Gå til sidens hovedinnhold

Erna Solberg hudfletter sylfersk statsråd: - Setter Norges rykte på spill

Erna Solberg (H) raser over regjeringens forslag til kutt til internasjonal utdanning. Den tidligere statsministeren får støtte fra Redd Barna og Utdanningsforbundet.

Et enstemmig Storting vedtok på forsommeren å bevilge 3,7 milliarder kroner til Det globale partnerskap for utdanning (GPE) i perioden 2021 til 2025.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 valgt å redusere utdanningsstøtten med 662 millioner kroner neste år. Samtidig foreslås en reduksjon i støtten til GPE fra 3,7 milliarder til 1,85 milliarder kroner over en femårsperiode. Dette opprører tidligere statsminister Erna Solberg (H), som sier at Norge har moralsk forpliktet seg til å bevilge 3,7 milliarder kroner til GPE.

- Dette kommer til å ramme utdanning i de fattigste landene, sier Solberg om regjeringens foreslåtte kutt.

Solberg lister opp for Nettavisen hva det foreslåtte kuttet vil innebære for utdanningsinstitusjoner i utviklingsland.

- 94.655 færre lærere vil bli utdannet, 3407 færre klasserom blir bygget og 22 millioner færre lærebøker kommer til å bli trykt i utviklingsland som en konsekvens av dette kuttet. Dette er tall vi har fått fra GPE, sier Solberg til Nettavisen.

- Hvorfor setter man Norges rykte på spill?

Solberg benyttet dermed anledningen til å legge bredsiden til og stilte den ferske utviklingsministeren Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til veggs under den spontane spørretimen i Stortinget onsdag formiddag.

- Hvorfor setter man nå på spill Norges rykte som en troverdig samarbeidspartner ved å trekke seg fra det løftet nå, gjennom kutt i budsjettet og gjennom en annonsering i statsbudsjettet, at man ikke vil bidra til den økningen som Norge har bidratt med internasjonalt? spør Solberg.

- Det stemmer som representanten sier, at Stortinget vedtok et romertallsvedtak (tilleggsbevilgninger og omprioriteringer red.anm.) hvor man ga sitt tilsagn til inntil 3,7 milliarder kroner i bistand til GPE. Jeg vil imidlertid understreke at det var ingen juridiske avtaleforpliktelse inngått. Den nåværende regjeringen bryter ingen inngåtte avtaler, svarer Tvinnereim.

- Jeg vil understreke at vi ivaretar våre juridiske forpliktelser til GPE og andre donorer. Følgelig er det ingen grunn til å sette spørsmål ved Norges forutsigbarhet på utdanningsområdet. Vi kommer fortsatt til å være en betydelig giver, sier Tvinnereim.

- En ny regjering forbeholder seg selvfølgelig retten til å sørge for at utviklingspolitikken og bistand til enhver tid er innrettet som vi mener er mest mulig effektivt. Derfor har vi sagt at midler til fornybar energi og klimatilpasning, som ble neglisjert gjennom den forrige regjering, skal omprioriteres, sier utviklingsministeren.

Solberg: - Vi har en moralsk forpliktelse

Selv om Norge ikke er juridisk forpliktet til å bevilge 3,7 milliarder kroner til GPE, mener Solberg at Norge har en moralsk forpliktelse til å overholde løftet som ble gitt under GPE-konferansen i sommer.

- Vi gir en moralsk forpliktelse fra Norge. De internasjonale reaksjonene er ganske store på at Norge trekker seg fra dette, sier hun til Nettavisen.

Solberg får støtte fra både Utdanningsforbundet og Redd Barna, som også er kritisk til den nye regjeringens foreslåtte kutt til GPE.

- Det er ikke bra at regjeringen foreslår å kutte støtten til utdanning via Global Partnership for Education (GPE). Stortinget har vedtatt at Norge skal bidra, vi må følge opp våre forpliktelser, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, i en uttalelse til Nettavisen.

- GPE er en organisasjon som bistår nasjonale myndigheter i å bygge opp utdanningssystemet, det er svært viktig å støtte opp om dette arbeidet. Når en nasjon mottar støtte fra GPE, forplikter de seg til å øke sine egne utdanningsbudsjetter, som igjen er avgjørende for utviklingen av et samfunn, sier Handal.

- Vi i Redd Barna synes dette er uheldig fordi barns rett til utdanning er utrolig viktig. Man kan ha forståelse for at nye regjeringer har nye prioriteringer. Men utfordringen med dette spesifikke kuttet, er at Norge allerede har gitt tilsagn til 3,7 milliarder kroner over en femårsperiode. Det gjorde den forrige regjeringen, og det ble vedtatt av Stortinget i revidert statsbudsjett om tilsagn på inntil 3,7 milliarder kroner, sier utviklingspolitisk seniorrådgiver på utdanning i Redd Barna, Mathias Slettholm, til Nettavisen.

- I juli ble dette beløpet lovet av Norge under den internasjonale GPE-konferansen, men så velger utviklingsminister Tvinnereim og regjeringen å kutte i støtten i forslag til statsbudsjettet. Og i tillegg når Tvinnereim svarer på et skriftlig spørsmål om kuttet fra tidligere utviklingsminister Ulstein, sier hun at dette er et signal til andre donorer at de må bidra mer. Det er veldig spesielt fordi de andre donorlandene, som Norge, ga sin finansielle støtte allerede i sommer. Neste gang land gir støtte er altså i 2026, sier Slettholm.

- Viktig at man kan stole på Norge

Redd Barna legger ikke skjul på at regjeringens omprioritering kan sette Norges rykte på spill.

- Det er viktig at utviklingsland kan stole på Norge. Vi har respekt for ulike prioriteringer og kutt, og det er ikke overraskende at en ny regjering prioriterer annerledes. Men måten dette spesifikke kuttet blir gjort for GPE, er veldig rart, sier Slettholm.

Redd Barna sier GPE spiller en avgjørende og viktig rolle innen internasjonal utdanning.

- GPE er en av de få store aktørene på det internasjonale utdanningsfeltet hvor både sivilsamfunnsaktører, myndigheter og lærerorganisasjoner samles for å utvikle utdanningssystemer og forslag til læreplaner. Dette fondet har fungert meget bra, og er en åpen prosess. På den nevnte GPE-konferansen i sommer fikk Kenyas president, Uhuru Kenyatta, med seg 19 statsledere fra utviklingsland til å prioritere 20 prosent av statsbudsjettet til utdanning. Dette skjedde også fordi han regnet med at han kunne stole på Norge, sier Slettholm.

Solberg sier at GPE også jobber iherdig med å mobilisere ressurser innad i mottakerlandene med den hensikt å styrke deres egen innsats på utdanning. Hun frykter at det foreslåtte kuttet i pengestøtten til GPE vil sende feil signaler til mottakerland.

- Dette betyr at incentiver i budsjettdebatter i disse landene til å satse på egen folks utdanning, i motsetning til å satse på andre ting, blir mindre. For langsiktig bistand er dette ekstremt viktig, for det er kompetansen og utdanningen i befolkningen som avgjør hvilken utvikling man får. Det er mange andre ting som er viktig. Det har hun (Tvinnereim red.anm.) rett i, men vi har bygget en del ting som bare står der og råtner. Kompetanse er i hodene til folk, understreker Solberg.