle ungdommene på Utøya, kunne vært redda. Med et minimum av beredskap intakt. For eksempel en sms-melding. Ingen ble stilt til ansvar.

Kanskje må arbeidsministeren gå av som følge av NAV-skandalen. Hun har gjort seg skyldig i minimale forseelser, målt mot hva Stoltenberg-regimet sto ansvarlig for 22. juli 2011.

Jeg anbefaler alle å lytte til Radioteatrets fantastiske hørespill «22. juli – hvordan kunne det skje?». Jeg sakser fra sjette og siste episode, alt er henta fra Gjørv-kommisjonen:

- 22. juli sto politihelikopteret på Gardermoen, mens mannskapet avviklet fellesferie i perioden 11. juli til 7. august. Det eksisterte ingen beredskapsordning for mannskapet i ferien. Tjenesten var feriestengt.

- «Jeg så en mann i en slags politiuniform sette seg inn i en Fiat Duplo med registreringsmerke DB 43556. Han hadde våpen, og kjørte mot enveiskjøringa. Jeg varsla 112 umiddelbart.» (Øyevitne i Grubbegata før det smalt)

- Jeg tenkte ikke på eksplosjonen som et terrorangrep, og reflekterte følgelig ikke over hvorvidt terrorplanverket var relevant. (Ferievikar for politidirektøren)

- Vi hadde ingen oversikt over hvem som var på vakt og hvor de var. Heller ikke hvem som skulle tilkalles i en nødsituasjon. Jeg visste ikke hvor ferielistene lå. (Operasjonslederen i Oslo politidistrikt)

- Henger’n som utrykningsbåten sto på var punktert. (Politimann)

- Ingen visste hvor Utøya var hen, og vi hadde ikke GPS i bilene våre. (Lederen for beredskapstroppens første patrulje til Utøya)

- Buskerud og Vestfold bruker ikke samme kommunikasjonsnett, så vi fikk ikke kontakt med hverandre. (Politimann)

- Politibilen kjørte etter Breivik, helt til han tok av ved Sandvika. Dette skjer etter at politiet hadde fått tips om bilen med registreringsnummer. Patruljen hadde ikke fått noen ordre eller meldinger, og operasjonssentralen visste ikke at bilen var der.

- Politihelikopteret var under reparasjon, og sto på bakken. (Beredskapstroppens sjef)

- Det andre politihelikopteret var utlånt til Forsvaret i Afghanistan. (Politimesteren i Oslo)

- Politihelikopteret, som etter kommisjonens mening ville vært en betydningsfull ressurs, ble ikke forsøkt mobilisert. Flere distrikter tilbød bistand, men fikk beskjed om at det foreløpig ikke var behov.

- Etter eksplosjonen reflekterte man tilsynelatende ikke over muligheten til å sende ut riksalarm. Det ble heller ikke tatt initiativ til å aktivere terrorplanverket. Vitneopplysningene om gjerningsmannen og bilen han disponerte, ble ikke lest ut på sambandet før ca. klokken 17.47. Veitrafikksentralen i Oslo, som har et omfattende nettverk av kameraer, ble ikke varslet.

Begivenhetene følger Murphys lov: Der noe kan gå galt, der går det galt. En politibil lå rett bak Anders Behring Breivk da han svingte av til Sandvika! På vei til Utøya! Men de fikk ikke melding om registreringsnummeret som lå på en postit-lapp i politiets hovedkvarter!

Jeg tør ikke tenke på hva jeg ville ha foretatt meg, om jeg var far til en av de drepte på Utøya.

Men beredskapen, eller mangelen på sådan, 22. juli for åtte år siden fikk altså ingen parlamentariske konsekvenser. Det er faktisk ikke til å begripe.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.