Gå til sidens hovedinnhold

Erna Solberg mister trolig et eksklusivt privilegium på Facebook

Inntil nå har statsledere og politikere kunnet utfolde seg relativt fritt på Facebook uten å risikere moderering og sensur av innlegg eller utestengelse fra plattformen.

Nå er det imidlertid ventet at Facebook skal ta grep og endre retningslinjene for ytringer som tidligere har vært preget av forskjellsbehandling.

Facebook planlegger nemlig å endre plattformens egne retningslinjer som unntar politikere for enkelte former for moderering av innlegg som inneholder blant annet trakassering, diskriminering og skadelige ytringer. Kunngjøringen er ventet å komme på fredag, skriver medier som New York Times. Washington Post og The Verge.

Les også: FHI: - Opplysningene fra England øker bekymringen

Unntakene er blitt begrunnet med at ytringsfriheten til politiske ledere er av stor nyhetsinteresse, og at den er i offentlighetens interesse selv hvis den er støtende eller mobbende. Facebook skal derfor ikke gripe inn selv om en ytring fra en politiker egentlig bryter med enkelte av retningslinjene, melder NTB.

I teorien innebærer det at statsledere som Erna Solberg, Joe Biden, Boris Johnson, Vladimir Putin, Angela Merkel og Emmanuel Macron kan fremme nærmest hva som helst av trakasserende, diskriminerende og skadelige ytringer på Facebook, uten risiko for sensur, fordi innleggene deres anses å ha nyhetsverdi og er av interesse for offentligheten.

Mister trolig særrett

Statsminister Erna Solberg er neppe målgruppen for unntaksreglene til Facebook. Men Solberg og andre politikere vil trolig miste denne særretten, som er innvilget av plattforgiganten, til uttale seg helt fritt uten noe som helst filter på Facebook.

Unntaket for moderering begrunnet med nyhetsinteresse ble innført i 2016 – på samme tidspunkt Donald Trump innledet en svært høylytt valgkamp på sosiale medier.

Les også: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum taler til landsmøtet

Trump nøt godt av dette privilegiet under store deler av sitt presidentskap, men ble utestengt fra blant annet Facebook og Twitter etter stormingen av Kongressen 6. januar. Trump er anklaget for å ha oppmuntret sine tilhengere til å storme Kongressen med hensikt å stanse en formell godkjenning av Joe Biden som USAs nyvalgte president.

Facebook har om lag 3,45 milliarder månedlige brukere på verdensbasis, og er dermed en stor, viktig og toneangivende global maktaktør.

The Washington Post avdekket at megaplattformen ble brukt aktivt til å organisere stormingen av Den amerikanske kongressen.

Muslimhets i 2016

Praksisen med unntaksregelen som omhandlet nyhetsinteresse, kom på plass etter at Trump ytret nedlatende innlegg om muslimer under presidentvalgkampen i 2016. Facebook hevder selv at de har ved svært få anledninger vært nødt til å ty til disse unntaksreglene som gjelder for politikere. Offisielt har de erkjent at de bare har anvendt unntaksregelen seks ganger, som omhandlet ytringer gjort utenfor USA – deriblant Italia, Ungarn og Vietnam.

«I praksis virker det imidlertid som Facebook har gitt politikere og politiske ledere et fripass ved langt flere anledninger,» skriver The Washington Post.

Tidligere president Trump postet for eksempel massivt med hatefulle ytringer og feilinformasjon på sosiale medier under presidentskapet.

Facebook besluttet til slutt å sensurere Trumps innlegg som tilsynelatende fremmet falsk og misvisende informasjon.

Til slutt ble han helt bannlyst fra plattformen.

Les også: Kobler Pfizer-vaksinen til bivirkninger hos unge menn - ber leger i Norge om å være ekstra oppmerksomme

Stor kontrast

Facebooks eventuelle endringer av retningslinjer står i stor kontrast til tidligere uttalelser fra sjefen sjøl. Mark Zuckerberg uttalte i 2019 at Facebook ikke skulle gjøre seg til overdommer av ytringer «fordi jeg mener vi må fortsette å stå opp for ytringsfrihet».

PR-sjef i Facebook, Nick Clegg, har tidligere uttalt at alle ytringer fra politikere «bør som en generell regel bli sett og hørt».

Reklame

Dette må til for å få den beste renten på boliglånet