RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Et tilbud du kan si tja til

Sist oppdatert:
24 år etter at «Gudfaren» hadde premiere kan du nå bli medlem av Corleone-familien. Men er det et tilbud du ikke kan si nei til?

(Spillmagasinet): «Gudfaren» er et spill som ikke kan være dårlig.

Filmene er for bra, for kjente og så fulle av stemning og mafiaromantikk at et halvgodt spill er en for stor skuffelse.

Stor spesial:Alt om «Gudfaren».

Dessverre er ikke «Gudfaren» hva jeg håpet på.

Se bildene fra spillet i bunn av saken.

Hvor er stemningen?

Etter noen fete introer akkompagnert av den berømte filmmusikken og et drap som skal hevnes, er stemningen satt for å leve livet som oppadstormende mafioso i New York på midten av 40-tallet.

Høres fett ut? Javisst! Og det er ganske kult også. Men problemet kommer snart: Stemningen fra filmene forsvinner i takt med at du kan gjøre nøyaktig som du vil i «Gudfaren».

Massive åpne spill som «Grand Theft Auto» er for mange blitt symbolet på kvalitet, og EA legger seg opp mot den løsningen. En tabbe, etter min mening.

Du kan nærmest unngå å ha noe med Corleone-familien å gjøre ved å reise rundt i New Yorks bydeler som pengeoppkrever, lysthevner og vandal. Ære er et begrep som er ikke er tatt med i spillet.

«Gudfaren» hadde vært et bedre «Gudfaren» -spill dersom regien hadde vært strammere. Da kunne de spillbare scenene fra filmen vært gjennomført på en bedre måte, du hadde fått mye mer spennende oppdrag, og du kunne virkelig brukt kvalitetskuespillerne som Marlon Brando (r.i.p.), James Caan og Robert Duvall for det de er verdt.

Bra likevel

Når det er sagt, «Gudfaren» er langt fra et dårlig spill.

Du tar kontroll over en ung skurk som du kan modellere til å bli ganske lik deg selv. I tredje persons perspektiv skal du nå ta på deg oppdrag fra blant andre Luca Brasi og Sally Tessio i et helt åpent New York..

Etter hvert som du utfører oppdragene, og helst på spesielle måter, øker respekten din og du får et bedre og bedre forhold til Corleone-familien.

Etter hvert som nivået på figuren din øker får du poeng som du kan plassere på ulike kvaliteter ved figuren din: Slåssing, skyting, helse, gatevisdom og hurtighet - omtrent som i et rollespill. Og slik skrider spillet fremover.

Min by! Min! Bare MIN!

Det er lett å mislike Corleone. Tjener du 1000 dollar, tar de 700. Heldigvis finnes det nok av butikker, restauranter, barer og andre virksomheter du kan tilby beskyttelse for en ukentlig sum - noe som utviklet seg til en mani for min del.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på oppdrag som har tatt meg timer å bli ferdig med fordi jeg ville ta over alle sjappene jeg fant på veien.

Når EA likevel har valgt en åpen og fri verden til din disposisjon, fungerer denne ganske bra. I bunn og grunn er det en kopi av «Grand Theft Auto» uten helt å få til den samme fascinasjonen.

Mange har kritisert kontrollen i Xbox- og PS2-utgaven, men personlig har jeg ingen problemer med den. Etter min mening venner du deg kjapt til den, og legger på ingen måte hindringer i veien for deg.

Alt i alt er «Gudfaren» et litt skuffende spill med tanke på potensialet, men et ganske greit actionskytespill.

Anmeldelsen av PC-versjonen av «Gudfaren» kommer litt senere.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere