Gå til sidens hovedinnhold

Et fattigere Norge

Jeg vet om et lite sted. En bygd. En vakker bygd. En fjellbygd. En nasjonalparklandsby faktisk.

Et av de vakreste stedene som finnes. I Norge. Synes jeg - helt upåvirket av at far min kom derfra, så klart.

Bygda heter Vingelen. Og er ikke stor. Den er heller ikke kjent. Der den klamrer seg fast på 800 meters høyde. Mellom Tynset og Røros et sted. Slik som mange andre mindre steder i Norge klamrer seg fast til et fjell eller ligger inneklemt mellom flere. Fjell, altså.

Fred og ro

Vingelen er ikke kjent for stort andre enn mennesker som er glad i natur, kongeørn, rypejakt, reinsdyr, seterdrift, skiskyting, laftede tømmerbygninger og fred og ro. Og for de som bor der, så klart.

Les også: Uten korn blir det kaos

Fem hundre i tallet. Omtrent. Fine folk. De som oss. Stort sett. Freden og roen i Vingelen er ikke konstant. Heldigvis.

Det er til tider et yrende liv. Traktorer som fyker hit og dit. Med gress og kumøkk. Det er kuer som skal ut på beite. Eller til seters. Og sauer som skal til fjells. Melkebilen kommer. Og går. Det er barn som skal til og fra skolen, til og fra fotballtrening eller bare virrer rundt. Som barn gjerne gjør. Det er én butikk der. Og én kafê. Begge steder fungerer som sosiale medier. I Vingelen.

Mat og drikke til det norske folk

Men menneskene i Vingelen bor ikke i Vingelen fordi det er vakkert der. Ikke bare. De bor der fordi det er et livsgrunnlag for dem der. De produserer mat og drikke til det norske folk. De produserer melk og kjøtt. Blant annet. De investerer i maskiner og utstyr, samarbeider med hverandre og holder de flere hundre - og flere hundre år gamle - laftede tømmerhusene i bygda i stand.

Og de trives med det. Stort sett. Akkurat som vi andre trives. Stort sett.

Her kan du lese flere innlegg av Anders Nordstad.

Det er ikke noe eventyr å bo i Vingelen. Heller. Det er kaldt der. Sommer'n er kort. Snøplogen går ofte først i 17. mai-toget for å si det sånn. Og det er stille der. Stort sett. Det skjer ikke all verden. Men når noe skjer vet folk å glede seg over det. Som skjer.

Men det er fint og viktig at noen gjør det. At noen bor i Vingelen, altså. Og andre steder som klamrer seg fast til et fjell. Eller to. For dersom jordbrukspolitikken river livsgrunnlaget deres vekk, er det ingen som vil bo i Vingelen. Lenger. Eller i andre slike vakre steder i Norge. Ingen!

Mat skaper livsgrunnlag

For ingen kan leve av vakker natur, kongeørn, rypejakt, reinsdyr, seterdrift, skiskyting og laftede tømmerbygninger. Alene. Det går ikke. Det sier seg selv.

Les også: Jeg hater løvetann!

Norge blir et fattigere land dersom steder som Vingelen forsvinner. Når det ikke lenger er noe livsgrunnlag for menneskene som bor der. Til å bo der.

Så får vi heller leve med at maten i Norge koster litt mer enn den som er produsert i Skåne. Eller i Schleswig-Holstein. Det er det verdt. For oss alle. Vi blir ikke fattige av det.

Men Norge blir fattigere. Mye fattigere.

Kommentarer til denne saken