Gå til sidens hovedinnhold

«Et afrikansk liv er ikke like mye verdt»

Slik herjer ebola-feberen i vestlige medier.

Tirsdag denne uken gikk norske nyhetsredaksjoner mann av huse for å kunne fortelle sine seere og lesere nøyaktig når Norges første ebola-pasient landet på norsk jord.

Nyheten om at den norske hjelpearbeideren fra Leger Uten Grenser var smittet med ebola, har vekket enorm interesse. Kvinnen selv, og hennes pårørende, ønsker anonymitet, fred og ro - noe Leger Uten Grenser har manet pressen til å respektere.

Den norske kvinnen er én av 8399 personer som er bekreftet smittet med ebola-viruset. 4033 av dem har dødd av det livsfarlige viruset. Ebola har i skrivende stund spredd seg til syv land, men det er vestafrikanske land som er verst rammet.

Bryr seg ikke om afrikanerne
Nyhetsdekningen av amerikanske, britiske, spanske og norske ebolapasienter har vært enorm sammenlignet med dekningen av vestafrikanske pasienter. På onsdag døde den første pasienten som ble diagnostisert med ebola på amerikansk jord, noe som skapte overskrifter i vestlige medier.

Bare tre dager tidligere opplyste sierraleonske myndigheter at 121 ebolapasienter hadde dødd på én dag.

Denne skjevdelingen i nyhetsdekningen har illustratør og tegner André Carrilho forsøkt å fange opp med sin ebola-illustrasjon. Nettavisen har vært i kontakt med Carrilho, og får gjengi illustrasjonen.

Illustrasjonen viser en sykeavdeling hvor vestlig presse har omringet den eneste hvite pasienten. Pressen bryr seg imidlertid ikke om resten av de andre svarte pasientene på avdelingen.

- Nyheten må være negativ
Johan Galtung og Mari Holmboe Ruge forsket på 1960-tallet hvordan vestlig media dekker utenlandske nyheter. I forskningsartikkelen «The Structure of Foreign News» konkluderte forskerne med at det var fire faktorer som var avgjørende for nyhetsverdien: negativitet, personorientert, at det foregår i et høyklasseland og rammer høyklassemennesker.

- Jo lenger unna nyheten er, jo mer negativ må den være. Når vi snakker om avstand, mener vi klassedistanse. Det er kjernen i tesen vår, sier professor i fredsforskning, Johan Galtung, til Nettavisen.

Galtung sier tesen kan anvendes på Vestens dekning av ebola-krisen.

- Det er ikke noen personer eller onde makter som står bak (ebola-epidemien). Det er et naturfenomen. Når det gjelder naturkatastrofer, så skal det veldig mange døde mennesker til når det gjelder fattige land, men ikke så mange i rike land. Den gode historien er ikke bare at den er negativ, men at det er onde mennesker som står bak, sier professoren.

- Har ikke de samme følelsene
- Det er et veldig viktig fenomen. Slik jeg ser det, er det underrapportert. Det skulle med en eneste gang ha blitt rettet spørsmål til myndighetene og helsemyndigheten om «hva har dere gjort?» Det er nokså velkjent at folk reiser mye i alle retninger, og da melder alle problemene seg med karantene og vaksiner. Min konklusjon er at det (ebola-krisen i Vest-Afrika) har vært underrapportert.

- Hvis man skal ta utgangspunkt i mediedekningen, er de slik at et menneskeliv i Vesten framstår som mer verdt enn et menneskeliv i Vest-Afrika, Galtung?

- Det er nok ikke tvil om at det er det som ligger til grunn.

- Holdningen er at de ikke har de samme sterke følelsene som vi har. Det er veldig lite forståelse for at en mor som mister sitt barn, gråter akkurat like mye i Liberia som i Norge. Du kan kalle det for mangel empati eller medfølelse, sier Galtung.

- Ikke like mye verdt
Carrilho, som leverer illustrasjoner til The New York Times og Vanity Fair, sier at vestlig media ser ut til å dekke epidemier ulikt, avhengig av hvor og hvem den rammer.

- Jeg tror dessverre at det i vestlige medier gjøres forskjell på sykdommer i industriland og sykdommer i utviklingsland. Og oppmerksomheten som er viet sistnevnte, avhenger av trusselen den utgjør for oss, sier han i en kommentar til Huffington Post.

- Ett dødsfall i Afrika, eller Asia for den del, burde være like tragisk som et dødsfall i Europa eller USA. Men slik framstår det ikke, sier han.

Forskjellsbehandling
I august ble to amerikanske hjelpearbeidere smittet med ebola i Vets-Afrika. Begge ble sendt hjem til USA og mottok en eksperimentell behandling med legemiddelet Zmapp. Amerikanerne ble friske etter behandlingen og overlevde ebola-viruset.

Beslutningen om å behandle de amerikanske ebolapasientene med Zmapp, som ikke har noen dokumenterte effekter på mennesker, ble av kritiske røster ansett som omstridt, ettersom ebolasyke afrikanere ikke fikk samme tilbud om behandling.

«Den aller siste dosen»
Samme dag den norske ebolapasienten ankom Norge, ble det slått opp stort i alle aviser og nyhetssendinger at kvinnen skulle få «den aller siste dosen» med Zmapp i verden.

Men som Nettavisen skrev, stemte ikke dette. Kvinnen ble i realiteten tilbudt et legemiddel med tilsvarende navn, Zmab, men som ikke har samme resultater å vise til.

- Om en epidemi bryter ut i USA eller Europa, er dekningen med ett mer engasjerende. Dette skaper noen få bivirkninger. «Oss mot dem»-mentaliteten snur likegyldigheten til frykt for innkommende immigranter fra rammede land, og hvor både rase og nasjonalisme spiller en aktiv rolle, sier Carrilho.

- Mangler utstyr
I Liberia, Sierra Leone og Guinea hersker det stor fortvilelse over ebolaepidemien. Flere av landene mangler sykesenger, og ikke minst helsepersonell, til å behandle alle de smittede. Leger Uten Grenser har vært i felten og behandlet ebolasyke helt siden utbruddet startet i april.

Ebola-hjelpen fra Vesten har kommet i form av små drypp. Den norske regjeringen har jevnlig bevilget penger for å bekjempe ebola-epidemien det siste halve året. Men det var først etter at FNs sikkerhetsråd erklærte ebolaepidemien som en sikkerhetstrussel i høst, at for eksempel USA satte inn store ressurser for å bistå de skakkjørte helseinstitusjonene i Vest-Afrika, og sendte 3000 mann til de rammede områdene.

- Avvise pasienter ved døren
Bare noen timer før nyheten sprakk på mandag om at en nordmann var smittet med ebola, doblet Norge pengestøtten til bekjempelsen av ebola med om lag 90 millioner.

- Regjeringen har i tillegg til økonomiske midler, også igangsatte et arbeid på tvers av departementene for å sikre at den kapasiteten som Norge har, blir satt inn. Leger Uten Grenser har vært veldig tydelig på at selv om denne intervensjonen sprenger alle våre budsjetter, så er det allikevel aller viktigst at vi får etablert nok isolasjonsenheter og får nok personell på bakken til å kunne gripe dette viruset an på en verdig måte, sa generalsekretær i Leger Uten Grenser, Anne Cecilie Kaltenborn, til Nettavisen mandag kveld.

- Det å måtte avvise pasienter ved døren fordi man ikke har vært i stand til å utvide kapasiteten hurtig nok, til tross for at man har opptrappet kontinuerlig i et halvår, er selvfølgelig veldig frustrerende. Vi er glade for at det nå kommer flere typer hjelp, også fra Norge, sa Kaltenborn.

Reklame

Kutt den skyhøye strømregningen: Slik får du billigst og best varempumpe