Gå til sidens hovedinnhold

- Er vi faen ikke kommet lenger i 2019 enn at man spør om slikt?

Er det virkelig noen som spør homofile og lesbiske par om hvem som er mannen i forholdet?

Av Nann Jovold

Jeg mener dette trangsynet er et virus som kommer av manglende nestekjærlighet og forståelse for at alle er forskjellig.

«Er det virkelig noen som SPØR homofile og lesbiske par om «hvem som er mannen i forholdet»?», spurte jeg på Facebook, etter å ha sett dette spørsmålet på Twitter.

Svarene fra mine venner, som både er i homofile forhold, men også andre som har vært i eller har et annet kjønns-uttrykk, var snare med å si at «joda, det er faktisk veldig vanlig».

Tenker du å beholde kjønnsorganet ditt?

Det er også vanlig å spørre trans-kjønnede om hva de «tenker gjøre med kjønnsorganene sine», og «om de planlegger å ha de».

Jeg kjenner jeg blir både oppgitt, forbanna og lei meg på en gang, av folk i dagens samfunn som klarer lire av seg det utroligste til andre mennesker.

Les også

Vil gi barn og unge et positivt forhold til seksualitet

Det er også en uttalelse, uansett om det ikke er vondt ment eller en ufin tanke bak, som viser hvor sneversynt man er som person. Men det viser også at man fortsatt anser menn som det sterke kjønn, som skal representere familien utad.

Hvorfor spør man om slikt?

Man kan undre seg hva folk legger i det å være mann, eller det å være kvinne.

I dagens samfunn er det ikke lenger normalt at mor står hjemme ved kjøkkenbenken, og far jobber og drar inn pengene. Vi har arbeidende kvinner, få menn som jobber på fabrikker kontra kvinner. Vi har kvinner i de fleste mannsdominerte yrker og omvendt. Jeg har selv vært sjef i et mannsdominert yrke, kan skyte med det meste av våpen, skrur på biler og er god i nærkontakt-kampsport. Men jeg er like forbanna kvinne, ultrafeminin og kona til mannen min.

Likevel spør man homofile og lesbiske par om «hvem som er mannen i forholdet». Jeg har mange homofile, lesbiske, bifile, trans-kjønnede, pan-seksuelle også videre i mitt liv; både venner og familie som ikke er (helt) inne i hetero-normen, som mange fortsatt i 2019 anser som representativ for rollen man har i samfunnet.

Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært i mine tanker om venninnene mine er mannen i forholdet, eller at hos kompisene mine er en av dem «dame»!

Damer er damer - og menn er menn

I kvinneforhold er begge to damer, og menn er menn i homofilt samliv. Å i det hele tatt spørre om dette vitner om ignoranse, arroganse og en ovenfra-og-ned-holdning overfor både parene, men også kjønn generelt.

Les også

Dette skjer i kroppen din etter et «one night stand»

Vi spør aldri heterofile par, hvor kanskje mannen har feminine trekk, eller kvinnen maskuline trekk, om hvem som er mannen i forholdet. For det ville ikke falt oss inn å tråkke på deres seksualitet, kjønnsidentitet eller fremtoning.

Jeg kunne aldri i livet tenkt på å spørre mine trans-kjønnete venner hva de velger gjøre med sine kjønnsorgan. Om hvorvidt de vil beholde dem, eller om de skal la seg operere.

Der er det vesentlig forskjell på det å være trans-kjønnet og trans-kjønnet. Noen identifiserer seg med det motsatte kjønn, andre er det man sier er født i feil kropp. Det handler like mye om identitet hos trans-personer, som det gjør hos heterofile og homofile. Hvilket kjønn man har har med personlig tilhørighet og identitet hos den enkelte.

Det er så enkelt å henge ut andre ut fra legning

Jeg vet det er enkelte personer i dette landet som har gjort det til sin «livsoppgave» å hetse, henge ut og trakassere trans-personer.

En av mine beste venner, som går inn og ut hos oss, ene dagen i kvinneklær, andre dagen i herreklær, ble hengt ut av en profilert kjendis som «en som kledde seg i kvinneklær for å gå i damegarderoben». Nå har vedkommende aldri vært i en damegarderobe, men det er ikke det jeg ønsker å poengtere. Sakens kjerne er at vi ikke har lovforbud mot trakassering og hets av trans-personer og personer med annen kjønnsidentitet og kjønns-uttrykk. Derfor er disse fritt vilt for alle som trenger noen å hetse, uten at de blir dømt for det.

Les også

Jeg orker ikke mer press om sex!

Første steget til å henge ut noen er å sette dem i bås og stigmatisere dem. Vi må rive disse båsene, og skape en åpenhet slik at alle tør og kan være seg selv.

Dødsfarlig kjønns-identitet

Denne uken fikk jeg vite at en ung trans-kvinne i USA, som tidligere hadde vært banket opp på grunn av sitt kjønns-uttrykk og derfor fryktet for sitt liv, nå var drept. Jeg har ikke møtt henne personlig, men jeg har fulgt henne på sosiale medier, og hun var hetset og trakassert i en årrekke. Nå er hun død. Fordi noen ikke taklet at hun hadde sin egen kjønnsidentitet og uttrykk.

Jeg gråt en skvett fordi jeg synes det er rett og slett grusomt.

Å henge ut og banke opp mennesker som velger en annen identitet enn den man forsøkes presses inn i ut fra hvilket kjønn man er født som, er en styggedom. Det er ikke tvil om at så lenge man ikke ved hjelp av lovgivningen setter en stopper for denne hetsen, så vil det skje drap. For det er alltid noen idioter som drar det så langt.

Er heterofile parforhold fortsatt en norm i 2019?

I mange miljøer er det det, spesielt kristenkonservative miljøer.

Vi har blant annet profilerte rikspolitikere som står på Oslo Symposium og taler mot homofili og homofiles rett til å være foreldre. Vi har en familieminister som ikke kunne inneha likestillingsminister-rollen fordi han skal «slippe å forholde seg til Pride og homofile».

Vi har fortsatt folk som aktivt jobber mot at homofile, lesbiske og trans-personer skal få lov å arrangere Pride - og mener dette handler om sex. Og kun sex.

Les også

Må man gå i tog for å vise at man ikke hater homofile?

Jeg mener dette trangsynet er et virus som kommer av manglende nestekjærlighet og forståelse for at alle er forskjellig.

Og jeg undrer ofte på om disse anti-menneskene er redd for å bli «smittet»? Kanskje man får en trang til å kle seg i kjole fordi man ser en trans-kvinne, eller redd for å få lyst på kompisen sin fordi man har hatt homser i nabolaget.

Hetero-normativt perspektiv

Handler dette om å ha makt over dem man snakker med. I så måte at man kan forholde seg til en av dem innenfor et «hetero-normativt perspektiv». Uten tvil ja, fordi man kanskje snakker bak ryggen til folk om hvem som «er mannen i forholdet» i heterofile parforhold, fordi mannen er «puslete» og «ikke står opp mot kona». Da handler det om det faktum at vi setter menn høyere enn kvinner i samlivet, og at de skal være familiens overhode. Og man spør faktisk ikke om dette av samme grunn som når man spør homofile og lesbiske par.

«Er vi faen ikke kommet lenger i 2019 enn at man spør om slikt?», er noe jeg tenker, fordi jeg mener dette ikke bare handler om en ren nysgjerrighet overfor sam-kjønnete par, men hvem som ligger øverst.

Og det mest skremmende, som min mann påpekte for litt siden:

Det er mer snevert i 2019 enn det var i 2009. Ikke bare i Norge, men verden over. Og det er rett og slett skumlere å ikke være en del av den hetero-normative standarden.

Dette innlegget var først publisert i IFinnmark. Nettavisen har fått tillatelse til å bruke innlegget.

Kommentarer til denne saken