*Nettavisen* Nyheter.

Et Nato-land topper nå asyl-tilstrømmingen til Norge

- Det er en absurd politisk situasjon der det er så liten oppmerksomhet rundt hva som skjer i Tyrkia, og det er nettopp på grunn av avtalen mellom EU og Tyrkia. Det er en kynisk linje fra Norge og EU som tjener på den avtalen som er inngått, sier Noas-sjef Ann-Magrit Austenå. Foto: (Scanpix)

Først strømmet flyktninger gjennom Tyrkia, nå rømmer innbyggerne fra Tyrkia.

Det er bred enighet om at Nato-landet Tyrkia satt en effektiv stopper for den store flyktningestrømmen til Europa etter at EU og Tyrkia inngikk en avtale om tilbakesendelse av migranter i 2016.

Men det som har skjedd etter den tid er at flyktningene har sluttet å flykte gjennom Tyrkia, men nå i stedet flykter fra Tyrkia.

Flest asylsøkere fra Tyrkia

På UDIs lister over hvilke land asylsøkere kommer fra, var Tyrkia på 10. plass i 2016.

I 2017 hoppet Tyrkia opp til 3. plass, bak Syria og Eritrea.

Så langt i 2018 er Tyrkia på en soleklar 1. plass - med flere asylsøkere enn Syria og Eritrea til sammen.

Hvordan kan det ha seg at et land Norge har et sikkerhetspolitisk nært samarbeid med, kan være det landet det nå kommer flest flyktninger fra?

Har kommet som en overraskelse

Tilstrømmingen har utvilsomt kommet overraskende på norske myndigheter. I juni sa UDI-direktør Frode Forfang følgende:

- I lys av at antallet asylsøkere fra denne gruppen har økt markert de siste ukene, har UDI besluttet å avvente den videre behandlingen av disse sakene for å gjøre nærmere undersøkelser, herunder innhenting av mer informasjon om andre lands praksis.

I praksis betyr det at aller tyrkere som har kommet til Norge etter våren ikke vil få svar på sine søknader før neste år. UDI opplyser til Nettavisen at de fortsatt undersøker saken.

Det er derimot på det rene at mange oppgir å være forfulgt av tyrkiske myndigheter fordi de er en del av Gülen-nettverket - de som har fått skylden for det mislykkede kuppforsøket i 2016.

Klikk på bildet for å forstørre.

Gülen-bevegelsen er ledet av predikanten, forfatteren og den politiske aktøren Fetullah Gülen, som har levd i eksil i USA siden 1999. Foto: Chris Post (AP)

Hvorfor skjer dette?

Men hva er det som gjør at et Nato-land kan nå med solid margin topper flyktningtilstrømmingen til Norge?

Flyktningehjelpen er svært ordknappe om situasjonen, og sier de ikke kan kommentere den.

Ifølge Ann-Magrit Austenå, generalsekretær for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), er det fordi mange internasjonale humanitære organisasjoner nå har blitt satt i en vanskelig situasjon der de i stor grad kan velge mellom å hjelpe eller kommentere situasjonen i Tyrkia.

- Det er en situasjon man i Europa og mellom Nato-land ikke snakker høyt om; man ser på det som en del av prisen man betaler for flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia. Det er en politisk betaling, der man ikke kritiserer dette høylytt fordi man er avhengig av at Erdogan holder flyktningene fra Syria tilbake. Dansk flyktninghjelp har rapportert åpent om at det er en vanskelig situasjon der de må velge, sier Austenå.

Hele barnefamilier som kommer til Norge

Ifølge Noas-lederen er asylsøkerne som kommer til Norge en ganske klar gruppe:

- Per 16. august var det 494 tyrkere som hadde kommet hittil i år, og det er barnefamilier som kommer - gjerne med små barn. Av 494 tyrkere er hele 341 barn, sier Austenå.

- Vårt inntrykk er at det er folk med en viss utdanning, som er i første halvdel av et arbeidsliv og som frykter å bli tillagt Gülen-tilknytning som vil hindre dem i deres arbeid, og som i verste fall kan føre til fengsling.

Flyktningene fra Tyrkia trenger ikke å ta veien over Middelhavet. Den vanlige veien er å passere en grenseelv til Hellas, og reise med fly videre til Norge med ekte ID-papirer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Informasjon om appen ByLock fra Landinfo.

En app kan være nok

Ifølge Noas kan det å ha lastet ned en app på mobilen være nok til å bli forfulgt:

- Noen kan ha hatt en reell Gülen-tilknytning, men vi ser også eksempler på at de bare har lastet ned en Whatsapp-lignende meldingsapp kalt ByLcok som blir ansett som en kommunikasjonsplattform for Gülen-tilhengere.

Har i stor grad fått opphold

Tyrkere som har kommet til Norge de siste par årene har i stor grad fått opphold.

- I vår fikk tyrkere som kom fikk rask behandling av saker og 90 prosent fikk opphold. Norske myndigheter la til grunn at mulighet for fengsling på et veldig tynt grunnlag og tortur var til stede. Det man vet er at tortur ved fengsling har vært relativt vanlig, sier hun.

Så langt har det store flertallet av tyrkiske asylsøkere fått beskyttelse som flyktninger. Men selv om noen tyrkere ikke skulle oppfylle kriteriene som flyktninger etter Flyktningkonvensjonen, kan de ikke returneres til mulig tortur eller annen umenneskelig behandling. Det ville være brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Torturkonvensjonen.

Les også: Hvorfor har flyktninger rett på asyl?

Ser et lite lys i tunnelen for Tyrkia

- Dette viser konsekvensen av den retningen som Tyrkia har beveget seg, med et stadig mer autoritært regime. Så var det et kuppforsøk i 2016, og etter det har grepet bare strammet seg.

Men Noas har et håp om at valget i sommer kan være et slags vendepunkt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AP (NTB scanpix)

- Etter valget i sommer sikret Erdogan seg ytterligere makt og har etter det opphevet unntakstilstanden som har vart i to år etter kuppforsøket.

Om det kommer til å bedre situasjonen for Gülen-tilhengere gjenstår å se.

- Det har ikke forbedret situasjonen på kort sikt.

- Absurd situasjon

Austenå mener hele situasjonen er veldig spesiell.

- Det er en absurd politisk situasjon der det er så liten oppmerksomhet rundt hva som skjer i Tyrkia, og det er nettopp på grunn av avtalen mellom EU og Tyrkia. Det er en kynisk linje fra Norge og EU som tjener på den avtalen som er inngått.

Klikk på bildet for å forstørre.

FLYKTNINGLEIR: Syriske flyktninger i en FN-leir i Suruc, sør i Tyrkia, ikke langt fra grensen til Syria.  Foto: Bulent Kilic (AFP / NTB scanpix)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag