- Dette er et tema som engasjerer meg veldig. Jeg har mange av disse U18-sakene, konstaterer advokat Marijana Lozic når Nettavisen kontakter henne i forbindelse med artikkelserien om ungdomskriminalitet.

I serien ser Nettavisen nærmere på hva som gjør at noen ungdommer utvikler en kriminell atferd, og på mulige tiltak for å redusere ungdomskriminaliteten. Vi har tatt utgangspunkt i de domfelte under 18 år i Oslo tingrett i 2019.

Tidligere artikler i serien:

Blant de 84 domfelte ungdommene i Nettavisens liste fra Oslo tingrett i 2019, var Lozic forsvarer for tre av dem. I tillegg har hun hjulpet mange unge kriminelle som ikke havner i retten som domfelt.

Mye av jobben hennes er å hjelpe ungdommene med å få tilrettelagt hjelp. Det kan for eksempel være dialog med barnevern, diskutere hva som er en konstruktiv og kriminalforebyggende straffereaksjon for en domfelt eller sørge for at de ikke mister skoleplassen.

- Hvis de mister skoleplass, og de har en dragning til disse miljøene, så ber man om bråk. Man sier at «lediggang er roten til alt ondt». Det er veldig sant i disse tilfellene, sier advokaten.

De fleste under 18 år som begår straffbare handlinger, får sine saker avgjort utenfor domstolen. De færreste ender med tiltale.

- Forstår ikke alvoret

Da Nettavisen snakket med flere av de domfelte ungdommenes forsvarsadvokater ble integreringsproblemer trukket fram som en faktor som gikk igjen for mange av de kriminelle ungdommene.

Blant annet sa advokat Lise Reiersen, som forsvarte en gutt som var dømt fire ganger i 2019, følgende:

- Mange av disse barna har mye større utfordringer enn etnisk norske barn. De krever mer av omsorgspersonene, men det blir vanskelig når foreldre ikke greier seg selv i det norske samfunnet, uttalte Reiersen til Nettavisen.

Dette bildet kjenner Lozic seg godt igjen i.

- Verger møter ofte med tolk. Jeg ser foreldre som smiler stolt fordi barna deres snakker med politiet i avhør. De har ingen forståelse for alvoret deres barn er oppe i, sier hun.

Lozic har også gjort en annen observasjon, og legger til:

- Men det er også ressurssterke ungdommer som havner i disse miljøene, fra familier som har gjort «alt riktig». Der flere av barna har tatt god utdanning, så går det galt for én av dem, påpeker hun.

- Samholdet betyr alt

Ungdommer med minoritetsbakgrunn fra familier med dårlig økonomi kan lett finne samhold, tilhørighet og penger til å skaffe seg klær og andre luksusartikler som barn og unge fra andre steder i Norge ofte får fra foreldrene sine.

Men Lozic sier at samholdet i miljøene er så sterke, at også ungdom fra familier uten slike utfordringer blir dratt mot miljøene.

- Samholdet i disse miljøene betyr alt, og det er tilgang på raske penger. Hvis man i tillegg får problemer på skolen, så blir veien til kriminalitet veldig kort, sier hun.

Sterke miljø

Flere gjenger

Det er flere store kriminelle gjenger i Oslo. De er knyttet til geografiske områder på Oslos østkant, som Holmlia, Mortensrud, Stovner/Vestli og Grønland. I Oslo-politiets trendrapport for 2018-2021 står det at det er en framvekst av flere flyktige nettverk blant ungdom på østkanten som begår ulike typer kriminalitet, både ran, vold og narkotikahandel.

- Selv om kriminaliteten blant barn og unge har sunket 4 over flere år, og majoriteten av unge i Oslo politidistrikt er lovlydige og engasjerte samfunnsdeltaker, er det «amper stemning» i flere miljøer.

Les: Kjendis-kriminell investerte i eiendom med millioner i kontanter. Så gikk det galt

Rapper om vold, dop og penger

Flere norske gangster-rappere som reflekterer noe av kulturen som råder i disse miljøene. De synger blant annet om salg av narkotika, mye penger, statussymboler, respekt og voldsbruk. Flere av artistene er også dømt for kriminalitet.

Lozic forteller at hun kjenner noen av de som deltar i videoene fra hennes arbeid som forsvarer for unge kriminelle.

Nettavisen har laget en video som gir deg et lite innblikk i kulturen som formidles i disse musikkvideoene. Du kan se den øverst i saken.