*Nettavisen* Nyheter.

Eriksson vil heve aldersgrensa til 75 år

HEVER TAKET: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) går inn for å heve aldersgrensen i arbeidslivet, men vil la pensjonsalderen på 67 år bli stående.

HEVER TAKET: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) går inn for å heve aldersgrensen i arbeidslivet, men vil la pensjonsalderen på 67 år bli stående. Foto: Tor Erik Schrøder (NTB Scanpix)

Regjeringen går inn for å heve aldersgrensen i arbeidslivet til 72 år og senere til 75 år.

25.11.14 17:48

Det kunngjorde arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) i et møte med partene i arbeidslivet tirsdag.

I første omgang skal aldersgrensen opp til 72 år. Deretter vil regjeringen sammen med partene i arbeidslivet diskutere innretning og premisser for en senere økning til 75 år. De såkalte bedriftsinterne aldersgrensene heves fra 67 til 70 år.

Bakgrunnen for at dette gjøres i to omganger har blant annet å gjøre med velferdsytelsene som seniorer i arbeidslivet har rett til, blant annet sykepenger og pensjon.

Pensjonsalder blir stående

Eriksson klargjorde også under møtet i arbeids- og pensjonspolitisk råd tirsdag at pensjonsalderen på 67 år blir stående. Det samme gjør aldersgrensen som enkelte ansatte i politiet, rettsvesenet, brann- og redningsetaten og helsevesenet har.

Unio-leder Anders Folkestad reagerer skarpt på at regjeringen vil heve aldersgrensen i arbeidslivet til 75 år.

- Dette kan gi en vanskelig og konfliktfull avslutning på arbeidslivet for noen. I tillegg kan det stenge ute yngre arbeidstakere, sier Folkestad til NTB.

Klikk på bildet for å forstørre.

SKEPTISK: - Også i dag kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale seg imellom å stå utover dagens aldersgrense på 70 år, påminner Anders Folkestad. Foto: Aas, Erlend (SCANPIX)


Høring

Allerede i regjeringsplattformen klargjorde Høyre og Fremskrittspartiet at alle lovbestemte aldersgrenser i arbeidslivet skulle gjennomgås, med sikte på å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan jobbe lenger.

I høringsforslaget til endringer i arbeidsmiljøloven står både 72 og 75 år nevnt som mulige alternativer. Unio og en rekke andre av arbeidslivets organisasjoner har uttalt seg kritisk til forslaget.

De har argumentert med at det viktigste er å få flere mellom 60 og 70 år til å bli værende i jobb, og at dagens aldersgrense på 70 år i de aller fleste tilfeller fungerer greit.

- Også i dag kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale seg imellom å stå utover dagens aldersgrense på 70 år, påminner Folkestad.

Han berømmer regjeringen for at endringene vil skje med fulle rettigheter og at oppsigelsesvernet gjelder opp til den nye aldersgrensen.

Seniorrådet er fornøyd

Statens seniorråd er glad for at arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil heve aldersgrensen i arbeidslivet til 75 år, slik de har foreslått.

Klikk på bildet for å forstørre.

Wenche Frogn Sellæg, leder av Statens seniorråd. Foto: Flickr/Helse- og omsorgsdepartementet

– Vårt primære ønske, om det i det hele tatt er nødvendig med øvre aldersgrenser, er at det bør være en felles øvre grense på 75 år i arbeidsmiljøloven, uten adgang til å fastsette lavere aldersgrenser, sier seniorrådets leder Wenche Frogn Sellæg.

Selv om de ikke liker at Eriksson først vil øke grensen til 72 år, er de derfor stort sett fornøyd med forslaget.

– Øvre aldersgrenser er formelle hindre for eldres deltakelse i arbeidslivet. De har også betydning for synet på eldre ellers i samfunnet, mener Sellæg.

Delt syn

Statens seniorråd er blant dem som har uttalt seg positivt om regjeringens forslag.

- Vi både kan og vil arbeide lenger, sier rådets leder Wenche Frogn Sellæg.

- Endringen gjør det mulig for dem som nærmer seg pensjonsalderen etter dagens regler, å forhandle med arbeidsgiveren om å fortsette, framholder hun.

Arbeidsminister Robert Eriksson har i flere tidligere intervjuer slått fast at det er et mål for regjeringen å fjerne bedriftenes mulighet til å fastsette særaldersgrenser.

- Vi vil stramme inn slik at ikke arbeidsgivere kan omgå hovedbestemmelsene ved å lene seg på bedriftsinterne avtaler, uttalte Eriksson til VG tidligere i år.

Bare for de få?

Spørsmålet er hvor mange som ønsker å benytte seg av muligheten til å jobbe etter fylte 70. En undersøkelse Respons Analyse i mars utførte for Unio antyder at antallet er lavt. Bare 13 prosent av de spurte i undersøkelsen sier de ønsker å fortsette etter 70, mens kun 8 prosent svarer at de tror arbeidsgiver vil ha dem i jobb da. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.