*Nettavisen* Nyheter.

Etterforsker om terrorsiktede Philip Manshaus hyllet Breivik på Instagram

Drap og terror i Bærum:

 

21-åringen Philip Manshaus er siktet for drap på sin yngre stesøster, og for terrorhandling etter moskéskytingen i Bærum forrige lørdag.  Foto: NTB scanpix / skjermdump (montasje Nettavisen)

- Dersom det er han som har postet et bilde av Breivik, er det med på å styrke bilde av Manshaus som høyreradikalisert, sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby til Nettavisen.

POLITIHUSET GRØNLAND/OSLO (Nettavisen): Onsdag omtalte Nettavisen nyheten om at politiet etterforsker om det er draps- og terrorsiktede Philip Manshaus som er avbildet med skallemaske, våpen og med hakekors to ulike bilder.

21-årigen fra Bærum er siktet for terrorhandling etter moskéskytingen forrige lørdag. I tillegg er han siktet for drap av sin 17 år gamle stesøster, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

Han risikerer 21 års fengsel, og forvaringsdom, men har hele tiden nektet straffskyld. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, og møtte i retten med tydelige blåmerker, hevelser og kloremerker i ansiktet.

Her kan du lese alt om terrorsaken i Bærum.

Undersøker sosiale medier

Nettavisen er kjent med at politiet undersøker en Instagram-konto med samme navn som Philip Manshaus, og med et profilbilde av ham. På kontoen er det også publisert bilde av terroristen Anders Behring Breivik som gjør nazihilsen.

Det er også to andre bilder av Manshaus selv. Disse bildene er de samme som ble lagt ut på en profil på sosiale medier cirka en dag før drapet og terrorhandlingen. Kontoen er nå stengt.

- Det er et sentralt tema for politiet å få verifisert om Instagram-kontoen er hans. Jeg kan ikke gå konkret inn på hvordan vi jobber, sier politiadvokat i Oslo politidistrikt Pål-Fredrik Hjort Kraby til Nettavisen.

- Hvor viktig er informasjonsinnhentingen i sosiale medier for politiet?

- All informasjon i sosiale medier som kan kartlegge hans tankevirksomhet, hvem han ble påvirket av, og hvem han påvirket, er interessant informasjon.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Draps- og terrorsiktede Philip Manshaus. Politiet undersøker om denne Instagram-kontoen tilhører 21-åringen. Foto: Skjermdump

- Hvorfor er det relevant å vite om det er han som hyller Breivik?

- Angrepet i moskeen mener vi er rettet mot muslimer i Norge, og dette går på religion. Dersom det er han som har postet et bilde av Breivik, eller at han har andre slike koblinger, er det med på å styrke bilde av ham som høyreradikalisert. Dette tegner igjen et bilde av ham som gjerningsmann i vår sak, sier Hjort Kraby.

– Kartleggingen har vist at gjerningspersonen har høyreekstreme holdninger. Han har uttrykt holdninger til støtte for Quisling, og har innvandringskritiske holdninger, sa fungerende enhetsleder ved Oslo politidistrikt Rune Skjold søndag.

- Moskéangrep var planlagt

Advokat Unni Fries, som er forsvarer for Manshaus, ønsker ikke å kommentere saken.

Heller ikke Breiviks advokat, Øystein Storrvik, har ønsket å kommentere saken.

En polititeori er også at Manshaus kan ha drept sin stesøster fordi hun ikke var etnisk norsk. Dette bekreftet Hjort Kraby til Nettavisen onsdag. Ifølge Dagbladet skal det være funn på åstedet som understøtter denne teorien.

- Det er en mulighet som holdes åpen, men det er for tidlig for oss å gi svar på nå. Vi registrerer at angrepet i moskeen var rettet mot muslimer, og at hun ikke er muslim, så det er altså et åpent spørsmål ennå.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby.

Manshaus har fortsatt ikke forklart seg for politiet. Dette er en rett han har som siktet i en straffesak. Dødsårsaken er ikke offentliggjort av politiet, men Nettavisen er kjent med at hun skal ha blitt skutt før 21-åringen tok seg inn i moskeen. Nøyaktig dødstidspunkt er heller ikke kjent, men det er et tidsrom på to timer før moskéangrepet som blir undersøkt med tanke på dette.

Overfor Aftenposten bekrefter Hjort Kraby at en av hypotesene politiet jobber ut ifra, er at Ihle-Hansen prøvde å stoppe Manshaus.

– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten til avisen.

Onsdag omtalte Nettavisen også hvilke nettfora Manshaus skal ha innhentet høyreekstrem inspirasjon. Nettsteder som 4chan, Nchan og inntil nylig 8chan er boltreplass for høyreekstreme ytringer og bilder. Dette er skjulte fora som ikke er tilgjengelig for folk flest.

- Dette er plattformer for diskusjon og posting av innhold. 4chan har anslagsvis 22 millioner brukere. Jeg har fulgt et underforum som heter Pol (Politically Incorrect). Det er en samlingsplass for høyreekstreme, særlig nå når 8chan er nede, sa forsker Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitet i Oslo til Nettavisen.

Les også: Personer som «heiet» på Manshaus på nett oppga å være norske

Klikk på bildet for å forstørre.  

Det var 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen som ble drept i Bærum. Foto: Trond Lepperød / Nettavisen

PST fikk Manshaus-tips

Thorleifsson har sett på noe av det innholdet 21-åringen selv skal ha postet i forkant av moskéangrepet.

I én post lagt ut like før klokka 14.00 lørdag, på Pol-forumet, skriver en som angivelig er 21-åringen at tiden er inne for å starte en rasekrig, og det henvises til Brenton Tarrant som en inspirasjonskilde, høyreekstremisten som er siktet for masseskytingen i to moskeer i Christchurch på New Zealand i mars i år.

Men det er ikke bare på skjulte nettforum høyreekstremismen spirer. På flere Facebook-grupper, både åpne og lukkede, uttrykkes muslimhat og hat mot innvandrere generelt.

- Det dukker opp voldsforherligelse også på innvandringskritiske Facebook-grupper. Men dette gjelder også for andre betente saker som ulvesaken, bompengesaken, miljøsaker og barnevernssaker, sier forsker Lars Erik Berntzen ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) til Nettavisen.

- Det som er gjengs er at nynazistiske kretser på nett ser på antimuslimske og antiislamske grupper som et problem og en belastning, fordi de stjeler oppmerksomhet eller at de er raseforrædere fordi de gjerne støtter Israel. Det er hardkokt nazisme som er kjernen til ideologien deres, men så henter de inspirasjon fra subkulturer innen spill, japansk animasjon og skolemassakre og masseskyting.

Klikk på bildet for å forstørre.  

En krimtekniker utenfor huset i Bærum hvor stesøsteren til Philip Manshaus ble drept. Foto: Nina Lorvik (Mediehuset Nettavisen)

Mandag ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mottok tips om Manshaus for vel et år siden. Men det ble karakterisert som «nok så vagt». Tipset ble videresendt til Oslo politidistrikt, men ikke fulgt opp ved for eksempel å ta kontakt med Manshaus.

- PST spurte om vi hadde noe mer utfyllende informasjon. I tillegg har det vært en dialog om tipset og siktede. Vår vurdering var at det ikke var grunnlag for å følge opp tipset ytterligere, sier visepolitimester i Oslo Bjørn Vandvik til Nettavisen.

Han forklarer også hvordan politiet vurderer ulike tips.

- Det går på informasjon som ligger i tipset, om vi har informasjon om ham i våre registre, informasjon om denne personen kan være farlig eller på andre måter må følges opp. Slik informasjon var det ikke i tipset vi mottok. Det gikk blant annet på at han (Manshaus) hadde gitt uttrykk for sterke høyreekstreme holdninger. Med tanke på at det var holdninger, så er jo det noe mange kan ha, uten at de tar loven i egne hender ved å skyte eller på andre måter utgjøre en trussel for samfunnet.

Polititopp: - En sak vi helst skulle unngått

Det er tidligere kommet frem at Manshaus hadde tilgang til våpen på adressen han er folkeregistrert. Det er ennå usikkert om noen av våpnene der var ulovlig registrert, men Vandvik bekrefter at Manshaus selv ikke hadde våpenlisens. Politiet har også tidligere bekreftet at det ble avfyrt flere skudd inne i moskeen. 21-åringen skal ha hatt med seg tohåndsvåpen og minst to pistoler, ifølge TV 2.

- Å sjekke om han står i våpenregisteret er en helt naturlig del av undersøkelsene politiet gjør, men det er ikke noen våpentillatelse på ham, sier Vandvik.

Les også: Politiet vil lære av terroretterforskningen

Klikk på bildet for å forstørre.  

Bjørn Vandvik, visepolitimester i Oslo. Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Han vil ikke slå fast at verken PST eller Oslo-politiet har gjort noen feil.

- Vi ser nå at vi må gå gjennom våre rutiner og se på hvordan vi kan løse slike tilfeller i fremtiden. Dette er jo en sak vi helst skulle unngått. Kanskje det hadde blitt annerledes dersom vi hadde tatt kontakt med ham i fjor, kanskje ikke. Men vi ser at radikalisering både kan skje fort eller gradvis.

- Det er viktig å være åpen om at det er vanskelige vurderinger i disse sakene. Men vi er opptatt av å ha listen så lav som mulig, og er opptatt av å ha en prat for mye enn for lite.

- Men dere kontaktet jo aldri ham?

- Nei, men det er veldig mange vi kontakter og følger opp. Tipset i fjor var en vurdering der og da, basert på vår erfaring og hva tipset gikk på.

- Jeg tror vurderingen der og da stod seg. Og nå er det lett å si at vi burde fulgt opp dette. Det viktige nå er å gå inn i saken og se om vi kan lære noe av den.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag