Hverken Polen eller Hviterussland akter å gi seg: Grenseforsvaret i Polen øker i takt med presset av migranter og flyktninger som reiser via Hviterussland, i det EU kaller et målrettet angrep i hybridkrig.

Hviterussland kritiserer Polen for å ikke ta imot menneskene, som forteller om livsfarlige forhold i skogene mellom de to landene. Med en stadig mer spent situasjon, tror organisasjoner at flere kommer til å dø på grensen.

Flere tusen migranter har samlet seg på grensen mellom Hviterussland og Polen.

For hver dag som går blir stemningen mer spent.

Migrantene kaster steiner og andre gjenstander på polske tjenestemenn.

Polen svarer med å bruke vannkanoner og tåregass.

Lokalbefolkningen frykter konflikten skal eskalere.

Organisasjoner tror flere liv vil gå tapt.

Flere måneder har gått, og tusentalls migranter og flyktninger har reist via Hviterussland på vei til Polen og EU. Tyskland melder om en økning av ulovlige grensepasseringer fra Polen, som tyder på at mange har klart å gjennomføre den ambisiøse reisen. Men, for mange ble turen et personlig mareritt, og flere tusen har sett seg fanget i skogen mellom de to landene, i kulde, regn, og mangel på mat og vann.

Selv nå er opptil 4000 migranter samlet på grensen – som fortsatt har ett mål: å forsere grensen.

Polen har andre planer.

Siden oppstarten av krisen i august, har polske myndigheter stadig økt grenseforsvaret mot Hviterussland. Det er usikkerhet knyttet til det totale antallet soldater på grensen, men myndighetene har uttalt at minst 23 000 mann står klare for å håndtere situasjonen. De væpnede soldatene er utstyrt med tåregass, vannkanoner, og pansrede kjøretøy, viser bilder fra grensen.

Både Polen og EU anklager Hviterussland for å iscenesette krisen, og anser strømmen av migranter og flyktninger som et målrettet angrep fra President Alexander Lukashenko. Anklagene sier at han skal ha lokket mennesker til å ta veien via Hviterussland, gjennom pakketilbud med flyreise til Minsk, turistvisum og hotell.

Av den grunn akter ikke Polen å ta imot migrantene på vanlig vis. Kritikken hagler derfor mot de polske myndighetene, som gjentatte ganger har deportert flyktninger og migranter som har befunnet seg på polsk territorium.

Dette ble Nettavisen selv vitne til.

Les også: Frykter væpnet grensekonflikt i Europa: - Satser på å skape en ny flyktningkrise

Et siste glimt

Det er en kjølig ettermiddag tidlig i november. Regnet henger i luften, og været og dagen er grå. For noen er den enda gråere.

«Mohammed» (34) (Mannen vil ikke ha sitt ekte navn på trykk av sikkerhetshensyn, red.anm.) kommer fra Syria, men han har bodd i Østerrike i 12 år. Nå har han likevel befunnet seg i Polen i over én måned, med et håp om å møte foreldrene sine. De har nemlig valgt å prøve lykken på reiseruten gjennom Hviterussland, for å gjenforenes med sønnen.

Foreldrene har allerede blitt deportert tilbake til Hviterussland flere ganger, og de har måttet overleve i skogen i mangfoldige døgn. Under det siste forsøket på å passere skogene mellom de to landene, ble de oppdaget av grensepolitiet. Moren til Mohammed hadde en alvorlig skade i kneet, og ble sendt på sykehus i Polen. Hun ble skilt fra faren, som igjen ble tatt tilbake til grensen.

- Jeg har ikke sett henne med mine egne øyne på 12 år, forteller Mohammed til Nettavisen, før han igjen snur seg mot sykehuset i den polske byen Hajnowka – som ligger kun et par mil fra grensen til Hviterussland.

Han tripper frem og tilbake, og knuger hendene sammen. Fingrene er likbleke i mangelen på blodsirkulasjon.

Ulovlig lovforandring

Vi står sammen med aktivister fra Grupo Granica – en paraplyorganisasjon bestående av 15 grupper, som driver hjelpearbeid for migranter og flyktninger ved grensen. En av funksjonene deres er å jobbe imot den ulovlige deporteringen. I dag har de fått innside-informasjon fra sykehuset, om at grensevaktene er i ferd med å hente ut moren til Mohammed, og muligens sende henne tilbake til grensen.

- Legen har fortalt meg at hun ikke er i god nok form til å forlate sykehuset, forteller aktivisten Isabella.

Den militære sykebilen, med væpnede grensevakter, står på parkeringsplassen bak oss.

Isabella forsøker å organisere et møte mellom Mohammed og moren før grensevaktene skal hente henne. Hun håper også at de på ett eller annet vis skal få stanset deporteringen – som er et brudd både mot menneskerettighetene og den polske grunnloven.

Nettavisen har pratet med Agnieszka Szmajdzińska, fra avdelingen for migranters rettigheter hos den polske Ombudsmannen.

- Parlamentet fikk nylig gjennom en lovforandring som påvirker rettighetene til internasjonal beskyttelse, sier hun.

- Hvis noen kom inn til Polen på ulovlig vis, skal denne personen nå bli tatt tilbake til grensen, og deportert tilbake til landet de kom fra. Dette vil da innebære Hviterussland.

Dette er et brudd på flere lover, forklarer hun. Menneskerettighetene sier nemlig at alle skal ha rett til å be om asyl ved ankomst i et land, og landet er pliktet til å la vedkommende få en rettferdig gjennomgang av søknaden.

- Problemet er at søknaden om asyl skal leveres til grensevaktene, og de har nå fått ordre om å deportere migrantene. Det blir da en konflikt i ordrene, og i praksis er det veldig usikkert hva som egentlig skjer.

«Hun er vakker»

Dette er nå tilfellet med moren til Mohammed, som i utgangspunktet har all rett til å be om asyl, forklarer Isabella foran sykehuset. Likevel er det fare for at hun blir deportert rett tilbake til grensen.

Mohammed får klarsignal – han får lov til å komme inn og treffe moren.

Mens han går inn, står grensevaktene utålmodig utenfor.

Les også

Nevøen hennes Rustam (33) ble skutt på Bislett. Her bryter tanta sammen: – Han var sønnen min

Etter 12 års fravær får han 5 minutter med moren ved sengekanten, før han igjen kommer ut til aktivistene og Nettavisen. Han omfavner en av aktivistene. Begge gråter.

- Hvordan hadde hun det?

- Hun er vakker, sier han med tårer i øynene.

Han holder kontakten med moren på telefonen, i håp om å vite hvilken utgang grensevaktene skal ta henne. Aktivistene håper på å få dokumentert deporteringen, og få bevis på den ulovlige praksisen.

Grensevaktene er fullt klar over dette, og kjører frem og tilbake mellom de forskjellige inngangene, med flere forskjellig biler. De forsøker å villede aktivistene. Etter flere minutter med jogging frem og tilbake, får Mohammed beskjeden: hun har allerede blitt tatt vekk fra sykehuset.

Igjen står Mohammed og Isabella, uten viten eller garanti om hva skjebnen til moren vil bli.

- Det er et sjansespill hver gang, sier Isabella.

Mest sannsynlig blir moren nå tatt til en av grensevaktenes mottakssentre, som ligger innenfor sikkerhetssonen ved grensen. Polen har erklært unntakstilstand ved grensen, og opprettet en sone hvor kun politi, militæret og grensevakter får oppholde seg. Journalister og hjelpearbeidere har ingen adgang.

- Når hun er på mottakssenteret, er det en liten sjanse for at hun får søke om asyl. Andre blir tatt rett til grensen. Det virker som at det er helt tilfeldig hva som skjer, og at det avhenger av grensevakten man møter.

Falsk reklame

Likevel er det noen heldige som får muligheten til å søke om beskyttelse. Disse blir da plassert i et asylmottak, hvor de gjennomfører en obligatorisk karantene. Ved et slik senter i Bialystok, møter Nettavisen Khaled fra Syria. Han tok med seg sin 17 år gamle sønn på reisen, med Vest-Europa som mål.

- Vi hørte at det var lett å reise via Hviterussland – at det bare var en kort gåtur gjennom skogen, også var man i EU. Virkeligheten var en helt annen.

I hjemlandet kjøpte Khaled to billetter av et syrisk reisebyrå. Pakken bestod av flybilletter tur/retur, hotellopphold, forsikring, samt turistvisum til Hviterussland. Han betalte 3000 dollar per person.

Flere flyktninger og migranter Nettavisen har pratet med forteller om lignende pakkeavtaler, som kan koste alt fra 2000 til 7000 dollar. I noen tilfeller har pakken også inkludert en «agent», eller smugler, som skal ta de helt frem til Tyskland, eller andre destinasjoner.

Fremme på grensen opplevde Khaled at de hviterussiske soldatene hjalp ham med å finne et hull i piggtrådgjerdet som han og sønnen kunne krabbe gjennom, og begynne sin ferd gjennom skogen i Polen.

- Så ble vi oppdaget av en grensevakt, som satte oss i en bil og kjørte oss tilbake til Hviterussland. Da jeg kom frem dit så sa jeg til en Hviterussisk soldat at jeg ønsket å dra tilbake til Minsk. Det ble jeg nektet, og han dyttet meg mot grensen igjen.

Dyttet tilbake med vold

Slike fortellinger forsterker mistanken om at krisen er målrettet iscenesatt av Hviterussiske myndigheter, som ønsker å legge press på Polen og EU. Dette skal, ifølge anklagene, være et motangrep mot sanksjoner EU har påført Hviterussland.

Såkalte «pushbacks» foregår likevel fra både den polske og den hviterussiske siden, og vitnesbyrd fra migranter forteller om at vold også er brukt fra begge sider.

På asylmottaket i Bialystok møtte Nettavisen en syrisk mann som hevder at en polsk soldat sendte hunden sin på ham.

Mannen viser frem et langt, mørkerødt, og ferskt sår i hodebunnen, samt bitemerker på skulderen. Han ønsket å ikke få dette avbildet, da han frykter for asylsøknaden hvis han uttaler seg negativt om Polen.

Khaled forteller at han selv ikke opplevde noe vold fra vakter på noen av sidene. Han fortsetter å beskrive det han kaller ulevelige forhold i skogene mellom de to landene.

- Vi hadde ingen mat, ikke vann, og det ble minusgrader på natten.

Khaled

- En gang mistet jeg også sønnen min, men takket være hjelp fra aktivister ble vi gjenforent.

Khaled

Khaled reiste fra Syria med sin 17 år gamle sønn. Han forteller om ulevelige forhold på grensen, og at han ble nektet å returnere til Minsk.

Til slutt ble de begge igjen anholdt av grensevaktene, men denne gangen ble han sendt til senteret han nå befinner seg på. Han tror dette var fordi grensevaktene så at han og sønnen var fullstendig utmattet, og at de ønsket å hjelpe.

I hjemlandet var Khaled advokat, men han orket ikke lenger å leve i et land som var så preget av konflikt. Han håper derfor å kunne finne arbeid og et nytt liv for sønnen i EU.

- Kanskje jeg kan jobbe som menneskerettsadvokat?

Mørketall om dødsfall

Samtlige som har opplevd situasjonen i skogene mellom landene, forteller om lignende tilstander. Mangel på mat, vann, og varme klær gjør grensepasseringene både utfordrende og farlige, for mennesker som på ingen måte var forberedt på en slik ferd.

Sist helg kom nyheten om at en syrisk 19-åring hadde druknet i forsøket på å passere grensen. Dette markerte det niende offisielle dødsfallet i skogene. Aktivister tror likevel at tallet er mye høyere.

Varaordføreren i grensebyen Michalowo har til media hevdet at det reelle tallet antageligvis er nærmere 70, og at det er blitt observert døde kropper flytende i elven mellom Polen og Hviterussland. Problemet, forklarte han videre, er at ingen av sidene ønsker å hente ut likene fra vannet.

Aktivistene i Grupo Granica har også hørt gjentatte historier fra migranter og flyktninger som har støtt på døde kropper i skogene.

Aktivistgruppen har siden starten av krisen hjulpet mennesker i nød i skogen. Dette innebærer eksempelvis å bistå med utfylling av asylsøknaden, eller å gi ut mat, vann, medisiner og varme klær.

Likevel har det vært stillere den siste uken, forklarer Anna Alboth i Grupo Granica til Nettavisen.

Hun tror dette er fordi grensesikkerheten nå er enda strengere.

I flere måneder har polske myndigheter daglig meldt om flere hundre forsøk på ulovlige grensepasseringer, og aktivistene har bistått med flere oppdrag hver dag. Mandag 8. november skulle krisen likevel eskaleres, da en ansamling på flere tusen migranter vandret mot grenseovergangen ved Kuznica og Bruzgi. Dette førte til en drastisk økning av grenseforsvaret, som siden da har økt fra 10 000 til 23 000 soldater.

Nettavisen har befunnet seg i grenseområdet fra før eskaleringen, og vi har kunnet observere en tydelig økning i trafikk av militære kjøretøy og politibiler i utrykning. I tillegg har politiet blitt enda mer på vakt, og Nettavisen har fått bilen gjennomsøkt gjentatte ganger – da det er stor tilstedeværelse av smuglere som forsøker å frakte migrantene gjennom Polen.

Lokalbefolkningen har også fått kjenne på at sikkerheten er trappet opp på grensen.

Innbyggerne i området lever nå med sirener og blålys døgnet rundt.

Politiet og militæret kontrollerer trafikken inn til sikkerhetssonen

Flere journalister melder om å ha blitt anholdt av sikkerhetsstyrker.

«Dette er ikke normalt»

Derak bor i Sokolka, som er byen nærmest grenseovergangen hvor brorparten av migrantene og flyktningene er samlet i nå.

- Alt dette er veldig rart. Du ser jo at dette ikke er normalt?

Nettavisen møter ham og familien langs hovedveien i Sokolka. Mens vi prater kjører flere politibiler i full utrykning forbi.

- Slik er det døgnet rundt – politibiler med sirener og blålys, og militære kjøretøy.

Enn så lenge er de mest forvirret, forteller han. Samtidig er de spent på hva som skjer i dagene fremover.

- Vi føler oss trygge nå, men mange snakker om at det kan bli krig. Det er ikke jeg så sikker på.

Det ble kraftig munnhuggeri mellom de to landene etter at situasjonen eskalerte 8. november, og mange begynte da å frykte at konflikten skulle utarte til krig mellom styrkene på grensen.

Hviterussland fordømte styrkeforflytningen til Polen, og mente det var et brudd på den regionale avtalen. I tillegg har NATO vært på banen, og uttalt at de er klare for å støtte Polen.

Hviterussland har på sin side truet med å stenge av gassledningen til EU, og uttalt at de er klare til å svare på enhver aggresjon eller eskalering av situasjonen.

EU har også varslet ytterligere sanksjoner mot Hviterussland.

Med den spente situasjonen på grensa, har det også blitt en økning av voldelige sammenstøt mellom soldater og migranter. Menneskene på hviterussisk side har blant annet kastet stein og andre gjenstander, og polske soldater har brukt tåregass og vannkanoner for å stanse gjennombrudd av piggtrådgjerdet.

Onsdag ble det meldt at flere politimenn på polsk side hadde pådratt seg skader som følge av steinkasting, hvorav én ble lagt inn på sykehus med kraniebrudd.

Frykter flere dødsfall

- Flere mennesker kommer til å dø her, sier Piotr Bystrianin, styreleder i hjelpeorganisasjonen Fundacja Ocalenie.

Nå som grensen er enda mer stengt enn tidligere, og temperaturen i skogen synker, frykter aktivisten at tilværelsen til migrantene og flyktningene vil forverre seg drastisk i dagene og ukene fremover.

Nettavisen møter ham i organisasjonens lager i Sokolka, kun et par hundre meter fra hovedveien hvor vi pratet med Darek. Funacja Ocalenie jobber til daglig med integrering av asylsøkere i Polen, men siden oppstarten av migrantkrisen i august har de jobbet med aktiv bistand til mennesker i nød på grensen.

Lageret er fylt med soveposer, liggeunderlag, varme klær og støvler i alle mulige størrelser – også for barn.

Selv om situasjonen har eskalert på grensen, rister han bare på hodet ved spørsmål om krig.

- Politikerne liker å snakke om krig, da det tar fokuset vekk fra de faktiske problemene. Det eneste viktige å snakke om er at det er flere tusen mennesker fanget mellom to land, sier Bystrianin.

Han mener situasjonen egentlig burde være enkel å håndtere for EU og Polen.

- 3000 migranter er ingenting i forhold til hva vi har sett i årene før. Polen burde slutte å bryte internasjonal lov, og åpne opp for en trygg passering. De færreste vil bli værende i Polen uansett.

Bystrianin mener det eneste riktige er at migrantene får fortsette trygt på reisen de bega seg ut på. Men hvilke andre alternativ har menneskene på grensen?

Umulig oppfordring

Forrige uke besøkte representanter fra IOM (International Organization for Migration) migrantenes teltleir på den hviterussiske siden av grensen. De hadde oppfordret samtlige til å enten søke om asyl i Hviterussland, eller returnere til hjemlandene.

- IOM burde skamme seg for å uttale noe slikt, sier Bystrianin da han hører om oppfordringen.

- Verdens største organisasjon for migranter burde vite at Hviterussland ikke har et fungerende mottaksapparat for flyktninger, og at de som har bedt om asyl oftest havner i fengsel før de blir deportert tilbake til hjemlandet. Hjemlandet er heller ikke et alternativ for mange, da det er dette de har flyktet fra.

Heldigvis har flere aktører kommet på banen med hjelpende tiltak de siste dagene. Blant annet har Irak uttalt at de vil bistå så irakiske migranter kan fly tilbake til hjemlandet.

I tillegg har flere flyselskap også erklært at de skal nekte ombordstigning av passasjerer fra Syria, Irak og Jemen som ønsker å fly til Minsk.

Onsdag denne uken kom det også meldinger om at hviterussiske styrker hadde ført mange av migrantene inn på busser, som så skal ha gått til en lagerbygning hvor de kunne oppholde seg. Andre spekulerer i om bussene skulle frakte dem til et annet sted langs grensene med Polen, Latvia og Litauen.

Det finnes tilsynelatende flere løsninger på den humanitære krisen på grensen, og med flere, mindre tiltak kan det være vi allerede ser en bedring. Likevel kunne situasjonen blitt løst raskt og enkelt, hvis vi skal høre på Piotr Bystrianin.

Polen, som i utgangspunktet sitter med migrantenes skjebne i sin hule hånd, har likevel tro på at krisen vil vare i flere måneder.

– Vi må forberede oss på måneder. Jeg håper det ikke tar år, sa den polske forsvarsministeren Mariusz Blaszczak til polske Radio Jedynka.