*Nettavisen* Nyheter.

Mahmoud Farahmand

Et endimensjonalt verdensbilde

Iran-konflikten:

Iranere hyller den drepte genralen Qasem Soleimani.

Millioner av iranere har de siste dagene hyllet general Qasem Soleimani, som ble drept i et amerikansk attentat i Irak fredag. Myndighetene i Teheran har varslet hevn. Foto: (AP/NTB scanpix)

Likvideringen av general Qasim Soleimani fremkaller både glede, hat, latter og tårer. Det burde ikke overraske noen, mener Mahmoud Farahmand.

Mens deler av irans befolkning har tatt til gatene for å uttrykke sorg og sinne over drapet på den forhenværende leder for revolusjonsgardens Quds-styrke, Qasim Soleimani, uttrykker andre iranere både i og utenfor Iran en glede over drapet på ham.

Det burde ikke overraske noen.

Historieløshet og mangelfull forståelse

Her i Norge ser det ut til å foregå en debatt om hvorvidt det også finnes iranere i Iran som kan ha en viss tilknytning til - og sympatier med regimet i Tehran. Det er en nokså endimensjonal og mangelfull forståelse av Iran og iranere, og ikke minst nokså historieløst.

LES OGSÅ: Drapet av Soleimani: Den største internasjonale bragden mot Iran

Det er ingen tvil om at Soleimani og det systemet han representerte, de verdier han sto for, og hans utøvelse av makt og myndighet, står i sterkt kontrast til de verdier mange i Vesten og mange iranere anser som akseptable.

Samtidig må vi ta innover oss at det også i Iran finnes individer som sympatiserer med regimet, Soleimani og revolusjonsgarden.

Det er det samme Iran og iranere som lot seg forlede av Khomeini og endte med å bytte ut en konge med en religiøs patriark.

For å muligens forstå sammenhengen må vi også se på hva som langt på vei ble redningen for dagens iranske regime.

Klikk på bildet for å forstørre. Mahmoud Farahmand.

Mahmoud Farahmand. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Redningen for dagens regime

I dagene og månedene etter revolusjonen begynte virkeligheten å gå opp for en rekke mennesker som hadde vært aktive deltakere i å velte sjahen. De innså at den nyervervede ledelsen i Iran ikke sto for de verdier og ideer mange iranere søkte med revolusjonen. Mange aktive politiske bevegelser gikk målbevisst inn for å endre eller påvirke regimet i en annen retning. De legendariske bildene av kvinner som demonstrere mot hijaben er et godt tegn som symbol på dette.

LES OGSÅ: Tusen takk, president Trump!

Like brått og uventet som revolusjonen oppsto, gikk Irak til angrep på Iran. Dette ble langt på vei redningen for dagens sittende regime i Teheran. Krigen som resulterte i flere hundretusen drepte iranere, og langt flere skadde, medførte patriotisme og samlet iranerne rundt nasjonen, regimet og iranernes nasjonale identitet.

Innlegget fortsetter etter meningsmålingen.

Samtidig som blodige kamper foregikk i og rundt byene sør i Iran, iranske byer ble bombadert og soldater kom hjem i kister, valgte dagens regime å henrette tusenvis av dissidenter.

Her kan du lese flere innlegg av Mahmoud Farahmand.

En slags status quo

Selv om krigen endte med en slags status quo, var det å bli angrepet av en nasjon man anså som mindreverdig problematisk nok, og årene etter krigen søkte Iran seg tilbake til den storhetstid og regionale dominans landet en gang hadde.

Dermed gikk Iran nokså systematisk til verks for å reetablere seg som den regionale stormakten de var før revolusjonen.

Ironisk nok er det nokså mange sammenfallende interesser mellom dagens leder i Iran og ambisjonene Iran hadde under sjahen. De samme regionale og globale ambisjonene preger begge regimer, og begge regimer hadde, og har, sine støttespillere i og utenfor Iran.

Og begge regimer påvirkes av de samme økonomiske og geopolitiske spillene. Spiller man om en stor gevinst, blir man man også offer for flere variabler. En av disse er storpolitikk.

I sin fulle rett til å mene hva man vil

At iranere i eksil som angivelig har flyktet og søkt asyl i Norge hyller Soleimani er nokså utrolig, men det er i deres fulle rett.

LES OGSÅ: Bahareh Letnes hyller drept iransk general: – Krigshelt

At iranere i Iran kan anse Soleimani som en helt, og muligens som en garantist for Irans suverenitet og regionale dominans, er forståelig. Spesielt i en tid der regimet i Teheran, på linje med en rekke norske kommentatorer og medier, spiller på frykten for en storkrig.

Jeg minner om at den åtte år lange krigen med Irak har blitt holdt «levende», og dagens generasjon med iranere som ikke selv har opplevd krigen, har et levende forhold til krigshandlingene.

80 millioner mennesker

Det er dette som må forstås før man avskriver all støtte for regimet i Teheran. De som sørger over Soleimani - og de som ønsker hevn som regimets lønnsmottakere.

Det bor over 80 millioner mennesker i Iran. Det skulle være smått utrolig om ingen skulle støtte regimet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.