YTRE ENEBAKK: – Jeg husker at kona skrek og at dattera mi lå helt stille. Kona mi liker ikke at jeg snakker om det, forteller Arne Tommy.

Nettavisen møter ham hjemme i Ytre Enebakk. Det røde, litt slitte trehuset strekker seg over to etasjer – med én boenhet i 1. etasje og en leilighet i kjelleren.

Huset har vært i familien i generasjoner. Mette Budalen har bodd her siden hun var seks år gammel, og siden 1978 har hun bodd der sammen med sin ektemann Arne Tommy Budalen. Sammen har de fått to døtre, May Britt og Anne Linn.

I fire år bodde datteren May Britt i kjelleren. Siden sommeren 2022 har Arne Tommy og kona Mette oppholdt seg der, mens toppetasjen har stått tom.

Pinsehelgen snudde en kort biltur familiens tilværelse på hodet.

– Plutselig smalt det

May Britt og foreldrene hadde pakket bilen for pinsefeiring på Gol camping, der de hadde tilbrakt flere pinser sammen.

På ettermiddagen fredag 3. juni 2022 nærmet familien seg Garntangen på E16 mot Hønefoss. Bilen skjenet ut i en av de smale svingene, like før den populære veikroa, og endte i grøfta.

Over et halvt år senere ligger fremdeles vrakdeler igjen i søkket bilen etterlot seg.

– Jeg kan ikke huske noe før det smalt, forteller Arne Tommy.

Han satt bak rattet den dagen.

Les også

Politimannens oppfordring til Ole Tom: – Lov meg én ting. Ikke parker bilen

Synet som møtte faren glemmer han aldri: Den livløse datteren, med åpne øyne og blod sildrende fra nese og munn.

Etter kort tid landet et ambulansehelikopter like ved. Politi og øvrige nødetater kom også til. Både Mette og May Britt ble fraktet vekk.

Også Arne Tommy ble fraktet til sykehus, men kom fra ulykken med kun et kutt i pannen og blåmerker på kroppen. Kona knuste brystkassen og brakk nakken.

Datteren deres, 33 år gamle May Britt, overlevde ikke.

Norges farligste

Siden 2013 har det vært ni dødsulykker og minst 34 ulykker med alvorlig skadde på veien som strekker seg fra Skaret og til litt forbi Hønefoss, viser tall Nettavisen har fått innsyn i.

Ingen veistrekninger i Norge har flere.

– Nå vet jeg hva andre som har vært i dødsulykker føler, når de har mistet noen. Jeg har liksom ikke forstått det ordentlig – hva det betyr – før nå, forteller han og forklarer:

– Da jeg hørte om en dødsulykke før, tenkte jeg ikke noe mer over det. Med en gang jeg hører om en dødsulykke på radioen eller på tv nå, får jeg en vond følelse. Da kommer tankene som jeg tidligere aldri har hatt. Jeg har fått et helt annet perspektiv, sier Arne Tommy.

Mistenkt

Etter ulykken fikk Arne Tommy beslaglagt førerkortet. Politiets etterforskning av saken pågår fortsatt, men førerkortet får han tilbake 3. april.

Hos politiet har han fremdeles status som mistenkt etter dødsulykken.

– Hvordan er det å fremdeles, så mange måneder etterpå, ha mistenkt-stempelet?

– Det er helt forjævlig, for å si det pent. Det sliter jeg med, det er grufullt.

Nå håper han politiet snart skal komme med en konklusjon i saken. Potensielt kan Arne Tommy bli dømt for uaktsomt drap.

– Jeg får ikke gjort noe med det. Det høres helt grusomt ut. At jeg skal bli dømt for uaktsomt drap kanskje, fordi jeg har vært uheldig.

Eva Therese Gjerde Arnesen er politiadvokat på saken til Arne Tommy Budalen. Hun opplyser til Nettavisen at saken ikke er ferdig etterforsket ennå.

– Det gjenstår noen etterforskningsskritt før saken er klar for påtaleavgjørelse. Saken har høy prioritet hos politiet, skriver hun i en e-post.

Hun kan ikke gi noe anslag på når saken er ferdig etterforsket.

Opptil et års behandlingstid

Det er ikke alltid politiet sikter eller vurderer sjåfører involvert i dødsulykker som mistenkte, forklarer Henning Ødegaard Johansen, trafikkoordinator i Sør-Øst politidistrikt.

– Det avhenger av sakens fakta, hvor vi må vurdere bevisene før en jurist sier noe om hvorvidt man er mistenkt, siktet eller ingen av delene, sier han.

Ifølge han kan det ta inntil et år før sakene havner i domstolene, som følge av etterforskningen og store mengder dokumentasjon som må gjennomgås.

– Hvis du er mistenkt kan du i verste fall ende opp med å bli dømt for uaktsomt drap, konstaterer trafikkoordinatoren.


Med hverdagen kom sorgen

Dagen etter ulykken ble Arne Tommy skrevet ut fra sykehuset og fikk reise hjem. Mette ble liggende til behandling i flere uker.

I det tomme huset i Enebakk satt Arne Tommy med sorgen og tomrommet datteren hadde etterlatt. Men tid til å sørge ble det ikke.

Han forteller at overlevelsesinstinktet slo inn. Fokuset var å komme gjennom alt som måtte ordnes etter ulykken, med begravelse og pleie av kona.

– Jeg har fått «trøkken» nå. Nå har jeg fått hverdagen i trynet. Etter at alt det praktiske med ulykken har roet seg synes jeg det er tyngre. Jeg får lett sorgen over meg, sier han og forklarer:

– Hvis jeg rydder her hjemme og kommer over noe som tilhørte jentungen, da får jeg en skikkelig støkk.

Sist gang var bare noen dager før Nettavisen treffer han. Faren var i boden da han så en kasse med ting som tilhørte datteren.

– Da datt jeg sammen og fikk et sammenbrudd. Jeg kjenner på skyld og det kommer jeg alltid til å gjøre. Det kommer jeg aldri til å få lagt fra meg, sier Arne Tommy.

Glad for én ting

Fra huset kan ekteparet skimte Mari kirke, som ligger på en bakketopp like i nærheten. Der ligger May Britt begravet.

– Vi har bare gode minner av datteren vår, hun har aldri gjort noe galt mot noen. Hun var så omtenksom, sier Mette.

Midt oppi det tunge sorgen er det én ting Arne Tommy er glad for: at bilen ikke traff noen andre da den skjente over veien.

– Hadde jeg tatt med meg et annet menneske i tillegg, hadde jeg ikke orket å leve, forteller faren.