Partitoppene Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide er prinsipielt enig i beslutningen om å flytte midler fra bistandsbudsjettet over til å finansiere mottak av ukrainske flyktninger til Norge, men mener det er ekstremt uheldig at kjernestøtten til nøkkelorganisasjoner i FN nå blir nedprioritert midt i et budsjettår.

Høyre slakter regjerings bistands-grep. Se intervju:

- Det virker som at regjeringen ikke har hatt noe helhetssyn når det gjelder kuttene på bistand. Det virker som at regjeringen har latt bistandsministeren velge ut hvilke favorittprosjekter hun har. Det er veldig kortsiktig, sier partileder og tidligere statsminister Erna Solberg (H) til Nettavisen.

Les også: Erna Solberg hudfletter sylfersk statsråd: - Setter Norges rykte på spill

- Norge har alltid vært opptatt av å bidra til arbeidet for en internasjonal verdensorden der FN har en nøkkelrolle, og hvor mye av dette arbeidet koordineres gjennom FNs organisasjoner. Da er det å svekke kjernestøtten til en del av disse organisasjonene ekstremt uheldig, sier Solberg.

- Kjernestøtten sikrer forutsigbarhet og bidrar til at man kan ha en ryggrad i organisasjonen som gjør at man kan være til stede og bidra til å løse utfordringene når de oppstår, legger hun til.

Solberg og Eriksen Søreide sier at regjeringens kutt rammer FN-organisasjoner som FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (UNICEF), FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og Verdens helseorganisasjon (WHO).

- Vi mener regjeringen har gjort tydelige feilprioriteringer, og tatt fra de områdene som kanskje er aller viktigst å opprettholde akkurat nå. Dette gjelder organisasjoner og områder som fungerer godt. Skal man først kutte bistand, er det underlig å starte kuttene der vi vet at det virker, sier leder for Utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), til Nettavisen.

Les også: Langer ut mot Ap-ledelsen - kaller inn til oppvaskmøte

Solberg: - De var rett og slett sjokkskadet

Flere av nøkkelorganisasjonene i FN får nå en halvering eller mer i støtten de ble forespeilet i statsbudsjettet i fjor høst. Kuttene til WHO og OHCHR utgjør en halvering, mens for UNICEF og UN Women utgjør kuttene omtrent 75 prosent. UNDP mister nærmest all støtten.

- Da jeg besøkte UNDP i New York for 14 dager siden, var de rett og slett sjokkskadet. UNDPs tilstedeværelse og innsats finansieres gjennom kjernestøtten. Så uten kjernestøtten, ville hjelpen vært mindre effektiv, sier Solberg.

- Når du ser reaksjonene som kommer fra UNDPs leder Achim Steiner og FNs generalsekretær António Guterres, så er det som Erna sier. Det er et lite sjokk. De føler nok litt at veggen faller ut når Norge velger å kutte støtten på den måten. Det betyr ikke at man ikke skal omprioritere, men det spørs hva du prioriterer fra og til, sier Eriksen Søreide.

Les også: Bjørnar Moxnes: – Dette er triksing med tall, flaut og umusikalsk

- Ikke noe vi gjør med lett hjerte

Til sammen skal regjeringen bruke 44,9 milliarder kroner på bistand i 2022. Fire milliarder på bistandsbudsjettet blir i revidert statsbudsjett omprioritert til å finansiere økte flyktningutgifter i Norge i forbindelse med pågangen av ukrainske flyktninger.

- Dette er ikke noe vi gjør med lett hjerte. Når vi nå ser oss nødt til å omprioritere, er ikke dette på grunn av manglende resultater i de bistandsprosjektene som drives av FN-organisasjonene. Tvert imot, vi vil fortsatt være en nær strategisk partner og Norge vil fortsatt være en stor giver til FN, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til Nettavisen.

- Norge opprettholder et høyt budsjett for utviklingsbistand. Kun 10 prosent av ODA (godkjent utviklingshjelp red.anm.) har blitt omprioritert for å dekke flyktningutgifter i Norge, sier statsråden.

Les også: Politisk redaktør: – Så til de grader trampet på av Støre

- Kan sette Norges gode rykte på spill

Både Solberg og Eriksen Søreide mener kuttene for sentrale FN-organisasjoner vil kunne sette Norges gode rykte på spill.

- Vi merker det på de tilbakemeldingene som kommer. Det er klart at når FNs generalsekretær António Guterres er så tydelig som han var i sin samtale med Støre om at han er veldig bekymret for disse kuttene, så er det en veldig diplomatisk betegnelse på at dette er dramatisk, sier Eriksen Søreide.

Eriksen Søreide henviser til en telefonsamtale statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde med FNs generalsekretær Antonio Guterres i midten av mai måned, hvor sistnevnte uttrykte at han var urolig for Norges FN-kutt.

«Guterres understrekte og anerkjente Norges langvarige og omfattende støtte til FN, men var urolig for at en konsekvens av dette var budsjettkutt for sentrale FN/organisasjoner, herunder FNs utviklingsprogram UNDP,» skrev Statsministerens kontor i en pressemelding om telefonsamtalen mellom Støre og Guterrez.

Les også: Høyre ga egne politikere eventyrlig ekstralønn

Eriksen Søreide sier kuttene har effekt på to måter.

- Det ene er at vi har en tradisjon for å være en krevende, men stabil og forutsigbar giver. Kjernestøtten gjør at disse organisasjonene kan respondere raskt på kriser. Når Norge nå kutter i kjernestøtten til en del av disse organisasjonene midt i et budsjettår, er det veldig dramatisk. Da kan vi risikerer at de ikke kan hjelpe folk raskt, og at Norge ikke lenger oppfattes som en like stabil og god giver som tidligere, sier Eriksen Søreide.

- Det andre som flere organisasjoner har påpekt veldig tydelig overfor oss, er at hvis Norge kutter så mye som regjeringen nå gjør, oppleves det av andre land at det er fritt fram å kutte også deres bidrag. Det mange organisasjoner er redde for nå, er at dette skal sette i gang en slags dominoeffekt ved at andre land velger å gjøre det samme, sier Eriksen Søreide.

- FN vil fortsatt få støtte

Tvinnereim sier regjeringens politiske prioriteringer ligger fast, og understreker at menneskerettigheter, likestilling, demokrati, langsiktig utvikling og klima forblir viktige områder for regjeringen.

- På grunn av de globale ringvirkninger krigen i Ukraina medfører, som mangel på mat, har regjeringen økt støtten til matsikkerhet med 200 millioner kroner, sier utviklingsministeren.

- FN-organisasjoner vil fortsatt få støtte, og selv om UNDP har fått kutt i kjernestøtte, vil organisasjonen motta midler via andre budsjettposter, både til tema og geografi. Eksempelvis, den totale norske støtten til UNDP i 2021 var på om lag 1 milliard kroner hvorav kjernestøtte i 2021 var på 377,4 millioner kroner, sier utviklingsministeren og viser til Norads resultatportal.

I utgangspunktet var det foreslått å støtte UNDP med om lag 464 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022. I revidert utgave reduseres støtten med 94,7 prosent, ifølge FN-sambandet, altså ned til drøyt 24 millioner kroner.

Stor reduksjon i støtte til utdanning

I tillegg til FN-kuttene i revidert statsbudsjett denne våren, valgte regjeringen i fjor høst å redusere støtten til Det globale partnerskap for utdanning (GPE), noe Solberg reagerte kraftig på den gang.

Et enstemmig Storting vedtok på forsommeren i fjor å bevilge 3,7 milliarder kroner til GPE i femårsperioden 2021 til 2025. I regjeringens forslag til statsbudsjett i fjor høst, valgte de å redusere utdanningsstøtten med 662 millioner kroner i 2022. I tillegg er det en reduksjon i støtten til GPE fra 3,7 milliarder til 1,85 milliarder kroner over en femårsperiode.

- Det er veldig rart å se at regjeringen kutter så mye på ett år. Og det skjer til og med etter at Stortinget i fjor sommer ga et enstemmig tilsagn for at vi kunne forplikte oss til å gi bistand på inntil 3,7 milliarder kroner til GPE. Dette løftet oppleves som bindende når det er vedtatt i Stortinget, sier Solberg.

Les også: Ap-ordfører forbannet på egen regjering: - Mot vår viten

- Rammer barn i fattige land

Eriksen Søreide sier det er opplagt hvem som rammes verst av disse kuttene.

- Det er barn i fattige land der skolen ikke er i gang igjen etter pandemien, og det er spesielt jenter som rammes. Jenter er ofte dem det er vanskeligst å holde i utdanning fordi de er ofre for tidlige ekteskap og tidlige graviditeter, sier Eriksen Søreide.

Eriksen Søreide sier kuttene til FNs høykommissær for menneskerettigheter vil også kunne ramme organisasjonens arbeid på bakken i Ukraina.

- De har kuttet veldig mye av støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter som nå har fått oppdraget med å være den motoren som binder ting sammen, blant annet å hente inn bevismateriale for krigsforbrytelser i Ukraina, sier hun.

- Hvis de får mindre mulighet til å gjøre den jobben, blir det vanskeligere å systematisere informasjonen, sier Eriksen Søreide.

Den foreslåtte støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter reduseres fra 197 millioner kroner til drøyt 98 millioner kroner, hvilket utgjør en halvering i støtten.

Høyre mener regjeringens kutt i støtten til WHO vil kunne gå utover organisasjonens fremtidige pandemibekjempelse. Støtten til WHO reduseres fra 235 millioner til 117,5 millioner.

- Det går utover beredskapen WHO har opp mot pandemi og overvåking av kriser, sier Solberg.

Støtten til UN Women går ned fra 100 millioner til 25 millioner. bMens UNICEF-støtten reduseres fra 490 millioner til 133 millioner.

- Akutt behov for humanitær hjelp

Tvinnereim påpeker at Russlands angrepskrig mot Ukraina har skapt den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig, og at lidelsene for befolkningen i Ukraina er enorme.

- Det er et akutt behov for humanitær hjelp, sier hun.

- I det humanitære arbeidet vil vi fortsatt jobbe gjennom det multilaterale systemet. Eksempelvis går mye av støtten til Ukraina-krisen til FNs humanitære innsats. Humanitær bistand til Ukraina og naboland kommer i tillegg til et allerede svært høyt budsjett for humanitær bistand, sier Tvinnereim.

- Norge er en av verdens største givere av bistand målt etter økonomiens og befolkningens størrelse. Selv om vi foretar krevende endringer i bistandsbudsjettet for å ta imot flyktninger i Norge, vil beløpet som brukes på annen bistand fortsatt være svært høyt. FN-organisasjonene er blant de viktigste samarbeidspartnerne for norsk bistand og humanitær innsats, sier hun.