RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ernæringsfysiolog Kristine Andersen: Ikke slank barna!

Den skal tidlig krøkes, som sunn voksen skal bli. Barn som lærer gode kostvaner hjemme, vil nemlig huske dem senere. Men hva er egentlig rett mat for barn og unge? Fedon-ekspert Kristine svarer.

Det er ikke alltid like greit å være liten. Men det er sannelig ikke så greit å være stor når man burde være liten, heller!

De siste tiårene har norske barn og tenåringers gjennomsnittsvekt gått opp flere kilo, uten tilsvarende vekst i høyden. Kosemat med fett og sukker er blitt hverdagsmat for mange, og biltransport og stillesittende innelek har tatt over for løping, gåing og sykling ute.

– Overvektige barn blir ofte overvektige voksne, så det er mye å hente på å etablere gode vaner allerede mens barna er små, sier Kristine Andersen Antah (30), som er Fedonklubbens ernæringsekspert. Hun er utdannet klinisk ernæringsfysiolog, noe som betyr at hun har flere års universitetsutdannelse innen kostholdslære, og vet mye om hvordan maten vi spiser påvirker helsen – og vekten – vår.

– Hva er god ernæring for barn og unge?

– Hovedprinsippene er de samme for dem, som for voksne. Hvert måltid bør inneholde én del langsomme karbohydrater i form av grønnsaker, bær, belgfrukter (bønner og linser) eller grove kornprodukter, én del protein fra rent kjøtt, fisk eller magre meieriprodukter, og én del sunt fett fra for eksempel nøtter eller olivenolje. Da er kosten i balanse, sier Antah.

Variert niste

Variasjon er et annet stikkord, for barns kosthold som for voksne. – Mange, kanskje særlig barn, spiser altfor ensidig kost. Det blir fort brødskiver med pålegg – ofte det samme pålegget – til både frokost, lunsj og kvelds, og et repertoar på ganske få retter til middag. Så lenge barna er små, er det vi voksne som må ta ansvar for å variere hva barna tilbys å spise.

Den tradisjonelle norske nistepakken med brødskiver kan gjøres både sunn og velsmakende om man bare planlegger litt og bruker fantasien. Skikkelig grovt rugbrød med sunt pålegg er basisen, og så kan man supplere med godsaker i tillegg. En frukt, for eksempel, eller noen gulrotstaver. En usukret yoghurt med bær eller en liten håndfull mandler er også gode avslutninger på måltidet.

Noen barn synes det er skikkelig stas om det for eksempel ligger en kyllingsalat eller en liten omelett i matboksen.

Ikke slank barna!

Butikkboller, søte kjeks og godter er også høyt på listen over matvarer som bør lukes ut av hverdagskosten. Parallelt med at salget av søtsaker har eksplodert, har nordmenn i alle aldrer lagt på seg stadig flere kilo. Det er ikke lenger vanskelig å finne relativt små barn med mye mer enn bare hvalpefett, barn som allerede begynner å kjenne seg hemmet fordi de er for tunge til å bevege seg like raskt som sine jevnaldrende.

– Hvordan slanker man barn?

– Man gjør det ikke! Legg om kostholdet, og øk aktiviteten. Barn skal ikke gå sultne. Hvis de klager over sult utover dagen, kommer det ofte av dårlig frokost. Jeg vet at mange synes det er et vanskelig måltid. Men litt er bedre enn ingenting. Og ikke glem aktiviteten – både voksne og barn har godt av å bevege seg hver eneste dag.

– Men hva med barn som ikke liker sunn mat og nekter å smake på grønnsaker?

– Det er selvsagt et vanskelig spørsmål. Jeg skal ikke fortelle folk hvordan de skal oppdra barna sine. Men det jeg kan si, er at det nok lønner seg å være standhaftig. Det er klart at mange barn vil nekte å spise den sunne maten dersom de vet at de får boller og iskrem om de bare holder stand lenge nok! Venner man barna sine til å spise godterier og drikke brus nesten hver dag, forventer de selvsagt å få det hver dag. Det er og blir vi voksne som må sette standarden for hva som er hverdagsmat og hva som ikke er det.

Det er vi som lærer barna at å kose seg er synonymt med spising av usunn, søt og fet mat. Kanskje må vi finne på andre typer kos? Noe uten sukker? Finn på noe gøy sammen, så familien ikke lenger trenger sukker for å ha det koselig. Men det er viktig å ta små steg i begynnelsen. Bytt ut en usunn ting om gangen, gradvis. Hele familien vil tjene på det – ikke minst de voksne, understreker Kristine.

– Hva er det første man bør bytte ut?

– Brus! Uten tvil. Vi ser av undersøkelser at barn drikker veldig mye brus, saft og andre søte drikker, og det er totalt unødvendig ernæringsmessig sett. Alt sukkeret fortrenger viktige næringsstoffer, både fordi barnet kjenner seg mett og ikke orker ordentlig mat, og i tilegg ødelegger det blodsukkerbalansen og tennene.

– Hva med lettbrus?

– Tja ¿ det er et greit annetvalg, og kanskje ok i en overgangsfase. Men førstevalget for å slukke tørsten, bør alltid være vann. For variasjonens del går det an å legge i noen sitronskiver, eller blande i bittelitt ren eplejuice. Farris eller tilsvarende er et godt alternativ for dem som liker kullsyren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere