*Nettavisen* Nyheter.

Elin Ørjasæter

Et mesterverk om menneskets kamp mot mikrobene

Årets beste norske bok:

Improvisert, amerikansk militærsykehus med influensapasienter under Spanskesyken.

Improvisert, amerikansk militærsykehus med influensapasienter under Spanskesyken. Foto: (Camp Funston, Kansas. Library of Congress)

Kolera. Kopper. Korona. Boka om menneskets kamp mot mikrobene av Stig Frøland forandrer ditt syn på verdenshistorien. Denne mursteinen av en «pageturner» har internasjonalt format.

Med unntak av bestselgeren «Våpen, pest og stål» av Jared Diamond (Guns, germs and steel på engelsk) har kampen mot sykdom liten plass i vår offentlige, historie-bevissthet. Frølands bok gir menneskets kamp mot mikrobene den plassen i historien den fortjener.

Et vell av ny informasjon

Det er en utrolig tilfeldighet at denne boka ble utgitt våren 2020. Frøland må ha jobbet med den i mange år, kanskje helt siden han gikk av med pensjon i 2010. Hver eneste av de 550 sidene gir et vell av ny informasjon om menneskets historie i et infeksjonsmedisinsk perspektiv.

Les også: Undersøkelse: Mange amerikanere tror på konspirasjonsteori om koronaviruset

Vi starter i prehistorisk tid, der helsetilstanden trolig var ganske god, via det tidlige jordbruket i Midt-Østen og deretter de store oppdagelser og de mer kjente og grusomme epidemiene opp til vår egen tid.

Kobling til krig

Frøland tar særlig for seg epidemienes kobling til krig, der kjent stoff om Napoleons-krigene og første verdenskrig gjennomgås grundig med nye perspektiver. Han lanserer også en ny teori om hvordan en epidemi fikk avgjørende betydning også for opptakten til annen verdenskrig.

Selv om Frøland er medisiner og tidligere leder av Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Rikshospitalet, er han også en dyktig historiker, om ikke av profesjon, så som forfatter.

Klikk på bildet for å forstørre. Stig Frøland.

Stig Frøland. Foto: (Oslo Universitetssykehus)

Kritikk av tidligere etablerte sannheter

Han kombinerer en lettfattelig gjennomgang av ulike sykdommers påvirkning på historiske hendelser med faglige diskusjoner og forsiktig kritikk av tidligere etablerte sannheter. For eksempel argumenterer han godt for at infeksjonssykdommer har vært fullstendig undervurdert som årsak til Romerrikets fall.

Her kan du lese flere innlegg av Elin Ørjasæter.

Vi lærer om de ulike epidemiologiske overgangene, fra jeger til samler, jordbruk og dyrehold, oppdagelsen av nye kontinenter der både aztekere, inkaer og aborginere bukket under for europeernes medbragte infeksjoner. Deretter fulgte industrialiseringen, og så den bakteriologiske revolusjon i form av sulfa, penicillin og en rekke andre antibiotika.

Mikrobene vinner?

Men mikrobene slår tilbake: Nå i form av antibiotikaresistens og nye mikrober, og gamle mikrober som får nytt feste som følge av økologiske endringer. Duellen mellom mennesker og mikrober har ingen ende.

Eller joda, en ende har den selvfølgelig. Bokas siste avsnitt lyder: Når det siste medlem fra menneskeslekten forsvinner fra vår planet, vil mikrobene fortsatt være her. Duellen med mennesket på jorden gjennom noen hundre tusen år blir bare et meget kort intermesso i mikrobenes historie på flere milliarder år.

Les også: Skolestenging kostet 6,7 milliarder kroner i måneden - vil neppe skje igjen

Den engelske svettesyken

Men før vi kommer dit har vi gått gjennom en lang rekke grufulle store epidemier og pandemier i verdenshistorien, og også mindre, men desto mer gåtefulle sykdommer som den engelske svettesyken på 1400- og 1500-tallet, som særlig rammet britisk overklasse, og radesyken som herjet stygt i sørnorske bygder på 1700-tallet.

Epidemiers bidrag til imperiers fall er viet et eget, stort kapittel. Et annet kapittel handler om biologisk krigføring (som stort sett ble mislykket) og faren for biologisk terror, som er en reell nåtidig trussel. HIV og Aids har bare fått åtte sider i boken, den plass den fortjener i et bredt anlagt historisk perspektiv, kanskje. Frøland har tidligere skrevet to bøker om HIV og Aids, sykdommen som preget mye av hans yrkesliv som kliniker.

Aids; et historisk skifte

Aids-epidemien ga et historisk skifte i synet på infeksjoner, forklarer Frøland: Kampen var ikke vunnet slik vi trodde da antibiotikaen kom. Aids knuste optimismen som hadde rådet i legestanden helt siden penicillinen ble tatt i bruk, en optimisme som i dag fremstår som den reneste hybris (overmot).

Les også: Kinas «flaggermuskvinne» advarer om at koronaviruset bare er «toppen av isfjellet»

Forfatteren beskriver også nøkternt hvordan legemiddelindustrien prioriterer vaksiner og medisiner mot sykdommer der det finnes et betalende marked. Den samme nøkterne stil preger Frølands diskusjon av klimaendringer og økologi. Dette er temaer der politiske aktivister og humanitære organisasjoner ellers preger debatten. Frølands mer analytiske tilnærming er både befriende og lærerik lesning.

Solid jobb, solid bok

Forlaget har gjort en solid jobb, blant annet ved å utstyre boka med godt billedstoff og figurer som bidrar til å forklare medisinsk fagstoff på en enkel måte. Registrene bak er gode, men jeg savner en alfabetisk litteraturliste. Noteverket er imponerende, noe som trolig er forfatterens fortjeneste, ikke forlagets.

Klikk på bildet for å forstørre. Bokcoveret.

Foto: (Dreyers Forlag)

Forlaget har fått penger fra stiftelsen Fritt Ord og forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond. Det må dessverre til for å lage slike bøker, for salget av god sakprosa er generelt synkende. Dersom denne boka ikke blir innkjøpt i Kulturrådets sakprosa-ordning spiser jeg hatten min i fortvilelse og protest.

Skal du bare kjøpe en eneste bok i år: Kjøp denne. Den endrer ditt syn på verdenshistorien for alltid.

Nettavisens Nyhetsstudio: Få siste nytt om koronakrisen her

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag