EUs energiminister-møte gikk av stabelen i Brussel, og der ble medlemslandene enige om å slutte seg til en plan om frivillig kutt i gassbruken på 15 prosent, fra og med 1. august 2022 til og med 31. mars 2023, står det å lese i en pressemelding. Planen åpner likevel for innføring av bindende sparemål hvis gassmangelen blir akutt.

Luxembourgs energiminister Claude Turmes skriver på Twitter at Ungarn var eneste medlemsland som stemte imot.

Les også: Advarer før toppmøte: – Putin ønsker å ødelegge hverdagslivene til alle europeiske familier

På vei inn til energiministermøtet understreket Tsjekkias visestatsminister Jozef Síkela at det nå er viktig å handle raskt.

– Vinteren kommer, og vi vet ikke hvor kaldt det blir. Men det vi vet med sikkerhet, er at Putin kommer til å fortsette å spille sine skitne spill og misbruke gassforsyningene til å drive med utpressing. Det må vi forberede husholdningene våre og økonomiene våre på, sa Síkela.

– Du kan ikke splitte oss, sa Tysklands økonomiminister Robert Habeck, som et svar til Russlands gasskutt i det siste.

Det ble også nevnt at EU har bestemt seg for å forlenge de økonomiske sanksjonene rettet mot Russland, i ytterligere seks måneder til og med 31. januar 2023.

Kutt i leveransene

EU-vedtaket kommer dagen etter at den russiske energigiganten Gazprom meldte at leveransene av gass til Tyskland igjen vil bli redusert.

Fra og med onsdag vil leveransene gjennom gassrørledningen Nord Stream 1 bli redusert til 20 prosent av full kapasitet. Da stenges nok en turbin som følge av teknisk vedlikehold, ifølge Gazprom.

Ifølge EUs energikommissær Kadri Simson er det nettopp et slikt scenario EU-kommisjonen har advart mot.

Les også: Olje-topp varsler massiv energikrise: - Du kan ikke bytte ut russisk gass med vindturbiner i Nordsjøen når det ikke blåser

– Gårsdagens kunngjøring fra Gazprom understreker nok en gang at vi må være forberedt på muligheten for kutt i forsyningene fra Russland når som helst, sa Simson ved ankomst til energiministermøtet i Brussel.

– Vi vet at det ikke er noen teknisk grunn til å gjøre dette. Det er et politisk motivert skritt, fastholdt hun.

Avhengighet

Russland har de siste årene stått for om lag 40 prosent av gassleveransene til EU. Det har satt EU, og spesielt Tyskland, i en dyp avhengighet av Russland.

Nå anklages russerne for å strupe leveransene for å ramme europeisk økonomi. Samtidig har EU besluttet å kutte importen av russisk olje og kull for å straffe Russland for Ukraina-krigen.

Estlands økonomiminister Riina Sikkut sa foran tirsdagens energiministermøte at EU nå må sende et klart budskap til Russlands president Vladimir Putin om at Europa ikke lar seg utpresse.

– Vi vet at Russland bruker energi som et våpen, og Russland forstår at det blir en vanskelig vinter. Men Europa skal takle dette, sa hun.