*Nettavisen* Nyheter.

Skjalg Fjellheim

Et protestvalg som ryster norsk politikk

 

- Å ha tapt Nord-Norge er smertelig for Ap. I sin tale på valgkvelden erkjente Støre en del av det han som leder burde ha skjønt for flere år siden. Men realiteten er at han måtte få knyttneven fra nord i fjeset for å innrømme det og formulere det, skriver Nordlys på lederplass. Her er partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik under valgvaken til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo. Foto: Fredrik Hagen (NTB scanpix)

By og land ser ut til å gå hver sin vei, i et valg som ryster norsk politikk.

Hvem vil sette pengene sine på at Solbergs regjering lever fram til september 2021? Regjeringen minner mer og mer om et ekteskap som er i ferd med å gå i oppløsning. Hva slags samlivsterapi som kan hjelpe, er ikke godt å si.

Dersom man ser på lokalvalget som en folkeavstemning over dagens regjering, blir Høyre og Frp hardt straffet av velgerne. I Nord-Norge er partiene nesten utradert. Rekk opp hånda den som kan finne en Høyre-ordfører i nord etter kveldens valg. Jo, der dukket det opp en i lille Ibestad helt på tampen.

Regjeringspartnerne KrF og Venstre ville på sin side strevd med å komme over sperregrensen om det var stortingsvalg. Enkel matematikk tilsier at mulighetene for å beholde regjeringsmakten etter 2021, er svekket.

De fire regjeringspartiene har nå bare 35 prosent av velgerne bak seg. Det vil øke slitasjen på regjeringen, og sjansen for at Frp og Venstre vil komme til å lete etter en vei ut, har ikke blitt mindre. Realiteten er at både Venstre og Frp fikk ingen eller liten gevinst ut av bompengeforliket som ble feiret like før valget.

Ap er som et fotballlag som jubler over at de såvidt har karret seg over nedrykkstreken

Etter hvert som valgresultatene tikket inn ble det klart at årets kommunevalg er et protestvalg som kommer til å endre norsk politikk. Hovedtrekkene er altså dramatisk tilbakegang for de fire regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Og stor framgang for MDG og Senterpartiet, mens Bompengepartiet har bitt seg fast i storbyene.

Mens periferien flokker seg rundt Senterpartiet, er det klimaradikal stemning i de store byene, i tråd med de europeiske trendene. Dette kan være valget der man i verste fall risikerer at by og land skiller lag i landet vårt. Spørsmålet nå er om Oslo og strategene i de gamle styringspartiene nå hører denne lyden fra resten av Norge, og er i stand til å fortolke den.

Et markant trekk er derfor at Arbeiderpartiet har mistet fotfestet i Nord-Norge. Senterpartiet puster Ap i nakken i Nordland fylke. I forsvarskommunene Bardu, Målselv og Andøy, selve episentrene for sentrum-periferikonflikten, ble det et rene valgskred for Slagsvold Vedum. Og katastrofevalg for Ap.

Særlig smertefullt må det være for Støre og Ap at Senterpartiet også har overtatt de gamle industribastionene i Rana og Vefsn. Vi må huske at dette skjer mens Ap er i opposisjon. Det skulle vært valget da alt lå til rette for Støre. Men i stedet blir Ap sviktet av velgerne, og det uten å ha regjeringsmakt.

Å ha taptNord-Norge er smertelig for Ap

Partiets problem, og det som må bekymre Ap, er altså at de for mange ikke fremstår som et troverdig opposisjonsparti. 25 prosent er trolig så svakt som overhodet mulig, uten at det er fullstendig krise. Ap er som et fotballlag som jubler over at de såvidt har karret seg over nedrykkstreken.

Så lave har forventingene blitt i det moderne Arbeiderpartiet, etter at Jonas Gahr Støre har styrt Ap mot sitt dårligste lokalvalg noensinne. Dersom Ap beholder makten i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, kan det også dempe kravet om nytt lederskap.

Dersom trenden fortsetter, tyder mye på at Arbeiderpartiet kommer til å vakle videre mot det som også kan bli deres dårligste stortingsvalg noen gang, om to år, i 2021. Det vil trolig skje med Jonas Gahr Støre som partileder, selv om lite tyder på at han har egenskapene som skal til for gjenreise Arbeiderpartiet.

Å ha tapt Nord-Norge er smertelig for Ap. I sin tale på valgkvelden erkjente Støre en del av det han som leder burde ha skjønt for flere år siden. Men realiteten er at han måtte få knyttneven fra nord i fjeset for å innrømme det og formulere det. Men det kan vise seg å være for seint for ham.

Dette innlegget ble først publisert i Nordnorsk Debatt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.