Mandag skrev Nettavisen at foresatte til ni barn i Oslo kommune blir anmeldt for ikke å ha møtt på skolen første skoledag.
Les også: Anmelder foreldrene til ni barn
- Det er kjempebra at Oslo kommune tar tak i disse ni tilfellene, og gjør noe med dette. Det viser at Høyre og Fremskrittspartiet sammen tar ansvar. Men vi vet at omfanget er mye større, sier Frps Mette Hanekamhaug til Nettavisen.
Hanekamhaug sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Ifølge Human Rights Service (HRS), er mørketallene store:
- I Oslo kommune mangler 1.852 elever.
- På landsbasis mangler 3.877 elever.
HRS har sett på grunnskoleregisteret, som viser andelen barn i norsk skole - inkludert private skoler - og offentlig statistikk over barne- og ungdomsbefolkningen i landet.
- Norske myndigheter har ikke kontroll over hvor barn i grunnskolealder befinner seg. Human Rights Service har sjekket antall barn i alderen 6 – 15 år som er registrert som elever i den norske grunnskolen opp mot befolkningsstatistikken for samme aldersgruppe. Avviket mellom bosattregistrerte barn og barn registrert i grunnskolen, er dramatisk, sier Hege Storhaug i HRS til Nettavisen.
- Total ansvarsfraskrivelse
Hanekamhaug henviser til HRS-rapporten «De glemte barna».
- Jeg tok opp dette med Kristin Halvorsen for et par uker siden. Hvor mange barn er det vi ikke har oversikt over? Hvorfor har vi ikke en nasjonal oversikt?
Hanekamhaug er oppgitt over svaret hun fikk:
- Halvorsen sier det for vanskelig og omfattende og at de ikke vil gjøre noe fordi dette er et lokalt ansvar. Det er total ansvarsfraskrivelse, sier Hanekamhaug.
- Brosjyre hjelper ikke
- Mange av barna har innvandrerbakgrunn - hvor er de? Får de den opplæringen de har krav på, spør hun.
Departementet sier til Nettavisen at de jobber med en brosjyre, som skal ut til alle landets kommuner.
- Ja, et av tiltakene var å utarbeide en informasjonsbrosjyre. Jeg tror ikke det er grunn til at kommunene ikke har gjort noe. De er nok klar over at Opplæringsloven gir alle elever krav og rett på grunnskoleutdanning. Manglende ansvar er problemet!
Hun mener det er forsømmelse fra Halvorsens side å sole seg i glansen av at antallet annmeldelser går ned.
- Hvis antall barn som forsvinner stadig øker, gjelder jo det motsatte. Jeg kjøper ikke argumentet om at dette er for vanskelig. Opplæringsloven skal sikre elevenes arbeidsmiljø, derfor må dette være et nasjonalt ansvar, sier hun opprørt.
- Det haster!
HRS er helt enig i at dette haster:
- Kristin Halvorsen må umiddelbart sørge for at vi får et nasjonalt elevregister, sier Storhaug til Nettavisen.
I tillegg krever hun at hvis man skal gi barn skolegang i utlandet, må skolen forhåndsgodkjennes, slik at skolegangen tilfredsstiller kravene i Opplæringsloven.
- Og - for de elever som skoleres hjemme, må myndighetene kunne ta stikk-kontroller. Det gjelder også for skolebarna i utlandet, sier Storhaug.
- Flest muslimske jenter?
Hun har ingen forståelse for at det er vanskelig å lage et nasjonalt register:
- Det er bare tull. Klart du kan lage det. Da får vi mer info om hvem disse barna er. Er det slik at det er flere jenter med muslimsk bakgrunn enn gutter med muslimsk bakgrunn, som sendes hjem? Hvor mange barn med somalisk bakgrunn er det snakk om? Vi har teorier om det, forklarer hun.
I likhet med Hanekamhaug, mener også Storhaug at Halvorsen fraskriver seg ansvaret:
- Våre tall viser virkeligheten. Norge har ikke kontroll med hvilken opplæring disse barna får. Hvem er omsorgspersoner? Hvor mange av dem går på koranskolen? Hvordan går det med disse barna og deres menneskerettigheter? Jeg fostår ikke at regjeringen kan la dette seile sin egen sjø, sier Storhaug.
- Sendt hjem
Ifølge HRS, har ikke norske myndigheter kontroll på andelen norske barn som er «forsvunnet», hvem barna er, hvor de er, eller hvilken nasjonal bakgrunn de har.
- Vår antagelse er at den store majoriteten av barna har innvandrerbakgrunn og er sendt til familiens opprinnelsesland.
Storhaug mener det er umulig for politikere, statistikere eller akademikere å bortforklare tallene.
- For oss var det ikke minst slående at vårt estimat fra 2004 om at så mange som 4 – 5 000 barn og unge til enhver tid kan befinne seg på opphold i utlandet (typisk foreldrenes opprinnelsesland), umulig kan ha vært overdrevet. Tvert om. For i den nye håndfaste statistikken er ikke barn i alderen 0 – 5 år medregnet, ei heller barn i alderen 16 – 18 år.
- Klart vi har et overordnet ansvar
Nettavisen har vært i kontakt med departementet, som viser til statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV), som viser til at det på nasjonalt nivå skal utarbeides en brosjyre.
- Det er klart det er et overordnet nasjonalt ansvar å føre tilsyn med kommunene. Det er et lovbrudd å ikke møte på skolen, så det er ikke noen tvil om at dette er sterke forpliktelser. Vi trenger veilederen for å sikre gode rutiner i alle kommuner, sa Rugtvedt til Nettavisen i oktober.